Torkell Sætervadet

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2026). Har Høyesteretts avgjørelser selvstendig EØS-rettslig betydning? Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 61(1-2), p. 86–86. doi: 10.18261/jv.61.1-2.4. Full text in Research Archive Show summary

  I juridisk litteratur synes noen forfattere å antyde at Høyesteretts tolkninger av EØS-avtalen kan ha betydning utover argumentenes overbevisningskraft i en folkerettslig kontekst. Denne artikkelen undersøker om et samlet rettskildebilde, herunder EØS-avtalen artikkel 106 om utveksling av dommer mellom domstolene, taler for det samme. Undersøkelsen viser at Høyesteretts tolkninger av EØS-avtalen ikke har selvstendig EØS-rettslig betydning på folkerettslig plan. Følgelig er verken Islands Høyesterett, ESA eller EFTA-domstolen forpliktet til å ta Norges Høyesteretts tolkninger av EØS-avtalen i betraktning. Dette gjelder både for det indre markeds felles regler og for såkalte EØS-spesifikke spørsmål. En avgjørelse fra Høyesterett kan imidlertid inngå i rettslig dialog og indirekte få betydning som følge av argumentenes overbevisningskraft. Dessuten kan nasjonal rettspraksis tjene til å identifisere felles rettsoppfatninger blant EØS-statene og i så fall indirekte påvirke tolkningen av EØS-avtalen.

• Sætervadet, Torkell (2026). Praktiseres luftfartslovens nasjonalitetskrav EØS-konformt? MarIus. ISSN 0332-7868. 2026(594), p. 6–37. Full text in Research Archive Show summary

  Luftfartsloven stiller krav til luftfartøyers nasjonalitet for adgang til luftfart i Norge. Denne artikkelen undersøker om nasjonalitetskravet praktiseres på en måte som er forenlig med reglene om diskriminerings- og restriksjonsforbud i EØS-avtalens hoveddel og med EU-rettslig luftfartslovgivning innlemmet i EØS-avtalens vedlegg. Oppmerksomheten er rettet mot kommersiell luftfart omfattet av forordning (EF) nr. 1008/2008 (lufttransportforordningen). Rettsakten er gjennomført i den norske lufttransportforskriften med supplerende særbestemmelser, som blant annet begrenser hvor lenge et norsk luftfartsselskap kan leie inn et luftfartøy registrert i en annen EØS-stat. Begrensningen kan gi konkurransemessige skjevheter og hindre fri bevegelighet av tjenester. Studien avdekker holdepunkter for at den norske forskriften etter sin ordlyd er uforenlig med lufttransportforordningen. Videre indikerer undersøkelsen at forvaltningen ikke har gitt EØS-retten tilstrekkelig gjennomslag i praksis.

• Sætervadet, Torkell (2025). Utledes EØS-statenes plikter av EU-lovgivning eller av traktatreglene om likebehandling og fri bevegelighet? Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(4), p. 387–454. doi: 10.18261/tfr.138.4.1. Full text in Research Archive Show summary

  Trygdeskandalen avdekket at verken forvaltningen eller domstolene bestandig treffer i vurderingen av hvilke EØS-rettslige plikter staten er underlagt. Feil har oppstått fordi den EØS-rettslige prøvingen av nasjonalt regelverk har skjedd på ukorrekt eller utilstrekkelig grunnlag. STX-sakskomplekset og hyttekarantenesaken viser at liknende feil kan oppstå på andre rettsområder. Denne artikkelen undersøker om statenes plikter i relasjon til et bestemt rettsspørsmål følger av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i EØS-avtalens hoveddel, EØS-innlemmet EU-lovgivning, eller begge deler. Artikkelen behandler også den parallelle problemstillingen om EU-statenes plikter tilsvarende følger av primærrett, sekundærrett eller begge deler. Undersøkelsen tar utgangspunkt i homogenitetsmålsettingen i EØS og de EU-rettslige prinsippene om kompetansefortrengning og EU-rettens forrang. Betydningen av valgt reguleringsteknikk, herunder reguleringens dybde og bredde, blir særlig analysert. Endelig undersøkes om det har betydning for rettsgrunnlagenes anvendelighet at nasjonal rett i randsonen av sekundærrettens virkeområde kan hindre sekundærrettens fulle og effektive virkning.

• Fjordbo, Gullik-André & Sætervadet, Torkell (2025). Har avgjørelser fra Høyesteretts ankeutvalg prejudikatsvirkning? Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 60(2), p. 49–86. doi: 10.18261/jv.60.2.3. Full text in Research Archive Show summary

  Flere høyesterettsdommere har i juridisk teori hevdet at begrunnede ankenektelser fra Høyesteretts ankeutvalg er «miniprejudikater». Dommerne hevder at også ankeutvalgets dommer og begrunnede kjennelser og beslutninger har prejudikatsvirkning. Denne artikkelen undersøker om påstandene har forankring i et samlet rettskildebilde. Undersøkelsen viser at prejudikatsvirkning forutsetter at Høyesterett har behandlet saken i avdeling, storkammer eller plenum. Særlig taler Grunnlovens minimumskrav om fem dommere i Høyesterett, lovgivers vedtak og forutsetninger, så vel som sentrale utredningshensyn mot eksistensen av «miniprejudikater». Endelig gir heller ikke Høyesteretts egen praksis entydig støtte for at ankeutvalgets avgjørelser har prejudikatsverdi.

• Sætervadet, Torkell (2025). Tolkning av EU-lovgivning når ordlyden i språkversjonene spriker– illustrert med en straffesak for Norges Høyesterett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(1), p. 3–67. doi: 10.18261/tfr.138.1.1. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen undersøker EU-domstolens metode ved tolkning av sekundærrett når ordlyden i ulike språkversjoner gir uttrykk for divergerende meningsinnhold. Undersøkelsen viser at en bestemmelse ikke kan vurderes isolert i en av språkversjonene dersom det er tvil om tolkningen av den. Ved å ta i betraktning alle språkversjoner vil noen tolkningsalternativer kunne elimineres. I mange saker uttaler EU-domstolen at tolkningen må skje i lys av formålet og systemet som bestemmelsen inngår i. I tillegg følger EU-domstolen andre og supplerende tolkningsmønstre. Ikke sjelden velger domstolen en tolkning som er forenlig med språkversjoner med klar og utvetydig ordlyd, særlig hvis tolkningen lar seg forene med ordlyden i øvrige språkversjoner. Når domstolen framhever klar ordlyd, uttaler den tidvis at ordlyden gir det beste uttrykk for lovgivers intensjon. Videre samsvarer resultatet som kan utledes avklar ordlyd, ofte med tolkningen som flertallet av språkversjoner gir uttrykkfor. Endelig vektlegger domstolen generelle EU-rettslige prinsipper, herunder kompetansetildelingsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og prinsippetom traktatkonform tolkning. I lys av rettssikkerhetsprinsippet er en utlegning utenfor rammen av ordlyden i visse språkversjoner bare mulig dersom det foreligger tvingende fortolkningsholdepunkter. Når EU-retten krever at regelbrudd straffes, vil det strafferettslige legalitetsprinsippet stå i veien for en tolkning som står i direkte motstrid til klar ordlyd i en eller flere språkversjoner.

• Sætervadet, Torkell (2025). Utviklingen av en generell rett til fri bevegelighet for personer i det indre marked og betydningen for EØS-retten. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 51(1), p. 1–43. doi: 10.18261/kj.51.1.1. Full text in Research Archive Show summary

  Unionsborgerskapet i EU-retten gjenfinnes ikke i EØS-avtalen. Norske myndigheter har tatt til orde for at retten til fri bevegelighet for EØS/EFTA-borgere i det indre marked derfor er mindre omfattende enn den er for EU-borgere. EFTA-domstolen har likevel kommet til at EØS-avtalen inneholder en generell rett til fri bevegelighet for personer. Noen forfattere gir uttrykk for at domstolen med dette har skapt ny rett. Denne artikkelen undersøker spørsmålet i rettshistorisk perspektiv. Undersøkelsen viser at ideen om et EF-borgerskap langt på vei var realisert allerede før signeringen av Maastricht-traktaten og EØS-avtalen ved at gjennomføringen av prinsippet om rett til fri bevegelighet for personer i det indre marked antok en generell karakter. Dette taler for at EFTA-domstolens konklusjon var påregnelig.

• Sætervadet, Torkell (2024). EØS-rettslige skranker for nasjonalt regelverk om dagpengemottakeres tilgjengelighet for arbeidsformidlingen. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 63(9), p. 603–629. doi: 10.18261/lor.63.9.4. Full text in Research Archive Show summary

  Folketrygdlovens utgangspunkt er at arbeidsledige må oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsledighetstrygd. I saker om langvarige utenlandsopphold har EFTA-domstolen og Høyesterett slått fast at oppholdskravet er forenlig med EØS-avtalen, selv om adgangen til å motta tjenester i andre EØS-stater begrenses. EFTAs overvåkningsorgan har likevel besluttet å anlegge sak mot Island på grunn av tilgjengelighetskriterier som hindrer tjenestefrihet ved kortvarige utenlandsopphold. Denne artikkelen viser at nasjonale tilgjengelighetskriterier som hovedregel må prøves mot EØS-avtalens regler om tjenestefrihet. Analysen taler for at dette også gjelder oppholdskrav som hindrer kortvarige utenlandsopphold. En undersøkelse av tysk rett belyser regulatoriske alternativer og demonstrerer at tilgjengelighetskriterier kan utformes funksjonelt, noe som bedre kan ivareta tilgjengelighet og tjenestefrihet enn territorielle vilkår.

• Sætervadet, Torkell (2024). Eiendomsrett og allmenn ferdselsrett i luftrommet. Tidsskrift for eiendomsrett. ISSN 1504-3495. 19(1–2), p. 1–23. doi: 10.18261/tfei.19.1-2.1. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen behandler spørsmålet om hvilke unntak som gjelder fra hovedregelen om at overflyging av eiendom kan skje uten grunneierens samtykke. I HR-2022-993-A (Voss Gondol) konstaterte Høyesterett at eiendomsrett til grunnen ikke bare omfatter en rett til å utnytte luftrommet over, men også adgang til å nekte tiltak og aktivitet i luftrommet. Høyesterett avklarte ikke i hvilken utstrekning grunneiere kan motsette seg lavtflyging. En rettsdogmatisk analyse av spørsmålet viser at det i utgangspunktet gjelder en allmenn ferdselsrett i luftrommet, men at grunneieren etter omstendighetene kan ha en avvergelsesrett vis-à-vis trafikk i lave høyder, herunder dronetrafikk, dersom den representerer en klar ulempe eller fare som undergraver eiendomsrettens formål.

• Fjordbo, Gullik-André & Sætervadet, Torkell (2024). Prejudikatsvirkningen av Høyesteretts traktattolkninger. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 59(4-5), p. 289–328. doi: 10.18261/jv.59.4.3. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen undersøker den internrettslige prejudikatsvirkningen av Høyesteretts traktattolkninger. Undersøkelsen tilsier at Høyesteretts tolkninger av traktater må tas i betraktning som mulig prejudikat i andre liknende saker. Rettskildene taler for at terskelen for å fravike prejudikater er lavere når Høyesterett har tolket traktater enn når domstolen har tolket tradisjonelle norske rettskilder. Dette understreker etter vårt syn behovet for at rettsanvendere foretar selvstendige analyser av folkerettslige kilder for å vurdere om et prejudikat må fravikes.

• Sætervadet, Torkell; Bruzelius, Karin; Eriksen, Christoffer Conrad; Løvlie, Anders; Skretting, Nils Gunnar & Tuseth, Bård (2023). Sanksjoner, flyforbud og droner. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 62, p. 7–36. doi: 10.18261/lor.62.1.3. Full text in Research Archive Show summary

  EU har vedtatt sanksjoner om flyforbud som reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina. Norske myndigheter har vedtatt tilsvarende flyforbud, først med hjemmel i luftfartsloven, deretter med hjemmel i sanksjonsloven. I kjennelse 28. oktober 2022 i en fengslingssak har Høyesteretts ankeutvalg antatt at et forbud mot å fly «ikke-russiskregistrerte luftfartøyer» omfatter mindre droner. En analyse av sanksjonsbestemmelsen i et EU-rettslig og luftrettslig perspektiv tilsier at ankeutvalgets rettsforståelse er uriktig. En internrettslig analyse av forbudet med et strafferettslig perspektiv tilsier det samme.

• Sætervadet, Torkell (2022). Hvilket handlingsrom har luftfartsforvaltningen til å etablere områder i luftrommet hvor bemannet luftfart er begrenset eller forbudt? Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 48(3), p. 213–245. doi: 10.18261/kj.48.3.2. Full text in Research Archive Show summary

  Både i og utenfor krisetilfeller vedtas flyforbud og ferdselsbegrensninger i norsk luftrom. Sanksjonene mot russiske personer i form av flyforbud i hele landet er et eksempel. Normalt treffes slike vedtak av luftfartsforvaltningen. I denne artikkelen analyseres forvaltningens handlingsrom til å vedta flyforbud og ferdselsbegrensninger for bemannet luftfart på grunnlag av luftfartsloven §§ 2-3, 9-1 og 9-1 a. Betydningen av Chicago-konvensjonen artikkel 9 blir særlig belyst. Forfatteren konkluderer med at forvaltningens praksis tidvis overskrider forskriftsfullmaktene. Praktiseringen av loven bør derfor legges om. Luftfartsloven §§ 2-3, 9-1 og 9-1 a bør etter forfatterens syn revideres, slik at det uttrykkelig framkommer at vedtak ikke kan treffes i strid med Chicago-konvensjonen artikkel 9.

• Sætervadet, Torkell (2022). Can ‘Traffic Rights’ for Non-commercial Air Operators Be Derived from EU Law? Air & Space Law. ISSN 0927-3379. 47(3), p. 289–314. doi: 10.54648/aila2022016. Full text in Research Archive Show summary

  The European Union’s liberalization of the aviation market provided commercial EU air carriers with free access to intra-Community routes. For non-commercial air operators, the Chicago Convention already provided for certain international ‘traffic rights’. Moreover, the introduction of common rules for civil aviation has brought EU-wide harmonization to the non-commercial sector. Despite this, EU operators of non-commercial flights experience restrictions in certain territories. Some EU Member States accept free circulation of harmonized aircraft; others require registration in the state where the operator is based. This article aims to assess whether ‘traffic rights’ for non-commercial air operators can be derived from EU’s harmonized civil aviation rules or other EU law. I conclude that aircraft subject to EU harmonization of technical requirements and administrative procedures related to air operations can circulate freely intra EU, regardless of where the EU operator is based, provided that the aircraft is registered in an EU Member State. The extent of such ‘traffic rights’ for aircraft registered in third countries, i.e., in states other than Member States of the EU or the European Free Trade Association, is less clear. EU harmonization of technical requirements and administrative procedures related to air operations also sought to address third country aircraft based in Member States. However, EU regulation on airworthiness of such aircraft is supplemented by airworthiness rules laid down by the State of registry, and it may be that the level of harmonization within this area must be considered partial. If so, EU Member States might be able to impose national requirements within the limits of Articles 5(1) and 31 of the Chicago Convention, provided that these requirements are compatible with fundamental freedoms of EU law. traffic rights, non-commercial aviation, non-traffic purposes, Chicago Convention, EU law

View all works in NVA

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2026). Førdefjorden: Lojalitetsplikten i EØS er vanskelig å forene med norske regler om ugyldighet – Lojalitetsplikten knesatt i EØS-avtalen artikkel 3 er vanskelig å forene med at norske regler om rettskraft- og ugyldighetsvirkninger utnyttes som en midlertidig «gråsone», hvor virksomhet i strid med vanndirektivet fortsetter. doi: https:/rett24.no/articles/fordefjorden-lojalitetsplikten-i-eos-er-vanskelig-a-forene-med-norske-regler-om-ugyldighet. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell & Sritharan, Ajitha (2026). Handlingsrommet for å regulere flyktningers bosted kan være overvurdert. doi: https:/rett24.no/articles/handlingsrommet-for-a-regulere-flyktningers-bosted-kan-vaere-overvurdert. Full text in Research Archive Show summary

  Friheten til å stramme inn reguleringen av såkalt «uønsket sekundærflytting» kan være mindre enn regjeringens utredning ved første øyekast kan tyde på.

• Sætervadet, Torkell (2026). EU-lovgivning eller traktatregler om diskriminerings- og restriksjonsforbud? doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/prosjekter/eurnor/arrangementer/2026/eurnor-frokost-25.03.26.html. Full text in Research Archive Show summary

  Trygdeskandalen illustrerer at de lærde ofte strides om hvorvidt et bestemt rettsspørsmål må finne sin løsning i EU-forordninger og -direktiver eller i reglene om likebehandling og fri bevegelighet i EØS-avtalens hoveddel. Finnes det måter å analysere problemstillingen på som reduserer graden av tvil? Stipendiat Torkell Sætervadet har nylig publisert en artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap som undersøker om statenes plikter i relasjon til et bestemt rettsspørsmål følger av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i EØS-avtalens hoveddel, EØS-innlemmet EU-lovgivning, eller begge deler. I denne fagfrokosten presenterer han hovedfunnene i artikkelen. Undersøkelsen tar utgangspunkt i homogenitetsmålsettingen i EØS og de EU-rettslige prinsippene om kompetansefortrengning og EU-rettens forrang. Betydningen av valgt reguleringsteknikk – eksempelvis harmoniseringsvariant – blir særlig analysert.

• Sætervadet, Torkell (2026). EØS-rettslig metode, språkversjoner og helikopterlanding på hustak. Full text in Research Archive Show summary

  Et frifinnende mindretall bestående av meddommere i Hålogaland lagmannsrett frifant en helikopterflyger for uaktsom flyging i henhold til EØS-rettslige lufttrafikkregler etter at flygeren hadde landet på eget hustak. Påtalemyndigheten har anket frifinnelsen, ankeutvalget har tillatt anket fremmet, men saken er utsatt fordi det EØS-rettslige spørsmålet vil bli forelagt EFTA-domstolen. Saken gir potensielt et nytt eksempel på utfordringer som kan oppstå dersom man benytter norsk juridisk metode på EØS-rettslige kilder og hvis man overser behovet for å undersøke flere språkversjoner enn den norske og engelske. Torkell Sætervadet redegjør for de underliggende EØS-rettslige spørsmålene som saken reiser og hva man kan lære av dem i rettsanvendelsen for øvrig. Sætervadet har nylig levert doktoravhandlingen «Trygdeskandalen og potensialet for rettsanvendelsesfeil på EØS-rettens område» og er nå gjennomføringsstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved UiO. Sætervadet er også rådgiver for Norges Luftsportforbund.

• Sætervadet, Torkell & Mathisen, Gjermund (2026). Primærretten, sekundærretten eller begge deler? doi: https:/europarett.no/2026/03/02/primaerretten-sekundaerretten-eller-begge-deler/. Full text in Research Archive Show summary

  EU-reglene om de fire friheter var lenge dominert av de traktatregulerte forbudene mot diskriminering og restriksjoner. Slik var det også da EØS-avtalen ble inngått. Etter dette har utviklingen i EU- og EØS-retten imidlertid gått i retning av en stadig mer omfattende regulering i sekundærrettsakter (direktiver og forordninger). Noe av dette er sektorovergripende regulering, slik som arbeidstakerforordningen, tjenestedirektivet, unionsborgerdirektivet, og forordningen om gjensidig anerkjennelse av varer. Andre direktiver og forordninger er mer partikulære, for eksempel ved at de harmoniserer krav til bestemte varer og tjenester, eller ved at de etablerer ordninger for gjensidig anerkjennelse. Som følge av denne utviklingen er spørsmålet om hvilke EØS-regler som kommer til anvendelse på et saksforhold både praktisk viktig og ofte vanskelig. Skal for eksempel det aktuelle statlige tiltaket vurderes i lys av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i EØS-avtalens hoveddel, sekundærrettsakter tatt inn i EØS-avtalens vedlegg, eller kanskje begge deler? Norsk forening for europarett inviterer til åpent seminar om dette temaet tirsdag 17. mars kl. 14:30 til ca. 16:00. Under seminaret vil Torkell Sætervadet, stipendiat ved Institutt for offentlig rett (UiO), drøfte disse spørsmålene med utgangspunkt i en artikkel han nylig publiserte i Tidsskrift for Rettsvitenskap. Deretter vil Gjermund Mathisen, partner i Kvale Advokatfirma, kommentere innlegget, før det åpnes for en allmenn diskusjon.

• Sætervadet, Torkell (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Full text in Research Archive Show summary

  Finansklagenemnda har kommet frem til at banker har lovstridige vilkår for renteendringer. Betyr dette at bankenes renteøkninger har vært ulovlige, og at forbrukerne kan kreve renter tilbakebetalt?

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2025). Prejudikatsvirkningen av de nye tilbakevirkningsavgjørelsene. Full text in Research Archive Show summary

  Foredrag om prejudikaters rasjonale, grunnlag og rekkevidde, illustrert ved nye avgjørelser fra Høyesterett som berører Grunnloven § 97.

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2025). Høyesteretts prejudikatskompetanse. Full text in Research Archive Show summary

  Foredrag med rettshistorisk tilnærming til spørsmålet om Høyesteretts prejudikatskompetanse, herunder vedrørende metoderegler

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2025). Høyesterettsprejudikater krever minst fem dommere - Rett24. Rett24. doi: https:/rett24.no/articles/hoyesterettsprejudikater-krever-minst-fem-dommere. Full text in Research Archive Show summary

  Påstanden om at ankeutvalgets avgjørelser har prejudikatsvirkning forutsetter at tre dommere kan fastsette normer med samme generelle gyldighet som Høyesterett. Det strider mot Grunnloven § 88 og lovgivers forutsetninger sett under ett.

• Grimstad-Søfteland, Jan-Erik & Sætervadet, Torkell (2025). Helikoptersaken, Høyesterett | Slår alarm i helikoptersaken: – Lignende feil som i trygdeskandalen. [Journal]. Fremover. doi: https:/www.fremover.no/slar-alarm-i-helikoptersaken-lignende-feil-som-i-trygdeskandalen/s/5-17-1434356. Full text in Research Archive Show summary

  En alarm går i retts-Norge idet «Helikopter-Morten»-saken kan havne i Høyesterett. Rettsekspert Torkell Sætervadet advarer om at lagmannsrettens fagdommere begikk lignende feil som preget NAV-saken.

• Sætervadet, Torkell (2025). Fagdommere bommer på EØS-rettslig metode. Advokatbladet. ISSN 0801-3020. doi: https:/www.advokatbladet.no/eos-rett-lufttrafikkregler/fagdommere-bommer-pa-eos-rettslig-metode/237293. Full text in Research Archive Show summary

  – Seks år etter trygdeskandalen tolker fagdommerne i en straffesak for Hålogaland lagmannsrett EØS-retten uten å være i nærheten av å bruke EØS-rettslig metode, skriver stipendiat Torkell Sætervadet.

• Trabolt, Jens & Sætervadet, Torkell (2025). Luftfartsjurist: ”Trafikstyrelsens fortolkning af loven er samlet set ikke overbevisende” - Nordic Gliding. [Journal]. Nordic Gliding Magazine. doi: https:/nordicgliding.com/luftfartsjurist-trafikstyrelsens-fortolkning-af-loven-er-samlet-set-ikke-overbevisende/. Full text in Research Archive Show summary

  For nyligt gjorde en NG-læser opmærksom på GDPR-problematikken i, at den danske trafikstyrelse nu rutinemæssigt kræver fuld journalindsigt ved medical-ansøgninger. I det følgende svar forklarede styrelsen, at der var fuld lovhjemmel for kravet. Så er spørgsmålet; Kan styrelsens fortolkning af lovgivningen klare et "serviceeftersyn"? Svaret er nej, når man spørger en ekspert i luftfartsjura og EU-ret.

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2025). På tide å stramme inn bruken av prejudikatsbegrepet. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/pa-tide-a-stramme-inn-bruken-av-prejudikatsbegrepet. Full text in Research Archive Show summary

  Man kan spørre om ankeutvalget i sommer forsøkte å opphøye egen praksis til å bli prejudikater, skriver artikkelforfatterne.

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2025). Har regjeringen rett til å opptre i straffesaker i Høyesterett? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(6), p. 444–444. doi: 10.18261/lor.64.6.6. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen undersøker om rettskildene understøtter at regjeringen kan opptre i straffesaker etter analogi fra tvisteloven § 30-13, slik Høyesteretts ankeutvalg har lagt til grunn i flere avgjørelser.

• Sætervadet, Torkell (2025). Trygdeskandalen og potensialet for nye rettsanvendelsesfeil. doi: https:/uit.no/project/trygd/nyheter/artikkel?sub_id=911355. Full text in Research Archive
• Bø, Øyvind; Sætervadet, Torkell & Bekkedal, Tarjei (2025). Høyesterett anerkjenner en generell rett til fri bevegelighet i EØS. Full text in Research Archive Show summary

  Storkammeravgjørelsen avslutter striden om rekkevidden av bevegelsesfriheten for økonomisk inaktive personer.

• Bø, Øyvind; Sætervadet, Torkell & Bekkedal, Tarjei (2025). På tide å erkjenne at personer har rett til fri bevegelighet i EØS. Full text in Research Archive Show summary

  Det har blitt hevdet at «fri bevegelighet for personer» var begrenset til økonomisk aktive da EØS-avtalen ble inngått. Dette er ikke riktig.

• Bø, Øyvind; Sætervadet, Torkell & Bekkedal, Tarjei (2025). En generell rett til fri bevegelighet for personer i EØS. Full text in Research Archive
• Fjordbo, Gullik-André & Sætervadet, Torkell (2025). Eksklusive metoderegler for deler av Høyesterett? Full text in Research Archive Show summary

  Høyesterett kan neppe komme til at storkammer og plenum har tilgang til flere rettslige argumenter enn andre.

• Fjordbo, Gullik-André & Sætervadet, Torkell (2025). Alle skal ha tilgang til de samme rettsreglene. Full text in Research Archive Show summary

  Det er neppe legitimt om Høyesterett innfører en regel om at EFTA-domstolens syn har lavere rettskildevekt for en forsterket Høyesterett enn for andre domstoler.

• Bø, Øyvind; Sætervadet, Torkell & Bekkedal, Tarjei (2025). Høyesteretts anerkjenner fri bevegelighet for økonomisk inaktive personer i HR-2025-490-S (MH). Full text in Research Archive
• Fjordbo, Gullik-André & Sætervadet, Torkell (2025). Miniprejudikater og andre avgjørelser fra ankeutvalget: Har avgjørelser fra Høyesteretts ankeutvalg prejudikatsvirkning? Full text in Research Archive Show summary

  Presentasjonen viser at prejudikatsvirkning forutsetter at Høyesterett har behandlet saken i avdeling, storkammer eller plenum. Særlig taler Grunnlovens minimumskrav til fem dommere, lovgivers vedtak og forutsetninger, så vel som sentrale utredningshensyn mot eksistensen av «miniprejudikater». Endelig gir heller ikke Høyesteretts egen praksis éntydig støtte for at ankeutvalgets avgjørelser har prejudikatsverdi.

• Fjordbo, Gullik-André; Sætervadet, Torkell & Ånestad, Ingvild (2024). Bør regjeringen lytte til EU? Full text in Research Archive Show summary

  https://klassekampen.no/utgave/2024-04-16/debatt-bor-regjeringen-lytte-til-eu Etter at Norge i seks år har unnlatt å ta stilling til om revidert fornybardirektiv skal inntas i EØS-avtalen, har EU-kommisjonen sendt et brev til energiministeren om å få fortgang i arbeidet. Kommisjonen forventer at Norge tar nødvendige grep for å sikre at komiteen som bestemmer hvilke direktiver og forordninger som skal tas inn i EØS-avtalen kommer til enighet innen midten av august.

• Sætervadet, Torkell (2024). Diverging language versions of EU regulations: analysing language equality and legal certainty. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2024). Lovgivningshistorikkens betydning for tolkningen av reglene om fri bevegelighet for personer. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2024). The social security scandal and free movement of persons in the internal market – An outlier or a symptom of extensive misapplication of EEA law in Norway? Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2024). Metodiske spørsmål i forholdet mellom EU-rett, EØS-rett og norsk rett. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2024). Den norske trygdeskandalen og retten til fri bevegelighet for personer. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell & Bø, Øyvind (2024). Dagpengesaken – hvor står vi nå? Full text in Research Archive
• Fjordbo, Gullik-André & Sætervadet, Torkell (2024). Betydningen av Høyesteretts traktattolkninger. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2023). Dom fra EU-domstolen reiser tvil om norske myndigheters forståelse av retten til fri bevegelighet. Full text in Research Archive Show summary

  EU-domstolen har bekreftet at unionsborgerdirektivet setter grenser for tiltak som gjør det mindre attraktivt å reise inn i – eller ut av – territoriet til en medlemsstat. Avgjørelsen står i kontrast til norske myndigheters tilnærming i liknende saker.

• Sætervadet, Torkell (2023). Ny EU-dom avdekker svikt i Høyesteretts resonnement i dronesaken. Full text in Research Archive Show summary

  EU-domstolens underinstans har fastslått at det ville være uforholdsmessig og traktatstridig å tolke forbudet mot russiskkontrollerte flyvninger slik at det rammer privatflyging med ikke-russiskregistrerte luftfartøyer som tilhører en ideell forening.

• Sætervadet, Torkell (2023). Er dagpengemottakeres rett til å motta tjenester i andre EØS-stater harmonisert gjennom trygdeforordningen? Full text in Research Archive
• Eriksen, Christoffer Conrad; Løvlie, Anders; Skretting, Nils Gunnar; Sætervadet, Torkell & Tuseth, Bård Sverre (2022). Ingen kan dømmes uten lov – heller ikke russiske droneflygere. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell & Bruzelius, Karin Maria (2022). Høyesterett med viktige avklaringer om eiendomsrettens utstrekning oppover – men etterlater spørsmål om konkrete ulemper og om overflyging – HR-2022-993-A. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 3. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2022). Respekteres EØS-avtalens bestemmelser om personlig bevegelsesfrihet? Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2022). Innledning om EU-domstolens avgjørelse i sak C-353/20 Skeyes mot Ryanair DAC. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2022). Betydningen av europarettslig metode ved tolkning av sanksjonsforskriften. Full text in Research Archive
• Sætervadet, Torkell (2026). Trygdeskandalen og potensialet for rettsanvendelsesfeil på EØS-rettens område. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  Trygdeskandalen, som ble offentlig kjent i 2019, avdekket en omfattende systemsvikt der norske myndigheter i en årrekke praktiserte folketrygdlovens oppholdskrav for mottakere av kontantytelser ved sykdom i strid med EØS-retten. Avhandlingen undersøker potensialet for liknende rettsanvendelsesfeil vedrørende andre trygdeytelser og på andre rettsområder berørt av EØS-retten. Avhandlingen viser at potensialet er betydelig. Dette skyldes særlig at de underliggende rettsspørsmålene som utløste feilene i trygdeskandalen både er generelle og rettslig komplekse. Rettsspørsmål er generelle dersom de kan oppstå på tvers av rettsområder, mens rettslig kompleksitet øker risikoen for rettsuenighet og rettsusikkerhet. Avhandlingen undersøker feilpotensialet i to trinn. I første trinn identifiseres rettsspørsmålene som lå til grunn for trygdeskandalen. Deretter analyseres i hvilken grad disse spørsmålene er generelle og rettslig komplekse. Jo mer generelle og komplekse spørsmålene er, desto større er potensialet for feil – alt annet likt. I andre trinn vurderes om særlige forhold knyttet til trygdesektoren og til regulering av ytelser ved sykdom kan forklare at feilene oppsto akkurat på dette feltet. Årsaksforklaringer for trygdeskandalen framsatt i rettsvitenskapelig forskning og debatt som taler for at slike særlig forhold har hatt avgjørende betydning, blir derfor saumfart. I den grad slike forklaringer lar seg tilbakevise, svekkes grunnlaget for å hevde at det er liten reell risiko for at feilpotensialiset realiseres på andre områder. Tre underliggende rettsspørsmål sto sentralt i trygdeskandalen. For det første var det tvil om hvor langt retten til fri bevegelighet for personer som ikke opptrer som produksjonsfaktorer i økonomien rekker. For det andre var rettsanvendere i tvil om hvordan man skal harmonisere tolkningen av EU/EØS-lovgivning hvor ordlyden i de 25 offisielle språkversjonene spriker. For det tredje hersket det usikkerhet om hva som er grunnlaget for EØS-statenes plikter: reglene om diskriminerings- og restriksjonsforbud i EØS-avtalens hoveddel, EU-forordninger og -direktiver innlemmet i EØS-avtalens vedlegg, eller begge deler. Samtlige av disse rettsspørsmålene er generelle og kan derfor opptre utenfor rammen av trygdeskandalen. Fordi avhandlingen gir holdepunkter for at det foreligger en generell rett til fri bevegelighet for personer i EØS, er graden av generalitet høy. Det forhold at det løpende vedtas omfattende EU-lovgivning som innlemmes i EØS-avtalen og som er offisiell på 25 språk, innebærer at også spørsmålet om sprikende språkversjoner er svært generelt. Endelig taler EU-lovgivningens omfang og rekkevidde for at også spørsmålet om hva som er grunnlaget for EØS-statenes plikter i høy grad er generelt. Ved å undersøke EØS-retten som system etter kriterier om rettslig kompleksitet, kan det fastslås at EØS-retten er kompleks på systemnivå. Dette øker i seg selv risikoen for at de EØS-rettslige spørsmålene i trygdeskandalen er komplekse. I tillegg er reglene som kan besvare de tre underliggende rettsspørsmålene komplekse. Kombinasjonen av kompleksitet på systemnivå og regelnivå innebærer at samtlige underliggende rettsspørsmål har høy grad av kompleksitet. Siden høy kompleksitet øker risikoen for rettsuenighet, taler dette for at feilpotensialet er stort. Det er vanlig å anta at trygdeskandalen oppsto fordi mottakerne av ytelser ved sykdom gjerne er økonomisk ressurssvake og derfor kan ha redusert mulighet til å få gjennomslag for sine EØS-baserte rettigheter. Gjennom å undersøke et annet rettsområde – luftfartsretten – viser avhandlingen at liknende feil kan oppstå når rettighetssubjektene er ressurssterke. Videre viser avhandlingen at selv dersom EØS-retten er mer synlig enn den var i folketrygdloven, kan liknende feil skje. Feil er heller ikke betinget av at domstolenes praksis er rettsskapende og uforutsigbar. Avhandlingen konkluderer derfor med at potensialet for liknende feil som i trygdeskandalen er betydelig.

View all works in NVA