Kontrollbegrepet i konsernforhold

Konsern har vært den foretrukne formen å organisere økonomisk aktivitet i siden ca. 1930. Lovverket reflekterer i liten grad denne virkeligheten. Det eksisterer fortsatt ikke et entydig globalt konsernbegrep. Likevel anses et konsern å eksistere i tilfeller hvor et selskap kontrollerer ett eller flere andre selskaper. Kontroll kan enten oppnås ved aksjeerverv eller avtale. Behovet for forutsigbare regler og krav til utarbeidelse av konsoliderte regnskap har ledet til at aksjebeholdning anses som det sentrale grunnlaget for å konstatere konsernstrukturering.

Linn Cecilie Anker-Sørensen

Foto: Privat

Om prosjektet

I en selskapsrettslig kontekst anses gjerne en aksje som et standardisert finansielt instrument hvor aksjonærrettigheter er proporsjonale med den økonomiske risikoen for investoren. Bruk av aksjeklasser anses som et unntak fra et slikt utgangspunkt. Utvikling på finansmarkedene har imidlertid utfordret tanken om at en aksje er et standardisert finansielt instrument. Derivatrevolusjon på 1990-tallet, som er uttrykk for en juridisk revolusjon ved deregulering av finansmarkedene, åpnet opp for at rettigheter og risiko tilknyttet aksjer kunne splittes opp på ulike hender. Tidligere kunne man oppnå det samme med for eksempel utlån av aksjer, mens det ved derivatrevolusjonen åpnet for en praksis hvor utbytte, stemmerett, forslagsrett ect., kan splittes opp til selvstendige finansielle instrumenter. Disse nye dekomponerte aksjene kan både handles over regulerte markedsplasser, men også privat mellom nærstående aktører. Virkningen av å dekomponere kan være at posisjonen man har etter en derivatkontrakt ikke er dekket av lovverket, og at man eksempelvis ikke kan anses som reell rettighetshaver av aksjen.

Finansiell praksis som går ut på å splitte opp rettigheter og risiko forbundet med aksjeerverv leder til spørsmålet om vi i større grad må undersøke kontraktuelle forbindelser mellom selskaper for å konstatere om vi står overfor konsernforbundede selskaper eller ikke. En vurdering av ulike former for finansiell og kontraktuell praksis vil kunne gi oss et bedre bilde av hvordan et konsern kan være strukturert, hvor en begrensning til kvalitativt eller kvantitativt aksjeerverv tidvis bare reflekterer kjernen i konsernstrukturen. Kontrollbegrepet i konsernforhold er blant annet av betydning i en regnskapsrettslig, konkurranserettslig og skatterettslig kontekst.

Doktoravhandlingsprosjektet reiser tre overordnede forskningsspørsmål:

  • Hva kvalifiserer som kontroll i en konsernrettslig sammenheng?
  • På hvilken måte utfordres det tradisjonelle kontrollbegrepet (aksjeerverv) av moderne finansiell praksis?
  • Sikrer de relevante reviderte EU-direktiver og -forordninger på selskaps- og finansmarkedsrettens område tilstrekkelig åpenhet om moderne kontroll-teknikker?

Formålet med avhandlingen er å redefinere kontrollbegrepet for konsernstrukturering.

Mål

Avhandlingen forventes ferdig vår 2019.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Universitetet i Oslo.

 

 

Publisert 15. des. 2016 16:16 - Sist endret 15. des. 2016 16:31