Kommmunikasjonsteknologi: makt og avmakt

Innlegg på KTK-konferansen, Lysebu 29. april 1996

Dag Wiese Schartum

1 Makt og avmakt

For å sikre minst ett "kunstnerisk innslag" her i dag, vil jeg innlede dette innlegget om makt og avmakt med noen linjer fra Tor Jonssons krigsdikt "Ved ein telegrafstolpe:

"Eg står her maktlaus og berre skodarog ynskjer ord inn i tusen trådar"

Han tenker på de meldingene som okkupasjonsmakten sender gjennom telegrafen:

"I himmeltråden er ord og kneiste. Min fattigdom skal vel alle freiste: Å stå så tyngd under framand makt at skaparordet vert aldri sagt. Eg slær i stolpen, men høyrer berre ein langtøygd tone ifrå det fjerre "

Fra denne 56 år gamle avmaktsfølelsen knyttet til kommunikasjonsteknologi, vil jeg i dette innlegget nevne tre makt- og avmaktsrelasjoner knyttet til moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Jeg tar konkret utgangspunkt i stikkordene offentlig myndighetsutøvelse, markedsmakt og arbeidsgivers styringsrett. Problemstillingen er i hvilken grad det som en følge av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske anvendelser kan tenkes å skje maktforskyvninger overfor henholdsvis borgere, kunder og arbeidstakere. Siktemålet er å blinke ut noen problemområder som kan bli gjenstand for forskning fra flere av universitetets fagmiljøer.

2 Kunnskap er makt

I personvernteorien snakker vi bl.a om det maktfokuserte personvernet. Hvis "kunnskap er makt" vil kanskje også kunnskap om andre mennesker gi makt, spesielt overfor de mennesker kunnskapen gjelder. Veldig mye av den informasjon som gjøres tilgjengelig og utveksles ved hjelp av kommunikasjonsteknologi er opplysninger som direkte eller indirekte er knyttet til personer. Fordi kommunikasjonsteknologi kan anvendes for å skaffe tilgang til ny og mer personinformasjon enn tidligere, kan teknologien sies å legge til rette for endringer i maktforhold i samfunnet.

3 Offentlig myndighetsutøvelse

Moderne kommunikasjonsteknologi har ført omstillingen i offentlig forvaltning over i en ny fase. Nå når den tekniske infrastrukturen er på plass, arbeides det med å skape en informasjonsinfrastruktur som skal gjøre det mulig å bruke informasjon som allerede foreligger i maskinlesbar form til flere formål i flere etater. En felles informasjonsinfrastruktur innen staten, og kanskje delvis også mellom statlig og kommunal forvaltning, vil ikke bare erstatte informasjon som i dag registereres for ett formål, men også utvide informasjonsgrunnlaget for forvaltningens virksomhet.

Forvaltningens hovedgjøremål er myndighetsutøvelse. En mer effektiv forvaltning ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi innebærer også mulighet for en mer effektiv myndighetsutøvelse. Noen vil kanskje spørre om det er ønskelig at offentlig myndighet styrkes ytterligere. For meg er det særlig tre spørsmål som i denne sammenheng blir viktige når framtidens teknologibruk skal vurderes:

1) Fra et rettssikkerhetssynsspunkt er det viktig at kommunikasjonsteknologien blir anvendt på måter som ikke gir borgerene mindre direkte kontakt med kompetente saksbehandlere enn i dag. Tekonologien bør brukes for å øke informasjonstilfanget. Talemaskiner i telefonnettet og elektronisk informasjon via Internett eller på andre måter, kan lett komme til å innebære at dialogen blir erstattet med "skjematale", der spørsmålene er diktert av de svar som er forberedt. Forsvarlig saksbehandling vil imidlertid ofte kreve relle dialoger. Det er derfor viktig å være bevisst på i hvilke typetilfelle skjematale er tilstrekkelig, og i hvilke tilfelle en samtale menneske til menneske bør kreves.

2) For det andre er jeg opptatt av at informasjons- og kommunikasjonsteknologien blir anvendt innen offentlig forvaltning på måter som sikrer forholdsmessighet i ivaretakelsen av forvaltningens og borgerenes interresser. En felles informasjonsinfrastruktur innen offentlig sektor, vil f.eks gjøre det lett å sammenholde opplysninger fra flere etater for å kontrollere. Slik det i dag ser ut nyttes imidlertid slike muligheter nesten utelukkende for å ta syndere og sjelden for å avhjelpe uvitenhet. Kontrollene rettes inn mot å avdekke trygdemisbruk og skatteunndragelser, mens det er langt mindre interesse for å påvise underforbruk av trygder og overoppfyllelse av skatteplikt. En hovedutfordring som kommunikasjonsteknologien er med på å stille oss overfor, er derfor å sikre en myndighetsutøvelse som ikke ensidig forfølger det offentliges interesser.

3) Det tredje jeg vil nevne er viktigheten av en forholdsmessighet mellom forvaltningens og borgerenes tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologiske hjelpemidler. Offentlig forvaltning bruker hundrevis av millioner på å styrke sin rolle som myndighetsutøver, bl.a ved å utvikle egne systemløsninger. Blant rettsstatens idéer er at borgerene skal kunne kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse. Fra før av er forvaltnings saksbehandlingssystemer "svarte bokser" der de detaljerte behandlingsreglene er utilgjengelig for menigmann. Bruk av kommunikasjonsteknologi for å samle inn maskinlesbar saksinformasjon fra andre offentlige etaters og fra privates informasjonssystemer, vil kunne gjøre innholdet i myndighetsutøvelsen ytterligere ugjennomsiktig for folk flest. Vi vil da kunne få en situasjon der såvel etableringen av et faktagrunnlag som manipuleringen av dette grunnlaget fram til vedtak er vanskelig å forklare. Dermed kan rettsstatsidéen om borgerenes kontroll med myndighetsutøvelsen bevege seg fra å være vanskelig å gjennomføre til å bli en illusjon.

4 Markedsmakt

Aktører i det kommersielle markedet kan bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å styrke sin posisjon vis a vis forbrukerene. Dette kan typisk skje ved å kartlegge forbruksmønstre og andre private forhold. Målsettingen vil typisk være å henvende seg til enkeltpersoner med tilbud om produkter på et tidspunkt og med vilkår som det er sannsynlig at forbrukerene vil akseptere. Dersom det sendes ut tilbud om båtutstyr på bakgrunn av medlemsskap i KNS, og med medlemsregisteret som oppgitt kilde, er dette lite problematisk. Kommunikasjonsteknologi vil imidlertid kunne gi tilgang til langt mer informasjon enn tidligere. Dette kan gi grunnlag for betydelig mer raffinerte informasjonsgrunnlag for salgshenvendelsen.

Mange vil oppfatte anvendelse av "forbrukerprofiler" som er basert på en bestemt analyse av opplysninger om personlig økonomi, medlemsskap, utdanning, arbeid, boligområde m.v., som manupulering fordi det oppstår en informasjonsulikhet. De "vet" noe om deg, du "vet" lite eller ingenting om dem, heller ikke om hva de vet om deg. Denne situasjonen er annerledes enn den manipuleringen vi lenge har vært utsatt for i markedsføringen, når de f.eks plasserer nødvendighetsvarer innerst i butikklokalet for at du skal ta med deg flere varer enn planlagt, eller når sjokoladen står oppstilt ved kassakøen. Riktignok er dette også "knep". Den store forskjellen er at kommunikasjonsteknologien legger til rette for manipulering av et stort antall mennesker på basis av konkrete beskrivelser av disse enkeltmenneskene.

5 Arbeidsgivers styringsrett

I tillegg til markedsmakt og offentligrettslig makt, er utstrekningen og graden av arbeidsgivers styringsrett et tradisjonelt stridsspørsmål. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan sies å gi nytt liv i debatten om arbeidsgivers styringsrett overfor sine ansatte. Dette gjelder både for offentlig og privat sektor. Her skal jeg begrense meg til å nevne to typer spørsmål:

1) For det første kan det være at det oppstår en ubalanse mellom partene i arbeidslivet, dersom teknologibruken for det meste initieres og kontrolleres av arbeidsgiversiden. Tilgangskontrollsystemer, telefon- og epostsystemer og prestasjonsmålesystemer kan tenkes brukt for en langt mer detaljert oppsyn med og styring av den enkelte ansatte. I tilknytning til telependling og delvis flytting av stedet for lønnsarbeid til private hjem, vil det trolig oppstå behov for å kunne kontrollere og ha tilgang til mere enn sluttresultater. Arbeidsgiver vil derfor kunne ønske seg kommunikasjonsteknologiske løsninger som gjør at hans rett til styring og kontroll kan opprettholdes. Dette vil igjen kunne gjøre skillet mellom arbeidslivssfæren og privatsfæren mer utydelig enn tidligere, og kan komme til å stille arbeidsgiver i en ny ­ og kanskje mektigere ­ rolle vis-a-vis arbeidstaker.

2) Den andre poenget er knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologiens potensialer som virkeliggjører av store endringer av arbeidsdeling og organisasjonsmåter. For arbeidstaker innebærer kommunikasjonsteknologien at arbeidsgivers styringsrett kan lede ut i langt flere radikale endringsforslag enn tidligere. Dette kan lett gi en vanskeligere forhandlingssituasjon for arbeidstakersiden enn tidligere, og således redusere verdien av drøftings- og forhandlingsretten. Det forhandlingssystemet som er kjempet frem, kan komme til å bli en lite tjenlig ordning for å nå omforenet løsninger, dersom arbeidsgivers forslag stadig oftere innebærer radikale organisasjonsomlegging, mens arbeidstakerene ønsker status quo.

6 Avslutning

De spørsmål om makt og avmakt som jeg her har reist kan sies å forutsette løsninger og valg av utpreget politisk karakter. Som forskere i et demokratisk samfunn, må vi se det som vår oppgave å bringe fram kunnskap om mulige samfunnsmessige endringer i kjøvannet av ny teknologibruk. På den måten kan vi ­ om mulig ­ legge til rette for politiske valg og demokratiske beslutninger om anvendelser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Jeg antar at utgangspunktet "makt og avmakt" bl.a vil være relevant og fruktbart for jurister, statsvitere, sosiologer og kriminologer, og at det er betydelige og spennende forskningsoppgaver knyttet til dette perspektivet på kommunikasjonsteknologien som bare ligger der å venter på oss!