Sensur av ansvarsfraskrivelser og ansvarsbegrensninger i norsk avtale-, kontrakts- og erstatningsrett

Formålet med prosjektet er å analysere hva som skal til for at domstolene helt eller delvis vil tilsidesette en avtalt ansvarsfraskrivelse. Et sentralt spørsmål i denne forbindelse er hva som skal til for at en ansvarsfraskrivelse skal anses «urimelig» etter avtl. § 36.

Illustrasjon: Colourbox.com

Om prosjektet

Ordet «ansvarsfraskrivelse» er et noe upresist uttrykk for forskjellige typer avtalebestemmelser som regulerer konsekvensene av kontraktsbrudd eller erstatningsbetingende atferd for øvrig. Dersom avtalebestemmelsen går ut på at misligholds- eller erstatningsansvaret skal reduseres eller falle bort til tross for at ansvar ellers ville bli pålagt etter bakgrunnsretten, er det vanlig å klassifisere den som en ansvarsfraskrivelse eller ansvarsbegrensning.

Det rettslige utgangspunktet er at partene med hjemmel i den alminnelige avtalekompetansen har fri adgang til å avtale ansvarsfraskrivelser.  Problemstillingen som forskningsprosjektet skal se nærmere på, er hva som skal til for at en ansvarsfraskrivelse kan settes til side – enten på grunn av manglende vedtakelse, (innskrenkende) tolkning og ugyldighet. Avhandlingen vil i hovedsak vil fokusere på ugyldighetsspørsmålet, og da særlig på spørsmålet om avtalefrihetens rammer i lys av generalklausulen i avtl. § 36. Likevel medfører den indre sammenhengen mellom de ulike sensurgrunnlagene at vedtakelses- og tolkningsspørsmålene også må berøres i en viss utstrekning.

En viktig underproblemstilling er om, og eventuelt på hvilken måte, det lar seg oppstille mer faste generelle eller typetilfellebaserte prinsipper om tilsidesettelse av ansvarsfraskrivelser enn den konkrete urimelighetsvurderingen som avtl. § 36 legger opp til.  I den forbindelse er det særlig grunn til å undersøke grunnlaget for, og eventuelt innholdet i, tradisjonelle oppfatninger om tilsidesettelse av ansvarsfraskrivelser på grunnlag av den såkalte «læren om grov egenskyld», at «generelle ansvarsfraskrivelser skal tolkes innskrenkende», det såkalte «Wingullprinsippet», osv.

Analysen vil bestå av en alminnelig og spesiell del. I den alminnelige delen vil det diskuteres hvordan domstolene går og bør gå frem når det tas stilling til spørsmål om tilsidesettelse av ansvarsfraskrivelser uavhengig av kontraktstype og avtaleform. I den spesielle delen behandles det samme spørsmålet innenfor enkelte utvalgte kontraktstyper og avtaleformer. I utgangspunktet vil forskningsprosjektet se nærmere på reglene innenfor næringskjøp, rådgivningskontrakter og standardavtaler med forbruker, men av hensyn til avhandlingens rammer er må nok temaet skjæres til ytterligere etter hvert.

For næringslivets aktører er det av stor betydning å vite hvor langt man kan gå i å fravike bakgrunnsrettens risiko- og ansvarsregler, og hvordan dette eventuelt må gjøres med hensyn til formulering og vedtakelse. I forholdet mellom profesjonelle parter er dette vesentlige spørsmål allerede fra kontraktsforhandlingsstadiet når de ulike risikoer skal identifiseres, reguleres og prises. En forutsetning for adekvat prising av kontraktsregulert risiko er naturligvis at reguleringen vil bli opprettholdt i en eventuell fremtidig tvist for domstolene.

I forbrukertilfellene vil normalt avtalte ansvarsfraskrivelser fremgå av ensidig utarbeidede standardvilkår fra den næringsdrivendes side. Fordi slike standardvilkår som regel ikke er gjenstand for konkrete forhandlinger i forkant av kontraktsinngåelsen, vil spørsmålet om ansvarsfraskrivelsenes gyldighet først oppstå etter kontraktsbruddet er inntrådt eller skaden er skjedd. Behovet for klare regler er minst like viktig på dette området. For de fleste forbrukere sitter det langt inne å gå til søksmål for å hevde sin rett på grunnlag av rettsregler som åpner for en konkret helhetsvurdering, slik avtl. §§ 36, 37 og forbrukeravtaledirektivet (i alle fall tilsynelatende) gjør.

Mål

Avhandlingen forventes ferdig 2025.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Universitetet i Oslo.

Publisert 9. aug. 2021 14:27 - Sist endret 8. sep. 2021 14:02