Siste publikasjoner

• Mahler, Tobias & Haapio, Helena (2026). Legal Informatics, Legal Technology and Legal Design: Stronger Together? I Schweighofer, Erich; Eder, Stefan; Costantini, Federico & Schmautzer, Felix (Red.), Human-Machine Cooperation in Cyberspace / Mensch-Maschine-Kooperation im Cyberspace: Proceedings of the 29th International Legal Informatics Symposium IRIS 2026. Weblaw. ISSN 9783039163236. s. 201–210. doi: https:/iris-conferences.eu/tagungband-iris26-proceedings-iris26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper provides an integrated mapping of legal informatics, legal technology, and legal design as complementary perspectives on the interaction between law, humans, and digital systems. It traces the development of legal informatics, contrasts it with the applied focus of legal technology, and introduces legal design as a human-centred approach concerned with goal-reaching, purpose, action, and outcomes. Rather than treating these perspectives as separate, the paper argues that they are stronger when understood as mutually reinforcing dimensions of how legal solutions can be designed and built to better meet the needs of those they are meant to serve. A potential path toward integrating all three approaches is discussed.

• Asland, John (2026). Modellov om digitale etterlatenskaper. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. ISSN 1503-2965. 24(3), s. 179–191. doi: 10.18261/fab.24.3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Omstøtelse ved redningsaksjoner. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 487–509. doi: 10.18261/lor.65.8.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når et selskap holder på å gå konkurs, kan selskapet ofte begynne å tilgodese enkelte kreditorer i et forsøk på å redde selskapet fra konkurs. Dersom selskapet senere går konkurs, kan slike kreditorbegunstigelser danne grunnlag for kompliserte omstøtelsesvurderinger etter dekningsloven §§ 5-5 og 5-9, særlig i de tilfellene hvor konkursdebitor og betalingsmottakeren hevder at disposisjonen inngikk som et ledd i en redningsaksjon. Artikkelen undersøker om, og eventuelt når, kreditorbegunstigelser som hevdes å inngå i en redningsaksjon, kan stå seg etter ordinærreservasjonen og utilbørlighetsvurderingen i henholdsvis dekningsloven §§ 5-5 og 5-9.

• Arnesen, Lars & Grønningsæter, Andrea Vige (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). Is European Anti-Discrimination Law Fit for Automated Decision-Making? Law: Cause or Effect. III, s. 470–493. Fulltekst i vitenarkiv
• Teoh, King Men (2026). The EU battery regulation: a catalyst for change or a toothless tiger in driving the circular electric vehicle battery value chain? Journal of Energy and Natural Resources Law. ISSN 0264-6811. s. 31–31. doi: 10.1080/02646811.2026.2664535. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The European Union Battery Regulation seeks to govern the entire life cycle of electric vehicle batteries. This article critically examines whether the Regulation functions as a genuine catalyst for change towards circularity in the electric vehicle battery value chain, or whether it risks becoming a toothless tiger. It provides a doctrinal legal analysis of the Battery Regulation, informed by interdisciplinary insights, and examines the Regulation’s core provisions across the electric vehicle battery value chain, including durability, recycled content mandates, carbon footprint declarations, due diligence obligations and end-of-life management. The analysis demonstrates that enforcement fragmentation, together with regulatory lacunae and ambiguities, may undermine the coherence and effectiveness of the Regulation’s substantive framework. These gaps, compounded by geopolitical dependencies embedded in global battery value chains, risk undermining the Regulation’s de facto effectiveness, notwithstanding its de jure ambition to establish a circular electric vehicle battery value chain. This article, therefore, advances targeted legal and policy reforms designed to strengthen compliance, remedy structural lacunae, and enhance the Battery Regulation’s capacity to drive a genuinely circular and sustainable electric vehicle battery value chain.

• Teoh, King Men (2026). The ICERD Divide: Does Ratification Deliver, or Does Non-Ratification Discriminate? International Journal on Minority and Group Rights. ISSN 1385-4879. s. 47–47. doi: 10.1163/15718115-bja10264. Fulltekst i vitenarkiv
• Wold, Vebjørn (2026). Finansavtalelovens regler om betalingssvindel – deres virkeområde og forhold til omkringliggende privatrett. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 61(3), s. 194–234. doi: 10.18261/jv.61.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter anvendelsesområde for de harmoniserte reglene om «ikke godkjente» betalinger i finansavtaleloven og det andre betalingstjenestedirektivet (PSD2), samt om kunder som utsettes for betalingssvindel som følge av nasjonale privatrettslige regler kan holde banken ansvarlig i større utstrekning enn det som følger av den harmoniserte ordningen. Det argumenteres for at anvendelse av de lovfestede ansvarsreglene beror på et harmonisert og autonomt begrep om «samtykke» til betalinger, men at det er et visst rom for bruk av nasjonale erstatningsrettslige regler ved siden av direktivets ansvarsordning.

• Tørresen, Jim; Lindblom, Diana Saplacan; Baselizadeh, Adel; Mahler, Tobias & Bygrave, Lee Andrew (2026). Reducing Robot Vulnerabilities Through Joint Regulatory Assessment and User-Centered Development and Testing. I Weng, Yueh-Hsuan (Red.), Social Robots and Ethical Design. Springer. ISSN 9789819225156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book chapter introduces research examples from a unique collaboration between legal scholars and technology scholars who have together endeavored to make progress in safe and privacy-preserving robot assistant development and deployment. This collaboration has taken place within the “Vulnerability in the Robot Society” (VIROS) research project at the University of Oslo, Norway (VIROS 2025). Institutionally, this is a joint research project between the Norwegian Research Center for Computers and Law (NRCCL) at the Department of Private Law and the Robotics and Intelligent Systems (ROBIN) research group at the Department of Informatics. The project explores challenges regarding digital vulnerabilities that the adoption of robots in human environments poses, particularly as regards privacy, safety, and security, and how these challenges can be met from legal and technical perspectives. We have been particularly interested in exploring assistant and healthcare robots since this domain imposes high demands on the technology to be used. As part of the project, we have analyzed various European Union (EU) regulations that have been introduced in recent years, with a view to assessing their impact in the domain. The TIAGo robot from PAL Robotics has been the main robot platform for technical work and experimental studies in the project. A number of novel methods for robot sensing and control have been implemented. Further, several of them have been assessed through human–robot interaction studies. This chapter introduces the VIROS project and outlines some of our regulatory and technological research. We also highlight several of the conflicting trade-offs seen in the domain of HRI (Torresen et al. 2023).

• Arnesen, Lars (2026). The Meaning of Transparency in EU’s Regulation of AI. Oslo Law Review. 13(1), s. 21–21. doi: 10.18261/olr.13.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines the concept of transparency in the regulation of artificial intelligence in the European Union, with a particular focus on the transparency requirements in the General Data Protection Regulation (GDPR) and the Artificial Intelligence Act (AIA). It further compares the legal concept of transparency in the GDPR and the AIA with transparency applied in the computer science literature. Transparency in law appears as an intuitive but also elusive concept, with no firm legal definition. Personal data shall be processed in a ‘transparent manner in relation to the data subject’ as outlined in GDPR Article 5(1)(a), and, according to AIA Article 13(1), high-risk AI systems shall be designed with ‘an appropriate type and degree’ of transparency. To better understand these and other legal transparency requirements applicable to the regulation of AI, the article offers an analytical framework of three distinct transparency concepts. Appropriate transparency, pursuant to the GDPR and the AIA, may be achieved by a combination of three types of transparency: simplicity, observation and explanation. These three distinct aspects of transparency have different qualities and should not be confused with each other.

• Omland, Lars Petter Halvorsen; Nilsen, Sunniva & Langford, Malcolm (2026). Dommeratferd i digitale svindelsaker. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(5), s. 285–316. doi: https:/www.scup.com/doi/abs/10.18261/lor.65.5.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Elektronisk identitet (eID) har forenklet bankkunders tilgang til finansielle tjenester, og bidratt til betydelige kostnadsbesparelser for bankene. Samtidig har kombinasjonen av eID og digitaliserte banktjenester ledet til økt forekomst av bedrageri. Dette har igjen gitt opphav til sivilrettslige tvister om fordelingen av ansvar for svindeltapet, med et betydelig sprik i utfallet mellom ulike domstoler. I denne artikkelen benyttes kvantitative metoder til å analysere underrettsdommer om fordeling av tapsansvar i eID-svindelsaker. Vi søker å besvare to hovedspørsmål: om underrettenes rettskildemessige tilnærming til fastlagt faktum samsvarer med det som etter vårt syn – og til slutt Høyesteretts – er den riktige ved behandling av rettsspørsmålene, og om domsutfallene alene kan forklares utfra forhold som skal tillegges betydning i tråd med juridisk metode (rettslige faktorer) eller om også forhold som i alminnelighet ikke skal ha betydning (ikke-rettslige faktorer) har forklaringskraft. Hovedfunnene er at underrettene har anvendt flere relevante rettslige faktorer på en måte som samsvarer med vår målestokk for riktig erstatningsrettslig vurdering, men lagt for lite vekt på flere faktorer til BankID-innehaverens gunst. Videre har tvistehyppigheten om ansvar for misbruk av BankID falt betydelig etter Høyesteretts avgjørelse i HR-2020-2021-A Easybank, men flere etterfølgende domsavgjørelser samsvarer ikke med prejudikatet. Når det gjelder ikke-rettslige forhold, finner vi at dommernes kjønn, samt stillingstype (fullmektig, embets/konst. dommer) og domstolens størrelse, har hatt statistisk signifikant betydning for utfall.

• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Formalisme eller pragmatisme i rettsanvendelsen? Formuerettslig prejudikatsutforming under debatt. I Mossberg, Oskar & Schytzer, Jonatan (Red.), Substantialism & funktionalism : Norsk-svenska perspektiv på en klassisk motsättning. Iustus förlag. ISSN 9789177374626. s. 377–402. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Motsättningen mellan substantialism och funktionalism har länge återkommit i rättsvetenskaplig diskussion – ibland som metodfråga, ibland som en mer allmän beskrivning av spänningen mellan begrepp och funktion, form och ändamål, system och konsekvenser. I denna antologi prövas temat genom en rad nya studier från olika delar av den nordiska förmögenhetsrätten. Bidragen undersöker hur sådana motsättningar tar sig uttryck i rättslig argumentation, i rättsliga begrepp och i juridisk metod, samt vad som kan stå på spel när jurister rör sig mellan mer substantiellt begreppsinriktade och mer funktionellt ändamålsorienterade sätt att tänka. Sammantaget ger bidragen en mångsidig belysning av en klassisk rättsteoretisk tematik – sedd mindre som ett problem att en gång för alla lösa, och mer som en spänning som fortsatt kan sätta juridiskt tänkande i rörelse.

• Arnesen, Lars (2026). Comparing the right to information about automated decision-making to the new right to explanation. International Data Privacy Law (IDPL). ISSN 2044-3994. 16(2). doi: 10.1093/idpl/ipag008. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). Applying the Rights-Based and Risk-Based Approaches to Data Protection. European Data Protection Law Review (EDPL). ISSN 2364-2831. 12(1), s. 49–49. doi: 10.21552/edpl/2026/1/6. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Stein (2026). Tvungen lønnsnemnd - en norsk spesialitet. I Mulder, Bernard Johann; Selberg, Niklas & Westregård, Annamaria (Red.), Festskrift till Birgitta Nyström. Juristförlaget i Lund. ISSN 9789154405923. s. 197–216. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjåfjell, Beate & Gullhagen-Revling, Morten Andre (2026). Sustainability and the Company’s Interest in Norwegian Company Law: Tensions Between Company Law and Shareholder Primacy. I Mittwoch, Anne-Christin & Weber, Anne-Marie (Red.), The Interest of the Company – A Driving Concept for Sustainable Business?. Nomos Verlagsgesellschaft mbH & Co. KG. ISSN 9783756031030. s. 305–343. doi: 10.5771/9783748954446. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The board of the company has a duty to promote the interests of the company. The interests of the company, or the ‘company's interest’, as it often is referred to in Continental Europe and the Nordics, is a core company law concept. The concept is crucial to understanding the scope of action for the board and other corporate decision-makers. In this chapter, we analyse the company’s interest based on Norwegian legal sources, and, as Norwegian company law does not operate in a vacuum, we also draw on international and EU law and policy developments. As we show, the company's interest in Norwegian company law is pluralistic and includes sustainability aspects. This gives the board plenty of room for integrating sustainability into corporate governance and decision making. Yet, this room is still under-communicated and often misunderstood. This underlines the importance of this analysis, with revitalised interest in ‘company's interest’ having the potential to be a key company law element in the fundamental transformation of business towards sustainability.

• Sjåfjell, Beate & Mähönen, Jukka Tapio (2026). Reimagining Corporate Purpose for a Safe and Just World. I Bowman, Megan & Mai, Laura (Red.), A Research Agenda for Law, Finance and the Environment. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035313860. s. 169–189. doi: 10.4337/9781035313877.00016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  After decades of a rather instrumental and narrow focus on business, with the dominant view identifying the corporation with its shareholders, we are seeing a reawakening of the debate on corporate purpose. However, the debate remains constrained by the Anglo-American shareholder vs stakeholder dichotomy. In our approach to corporate purpose, we draw on over a decade of multi-jurisdictional comparative corporate law analyses. We posit that companies as ‘creatures of national law’ cannot be understood through an analysis that does not engage with the rich variety of corporate law approaches and corporate law theories. Further, in our research aiming to contribute to sustainability, we undertake interdisciplinary analyses, drawing on legal theory, law and economics, and sustainability science and research. That gives us a basis for reimagining corporate purpose for a safe and just world, in a way that transcends limiting dichotomies and national differences.

Se alle arbeider i NVA

• Asland, John; Scherpe, Jens Martin & Fredwall, Katrine Kjærheim (2026). Family Recognition Beyond Marriage. Ex Tuto Publishing. ISBN 9788742000816. Fulltekst i vitenarkiv
• Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Nergaard, Kristine; Alsos, Kristin; Evju, Stein & Stokke, Torgeir Aarvaag (2026). Det kollektive arbeidslivet : Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør. Gyldendal Forlag. ISBN 9788205608016. 284 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bokken gir en grundig analyse av det kollektive arbeidslivet, med utgangspunkt i tariffavtaler. Gjennom en kombinasjon av samfunnsvitenskapelige og juridiske perspektiver viser boken hvordan tariffavtaler både utvider og begrenser handlingsrommet i arbeidslivet og spiller en sentral samfunnsmessig rolle.

• Graver, Hans Petter (2026). Rettferdighetens helter. Spartacus. ISBN 9788243016934. 101 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi lever i en rettsstat med lover for å sikre at folk ikke skal bli behandlet urettferdig, og vi har dommere som skal passe på at alle, også myndighetene og politikerne, følger loven. Noen ganger er det vanskelig og til og med farlig å verne om rettferdigheten, og det krever stort mot å gjøre det. Heltene i denne boka har gjort nettopp det. I denne boka møter du mennesker som opplever urettferdighet. Du møter Maren, som satt i et kaldt fangehull og ventet på å bli brent som heks i 1700-tallets Nord-Norge. Du møter ni svarte gutter som sloss for livet da dommere og folk flest ville dømme dem til døden for en voldtekt de ikke hadde begått. Du møter de 76 barna fra Guatemala som ble brutalt revet ut av barnehjemmene de bodde i, for å bli kastet ut av USA. Men fortellingene tenner håp om at urettferdighet kan bekjempes: Modige dommere, byråkrater, politikere og vanlige folk har gjennom tidene forsvart loven og sørget for at rettferdigheten vant frem

• Mulder, Bernard Johann; Selberg, Niklas & Westregård, Annamaria (2026). Festskrift till Birgitta Nyström. Juristförlaget i Lund. ISBN 9789154405923. 1046 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Evju, Stein (2026). Övertid för deltidsanställda knäckfråga i Norge. Lag & avtal. ISSN 0349-7143. doi: https:/www.lag-avtal.se/nyheter/oevertid-foer-deltidsanstaellda-knaeckfraga-i-norge/4507029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Efter avgöranden i EU-domstolen har Sverige och Danmark utvecklat system som gör att den som arbetar deltid får övertidsersättning från att denne arbetar över timmarna i sitt kontrakt. Men i Norge står parterna långt ifrån varandra i frågan.

• Mahler, Tobias (2026). Artificial intelligence and robotics as long problems. Fulltekst i vitenarkiv
• Mahler, Tobias (2026). When are Marine Navigation Systems High-risk AI systems Under the AI Act? Fulltekst i vitenarkiv
• Schwemer, Sebastian Felix & Mahler, Tobias (2026). The DSA and the AI ecosystem: search and information retrieval revisited. doi: https:/dsa-observatory.eu/conference-2026/. Fulltekst i vitenarkiv
• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Espen Høiby saksøkt av studenter etter flyskolekonkurs – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høiby var en av eierne i tidligere Pilot Flight Academy i Sandefjord. Han er nå saksøkt av 60 tidligere studenter, men avviser, via sin advokat, å ha gjort noe galt.

• Røsæg, Erik (2026). Readiness of maritime legal infrastructure. Fulltekst i vitenarkiv
• Wold, Vebjørn (2026). Problematisk BankID-dom: HR-2026-1359-A Entercard. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 2026(13). Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Why not the Charter? Sovereignty! Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Bonden får regningen for lovens systemfeil. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Overtid når solen skinner. doi: https:/www.dn.no/innlegg/overtid-nar-solen-skinner/2-1-2036824. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Bare lønn når solen skinner? doi: https:/www.dn.no/innlegg/eu-domstolen/midlertidige-stillinger/overtid/bare-lonn-nar-solen-skinner/2-1-2028670. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). EØS-retten og EUs charter om grunnleggende rettigheter. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(2), s. 79–80. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/lor.65.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Teoh, King Men (2026). Energy Justice and Circularity in the Electric Vehicle Battery Value Chain. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). The law of transparent medical AI. Fulltekst i vitenarkiv
• Asland, John (2026). Særeie og skjevdeling - konvergens, divergens eller begge deler? Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). Hva er høyresidens skeive politikk? doi: https:/www.minerva.no/fri-hoyre-hoyresiden/hva-er-hoyresidens-skeive-politikk/509157. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ola Svenneby er «sterkt uenig» med Foreningen FRI, og vil ha Pride fri fra FRI. Det hadde vært bedre om han hadde forklart hva det konservative alternativet til FRI er.

• Asland, John (2026). Samboeruskifte - noen avklaringer på et uklart rettsområde. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). NBTK-saken: Sensitive helseopplysninger krever samtykke. doi: https:/www.forskersonen.no/forskning-forskningsetikk-helse/det-er-verre-a-vaere-offer-for-uetisk-forskning-enn-a-bli-felt-for-det/2710008?fbclid=IwY2xjawUdvfpwZG9mBWV4dG4DYWVtAjEwAGJyaWQRMVZXa0Nhbm1aVHJFUko0N1lzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEehabsZV9Y3n3U6X6Ox7H-d-GFVF5Twe54CQcRZezLHa3GfB5eVI3M4DIzH0g_aem_3Mnam4GqwpscO-QuWZD9ag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: For det første, er det klare holdepunkter for at NBTK drev med helseforskning, og for det andre, er det uansett krav om samtykke fra pasientene, selv om de kun drev med kvalitetsforbedring.

• Asland, John (2026). Nytt i familie- og arveretten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lovgivning, forarbeider, teori og rettspraksis 2025-2026

• Winther, Lasse (2026). Standard of review in domestic administrative adjudication implementing EU law. Fulltekst i vitenarkiv
• Winther, Lasse (2026). Standard of review when domestic courts apply Union law in review of administrative decisions. Fulltekst i vitenarkiv
• Losnedahl, Trygve G Harlem (2026). NiP 2026-4 Forhåndsavtale om fraskrivelse av stillingsvern for kommunedirektør og oppsigelsesbegrepet i forvaltningsloven § 2 (2) (HR-2026-221-A). Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/publikasjoner/nip/pdf/nip-2026-4-forhandsavtale-om-fraskrivelse-av-stillingsvern-f.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Ørstavik, Inger Berg (2026). Copyright and AI: Rightholder autonomy and human agency in “opting out”. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Development, training, and use of generative artificial (“GenAI”) applications entail new uses of creative expressions, uses that potentially challenge information integrity and author autonomy. Assuming that, at least to some extent, GenAI developers may have access to copyright protected works in EU law under Articles 3 and 4 CDSM Directive, the means for rightholders to autonomously manage their rights, will revolve around the mechanism for reserving against use for text and data mining under Article 4(3) CDSM. The paper discusses whether and how this so-called “opt out” mechanism may enable rightholders to autonomously control the use and integrity of protected content in relation to GenAI, and how personal authors can experience agency in this context. The approach is tied in with personality theory, justifying copyright to protect the expression of the author’s personality, and to provide economic conditions to stimulate creative activity because it is important for human flourishing. While personality theory sees intellectual property rights as economic rights, it implies that author autonomy, understood as the ability to make independent decisions with regards to the work, is an important aspect of the rights. This has a subjective component: Agency, the experience of being able to act and assert such control. The media sector, as being reliant on copyright for its business models, exemplifies how information integrity is an integrated part of author autonomy and an underlying premise for the sector’s role as a guarantor for democratic values. Publishers, news publishers, and media platforms hold rights in collections of works as well as transferred rights in individual works, exemplifying realistic rights management structures as well as the challenges with securing rightholder autonomy, information integrity, and human agency through layers of rights. The paper highlights these perspectives within the framework of Article 4(3) CDSM, pointing to a flexible, yet predictable, system for rights management that relies on collective rights management.

• Ørstavik, Inger Berg (2026). Copyright and AI: Human agency and author autonomy in “opting out”. Fulltekst i vitenarkiv
• Losnedahl, Trygve G Harlem (2026). En av kildene til omfattende varslingsprosesser er deres ubestemthet. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/en-av-kildene-til-omfattende-varslingsprosesser-er-deres-ubestemthet. Fulltekst i vitenarkiv
• Losnedahl, Trygve G Harlem (2026). Varslingssystemet mangler noe helt grunnleggende: «Kravet». Rett24.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Rognstad, Ole-Andreas & Eidsvold-Tøien, Irina (2026). Rettsbeskyttelse mot deep fakes — et forsøk på et helhetlig perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Rognstad, Ole-Andreas (2026). Liability of GAI providers for infringing outputs – some reflections on the German GEMA cases and their impact on Nordic copyright law. Fulltekst i vitenarkiv
• Rognstad, Ole-Andreas (2026). The Mixed Ideological Underpinnings of Copyright Law in the AI Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Rognstad, Ole-Andreas (2026). Proposisjon til endringer i åndsverkloven - noen kommentarer. Fulltekst i vitenarkiv
• Rognstad, Ole-Andreas & Quintais, Joao Pedro (2026). Building public AI – Copyright Harmonization or Fragmentation? Fulltekst i vitenarkiv
• Rognstad, Ole-Andreas (2026). Opphavsrett og grunnleggende rettigheter i EØS. Fulltekst i vitenarkiv
• Bygrave, Lee Andrew (2026). Mapping the Maze of EU Cybersecurity Regulation. Fulltekst i vitenarkiv
• Asland, John; Dethloff, Nina; Kaesling, Katharina; Jonker, Merel & Vitor, Paula Tavora (2026). Decision-Making by Minors in Europe: Their Vulnerability and Autonomy. Fulltekst i vitenarkiv
• Melteig, Elina & Lintvedt, Mona Naomi (2026). Når roboten har øyne, endrer vi adferd. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De fleste oppfører seg litt annerledes sammen med andre. Dette gjelder også når vi vet eller mistenker at vi blir sett, selv av en robot.

• Lintvedt, Mona Naomi; Tangen, Thomas Huh & Sterri, Aksel (2026). Politisk frokost: Medborger i en maskinlærende stat. Fulltekst i vitenarkiv
• Iversen, Astrid; Myklebust, Trude & Andenæs, Mads (2026). Workshop: Fremtidens penger, oppgjør og betalingssystemer". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Workshopen samlet akademikere og praktikere for å belyse utvalgte tekniske, juridiske og politiske problemstillinger knyttet til fremvekst av nye former for penger, digitale betaling- og oppgjørssystemer. Deltagere blant annet fra Norges Bank, Finanstilsynet, Bankenes Sikringsfond, UiO, OsloMet, Universitetet i Innlandet. Key note speaker var prof.Douglas Arner fra University of Hong Kong.

• Furuseth, Hanna Vik (2026). Research Handbook on EEA Internal Market Law. edited by Graham Butler (Cheltenham/Northampton: Edward Elgar Publishing, 2025). Common market law review. ISSN 0165-0750. 63(Issue 3), s. 991–995. doi: 10.54648/cola2026050. Fulltekst i vitenarkiv
• Asland, John (2026). Decision-making and gender-affirming care Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Stein (2026). Høyesterett bör gå emot Efta-domstolen i arbetsrättslig tvist anser Norges regering. EU & arbetsrätt. ISSN 1402-3008. 2026(2), s. 3–3. doi: https:/euocharbetsratt.se/artiklar/hoyesterett-bor-ga-emot-efta-domstolen-i-arbetsrattslig-tvist-anser-norges-regering/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tvist omtalt i EU & arbetsrätt nr. 1 2026, statens anførsel om EØS-avtalens geografiske anvendelsesområde i ankesak.

• Evju, Stein (2026). Övertidstillägg för deltidsanställda svårlöst problem i Norge. EU & arbetsrätt. ISSN 1402-3008. 2026(2), s. 2–2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Status for behandling av problemstillingen pr. juni 2026

• Asland, John (2026). Digital arvsrätt. Fulltekst i vitenarkiv
• Asland, John (2026). Assisterad befruktning - Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Redegjørele for lovgivning og underliggende vurderinger av assistert befruktning i Norge

• Lintvedt, Mona Naomi (2026). Personvern ved bruk av KI. Fulltekst i vitenarkiv
• Lintvedt, Mona Naomi (2026). Personvern ved deling av data. Fulltekst i vitenarkiv
• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Ajourføringsforedraget - Det årlige konkursrettskurset. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjønberg, Alexander S. (2026). Lectures on fundamental labour rights. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This lecture series examined the legal framework governing fundamental collective labour rights in Europe and international law. The course explored the interaction between national labour law, European legal orders, and international human rights instruments, with particular emphasis on freedom of association, collective bargaining, and collective action. Topics included the institutional structure of EU and EEA law, the protection of trade union rights under international and regional legal instruments, and the regulation of strikes, lockouts, and other forms of industrial action. Special attention was given to the relationship between collective labour rights and competing interests, including economic freedoms and state regulatory authority. Through a combination of doctrinal lectures, seminar discussions, and case-based learning, the course provided students with both a theoretical understanding of collective labour rights and practical experience in analysing complex legal conflicts.

• Skjønberg, Alexander S. (2026). The Right to Strike before the International Court of Justice. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjønberg, Alexander S. (2026). Varsleren som ble advart. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/skjult-lydopptak-viser-hvordan-gro-ble-mott-da-hun-varslet-mot-finnmarkssykehuset-1.17667844. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Stein (2026). Tariffavtaler som rettslig fenomen, Det kollektive arbeidslivet : Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør. Gyldendal Forlag. ISSN 9788205608016. s. 129–190. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bokken gir en grundig analyse av det kollektive arbeidslivet, med utgangspunkt i tariffavtaler. Gjennom en kombinasjon av samfunnsvitenskapelige og juridiske perspektiver viser boken hvordan tariffavtaler både utvider og begrenser handlingsrommet i arbeidslivet og spiller en sentral samfunnsmessig rolle.

• Asland, John (2026). Spør Ekko om arv. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Stein (2026). Carers' leave and collective agreements. Fulltekst i vitenarkiv
• Bø, Øyvind (2026). Lawful residence as a condition for access to social security benefits. Fulltekst i vitenarkiv
• Furuseth, Hanna Vik (2026). NiP 2026-7 EFTA-domstolens dom i sak E-6/25 Saga Subsea – rådgivende uttalelse om EØS-avtalens geografiske virkeområde og vikarbyrådirektivets betydning for sjøfolk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommentar til EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-6/25 Saga Subsea

• Lintvedt, Mona Naomi (2026). Disrupting privacy: Our not-so-private lives with robots. doi: https:/youtu.be/RX8okOAoRHQ. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Robots have long captured our imagination, and many real-world designs borrow from popular culture. While they were originally intended to perform dull, dangerous and dirty tasks, most non-industrial robots today are made to be companions — acting more like friends than tools. Social robots can become part of our private and intimate lives, affecting our physical and psychological well-being and challenging our right to privacy. That close human–robot interaction creates privacy risks that go beyond data privacy. Privacy is more than control over data; it also covers autonomy, personal development, the ability to establish relationships and the right to be left alone. Whether intentional or not, robots can deceive, manipulate or foster emotional attachment in their interactions with people. In this talk, Naomi will give some examples on how social robots can intrude on our privacy and suggest ways to reduce the risk.

• Lintvedt, Mona Naomi (2026). Does regulating AI also regulate robots? What AI law misses about embodiment. Fulltekst i vitenarkiv
• Lintvedt, Mona Naomi (2026). EUs KI-forordning og arbeidslivet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  EUs KI-forordning peker ut bruk av KI i arbeidslivet som et område som krever særskilt regulering. Dette er begrunnet i at det foreligger høy risiko for at KI brukes på en måte som påvirker adgangen til arbeidsmarkedet, fører til diskriminering og forsterker det skjeve maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Enkelte typer KI er derfor forbudt eller klassifisert som høyrisiko KI.

• Stokke, Sander (2026). EFTA-landenes spesielle forhold («special relationship») med EU. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  EU-domstolen beskriver Norge og Islands forhold til EU som et «special relationship». Med henvisning til dette forholdet, tolker EU-domstolen Norge og Islands avtaler med EU annerledes enn tilsvarende bestemmelser i avtaler med andre nabostater. Som EU-domstolen uttrykker i Alchaster, Storbritannias forhold til EU er ikke «as special as» Norge sitt. EU-domstolen avslår normalt å tolke bestemmelser i avtaler med nabostater likt som i EU-retten. I EØS-retten er vi godt kjent med homogenitetsprinsippets betydning for tolkningen av like bestemmelser i EU- og EØS-retten. I sakene hvor EU-domstolen viser til «special relationship» oppnår EU-domstolen homogenitet i forholdet til Norge og Island også utover EØS-avtalen. Ved Norge og Islands parallellavtaler til EU-rett innenfor området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, innebærer dette bruk av prinsippet om gjensidig tillit, som normalt karakteriserer forholdet mellom EUs medlemsstater. Presentasjonen vil handle om hva som er grunnlaget for dette forholdet, hvilken rettslig betydning det har, og hvorfor Norge og Islands forhold til EU er mer spesielt enn andre nabostaters.

• Schartum, Dag Wiese & Varberg, Astrid (2026). Digital søknad om norsk statsborgerskap En studie av UDIs digitale søknadsrutine i lys av statsborgerloven kapittel 3. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Inngrep i deltidsansattes rett til likebehandling og reell likelønn. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-inngrep-i-deltidsansattes-rett-til-likebehandling.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Deltid som diskrimineringsgrunnlag. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-deltid-som-selvstendig-diskrimineringsgrunnlag-publ.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Evju, Stein (2026). Lønnsnemnd i kvantitative termer : En empirisk studie. Arbeidsrettsgruppen, Institutt for privatrett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/grupper/arbeidsrett/publikasjoner/notatserien/. Fulltekst i vitenarkiv
• Lintvedt, Mona Naomi & Alemseged, Heven Yosief (2026). Hovedtittel: Organisering av maskinlæringsbasert verdsettelse i offentlig sektor Undertittel: En casestudie av Skatteetatens fritidsboligprosjekt. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Samson, Esayas Yoseph & Ema, Mikolas (2026). The European Health Data Space (EHDS): What role do the Secure Processing Environments (SPEs) play within the EHDS, and to what extent can they act as safeguards for the secondary use of electronic health data? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Schartum, Dag Wiese & Melby, Anna Hammer (2026). Informasjonsforvaltning i offentlig sektor. En undersøkelse av informasjonsforvaltning i Tolletaten. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven omhandler informasjonsforvaltning i offentlig sektor. Først ble det lagt en Norsk forvaltningspolitisk bakteppe for å forstå hvor arbeidet med forvaltning av data og informasjon kommer fra. Videre ble det lagt et teorigrunnlag for å forstå hva informasjonsforvaltning er. Forvaltning av informasjon og data er blitt gjort og arbeidet med i lang tid. Dette er arbeid som kan gi store gevinster i virksomheter, blant annet i form av effektiviserte arbeidsprosesser, bedre informasjonssikkerhet og bedre beslutningsgrunnlag. Ved bruk av dokumentstudier og semistrukturerte intervju vil oppgaven fremheve Tolletatens styrende føringer for informasjonsforvaltning. Deretter vil et system i Tolletaten benyttes som case for å undersøke hvordan de styrende føringene samsvarer med et system i etaten. Det ble trukket frem syv styrende føringer for informasjonsforvaltning i Tolletaten. Disse er grunnlaget for undersøkelsen av informasjonsforvaltning i caset.

• Schartum, Dag WIese & Vassal, Henrik Vincent (2026). Demokratisk kontroll av hemmelige KI-systemer. En utforskende oppgave om EOS-utvalgets kontroll av PSTs datasystemer, og utfordringer med kontroll av kunstig intelligens. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2027-05-15

• Schartum, Dag Wiese & Eek, Camilla (2026). Begrepsfastsetting. Teknikker og utfordringer når begreper skal programmeres inn i et rettslig beslutningssystem. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nancy, Yue Liu, & Francesco, Ramozzi, (2026). ‘Reseeding the Commons’ under the European Health Data Space Regulation: An Analysis of the Collective and Allocative Value of the Framework for Secondary Use. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2027-02-16

• Alexander, Kunze, Robin & Lena, Roohimanesh, (2026). From Hobby to Work: Regulating Kidfluencers under EU and Dutch Child Labour Laws. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Schartum, Dag Wiese & Bolstad, Sara (2026). Produktorganisering i offentlig forvaltning. En studie av den produktorienterte utviklingen av Folkeregisteret. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars Andre Strøm & Sande, Ingrid (2026). GDPR constraints on processing cognitive ability and psychometric test results in employee recruitment. How do Articles 6, 9, and 22 GDPR constrain the collection and use of cognitive ability and psychometric test results in recruitment, and under what conditions, if any, can such processing be carried out lawfully? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Schartum, Dag Wiese & Bergersen, Ragna Hovdegard (2026). Generativ KI som digital veiledning i offentlig sektor. En casestudie av Skatteetatens chatbot. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars Andre Strøm & Copur, Sahra Ergin (2026). Regulating Profiling in Recommender Systems. Non-profiling Recommender System Option under the DSA Article 38 and User Rights under the GDPR Articles 21 and 22. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Liu, Nancy Yue & Francis, Kyle C. (2026). The regulatory and technical approach taken in the European Union Artificial Intelligence Act towards transparency and accountability, highlighting tensions and biases. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hirsimäki, Jouni & Hirsimäki, Antti (2026). Direct and Indirect Processing of Sensitive Data in Predictive Risk Assessment Tools: Legal Visibility and Regulatory Gaps in EU Law. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• McGillivray, Kevin; Årnes, André & Lundeker, Cecilie Olsen (2026). Balancing Sovereign Cloud with Digital Resilience How Can the Adoption of a Sovereign Cloud be an Effective Solution for Operationalisation of Norway’s Digital Resilience? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Tobias, Mahler, & Inkeri, Usvasalo, (2026). The intersection of the EU’s AI Act and AI systems used in migration. The application of articles 9, 13 and 15 of the AI Act to AI systems used in migration, asylum and border control management. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Schmidt, Rebecca & Greta, Pietraszuk, (2026). Between Prohibition and Protection: Emotion Recognition Systems in Workplace under GDPR and AI Act. Implications of lawfulness principle for personal data processing by emotion recognition systems in the workplace. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines the admissibility and potential purposes for which Emotion Recognition Systems (ERS) might be deployed by employers within the constraints of the GDPR and EU Artificial Intelligence Act, taking into account that the latter broadly prohibits such technologies in workplace, except where they serve medical or safety objectives. Adopting a data protection perspective, the discussion explores the nature of "emotion data" as personal data, and which legal grounds for personal data processing could theoretically apply under the GDPR. Drawing on debates about the risks and benefits posed by these systems, the paper reveals both legal and practical controversies surrounding emotion recognition in the workplace and offers insight into how these tensions may influence the interpretation and enforcement of the AI Act and GDPR in tandem.

Se alle arbeider i NVA