Om prosjektet
Matsvinn er et gjennomgripende og verdensomspennende problem som ofte blir oversett. Matproduksjon krever ressurser som landareal, energi og vann. Når mat blir produsert uten å bli spist, belaster det miljøet unødvendig, og verdifulle ressurser går til spille. I tillegg er det dyrt og CO2-intensivt å distribuere mat, noe som ytterligere skader både økonomien og økosystemet.
Matsvinn innebærer all mat som kastes, brennes eller på en annen måte fjernes fra matforsyningskjeden. Dette gjelder fra innhøsting, slakting, fangst og frem til detaljhandel der maten ikke kommer tilbake inn i kjeden for annen nyttig bruk, som til dyrefôr eller såkorn. For å redusere matsvinnets påvirkning, forsøker man ofte å bruke maten til andre formål. Både i EU og nasjonalt har man innført lover og retningslinjer for å få selskaper til å kutte ned på matsvinnet og hjelpe forbrukere til å gjøre det samme.
Mål
Målet er å undersøke hvor effektive forskjellige tiltak og insentiver er på tvers av Europa, slik at man kan gi bedre råd til lovgivere om hvordan de kan innføre regler og lover som får næringslivet til å redusere matsvinn. Doktorgradsprosjektet planlegges å være ferdig innen august 2026.
