Forslaget til ny lov om behandling av personopplysninger:

– Bedre tilsyn med overvåkning

Professor Dag Wiese Schartum

I 17 år har " personregisterloven" regulert bruken av personregistre. Den 13. juni overleverte Personregisterlovutvalget sin innstilling med forslag om ny lovgivning for å ivareta personvern. I denne siste av tre artikler gjennomgår medlem av utvalget, professor Dag Wiese Schartum ved Avdeling for forvaltningsinformatikk de deler av forslaget som spesielt gjelder fjernsynsovervåkning.

I dag er overvåking av personer med fjernbetjent eller automatisk virkende kamera bare tillatt dersom det er saklig begrunnet ut i fra virksomheten hos den som ønsker å foreta overvåkingen. Nasking fra butikker kan for eksempel gi saklig grunn til å videoovervåke deler av butikklokalet. Overvåking av sted der en begrenset gruppe personer jevnlig ferdes, for eksempel arbeidssteder, er bare tillatt dersom det er et særskilt behov for overvåkningen. I henhold til § 390 b i straffeloven skal overvåking av offentlig sted eller arbeidssted alltid varsles ved skilt eller på annen måte.

I forslaget til ny lov er spørsmål vedrørende fjernsynsovervåking av personer og billedopptak i tilknytning til dette bedre integrert i lovgivningen for øvrig. Utvalget foreslår at det alltid skal være angitt et uttrykkelig formål for overvåkningen. Dette kommer i tillegg til kravene om saklig begrunnelse, og innebærer bl.a at en ikke uten videre kan endre formål selv om det nye formålet er saklig begrunnet. En overvåkning med formålet å kontrollere kunder, kan i følge forslaget for eksempel ikke uten videre endres til å kontrollere ansatte.

Den kanskje viktigste endringen vedrørende overvåking er forslaget om at elektronisk overvåking skal omfattes av de generelle bestemmelsene i en lov om behandling av personopplysninger. Dette innebærer blant annet at bestemmelsene om innsyn i opplysninger om en selv, og kravet om retting, sletting og supplering av opplysninger vil gjelde også for ulike typer digitale opptak. En ansatt som er utsatt for overvåkning på sin arbeidsplass, vil etter forslaget dessuten ha innsynsrett til det billedmaterialet som gjelder ham eller henne.

Også at annen form for elektronisk overvåking enn den bildebaserte er omfattet av lovforslagets generelle regler. Således vil behandling av personopplysninger ved hjelp av teknologi for å overvåke senile og andre hjelpetrengende på (institusjon eller hjemme) eller ved overvåkning av innsatte i fengsler i utgangspunktet være omfattet av forslaget. Slik teknologi er imidlertid ikke spesielt drøftet, og generelt er det grunn til å tro at det vil melde seg behov for særreguleringer.

Utvalget foreslår også at Datatilsynet skal kunne gripe inn og kreve opphør av slik overvåkning tilsynet mener er ulovlig, og eventuelt ilegge tvangsmulkt dersom forbud og påbud fra tilsynet ikke etterkommes. For billedopptak som er elektroniske gjelder i tillegg reglene om meldeplikt, noe som innebærer at Datatilsynet skal gis beskjed om formålet med overvåkningen, hva bildene brukes til og hvem som er ansvarlig for overvåkningen. Forslaget innebærer med andre ord en utvidet rolle for Datatilsynet i forhold til overvåking.

Oppsummeringsvis er det særlig grunn til å fremheve at Personregisterlovutvalgets forslag innebærer at en lang rekke personvernbestemmelser får anvendelse på elektronisk overvåkning, noe som innebærer en markert endring i forhold til dagens rettstilstand. Et annet spørsmål er om denne styrkingen vil være tilstrekkelig til å møte det som synes å være en klar økning i bruk av ulike typer overvåkningsteknologi.