Disputas: Miljørett og Økosystemtilnærmingen – Behovet for konsistens i miljøretten

Froukje Maria Platjouw ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Environmental Law & The Ecosystem Approach The Need for Consistency and Coherence in Environmental Law for the Maintenance of Ecosystem Integrity

 

Froukje Maria Platjouw

Foto: privat

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Inge Lorange Backer, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor Helle Tegner Anker, Københavns Universitet (1. opponent)
  • Associate Professor Kars de Graaf, Universitetet i Groningen (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Hans Petter Graver

Veileder

  • Professor Christina Voigt

Sammendrag

Økosystemtilnærmingen har blitt utviklet som en strategi for å stanse forringelsen av våre økosystemer. En økosystemtilnærming kan beskrives som et regime som forvalters økosystemet i sin helhet, med fokus på de økologiske grensene av selve økosystemet. I tillegg krevesr en økosystemtilnærming bærekraftig bruk av økosystemtjenester, de goder og tjenester som vi får fra naturen, og opprettholdelse av økosystemets integritet slik at det sikres at vi får disse tjenester også på langt sikt.

Ettersom viktige økosystemer forringes over hele verden, har anvendelsen av en økosystemtilnærming blitt en nødvendighet nå.  Imidlertid står vi overfor et paradoks: mens anvendelsen av en økosystemtilnærming har vært mye oppmuntret i internasjonale, Europeiske og nasjonale politiske og rettslige dokumenter, er selve anvendelsen i praksis slett ikke lett. Dette har å gjøre med at både miljøretten og miljøforvaltningen er svært fragmentert. De forskjellige aspektene av økosystemet, som for eks. vann, land, organismer, er ofte regulert i forskjellige lover og regler. Reglene anvendes ofte av forskjellige forvaltningsmyndigheter, som har sine egne politiske tradisjoner og økonomiske virkemidler når de implementerer lovgivningen. Dette fører til at det blir svært vanskelig å forvalte økosystemet som en helhet. Dette blir tydelig i nasjonal miljørett, særlig når lovgivning gjelder for forskjellige geografiske deler av økosystem, men også når for eks. flere land forvalter samme økosystem.

Et aspekt som også kompliserer anvendelsen av en økosystemtilnærming er graden av forvaltningsskjønn i lovgivningen. Forvaltningsskjønn tillater at forvaltningsmyndigheter verdsetter og avveier aktuelle interesser og verdier når de tar beslutninger. Når det gjelder beslutninger som påvirker økosystemet er det ofte langsiktige, usynlige verdier som berøres. Det er en stor utfordring å verdsette økosystemets verdier riktig, og å avveie slike verdier med ofte mer kortsiktige, økonomiske interesser. Når denne utfordringen møtes i et fragmentert forvaltningsregime, blir det enda vanskeligere å anvende en økosystemtilnærming og å forvalte økosystemet som en helhet.

Dette forskningsprosjektet har sett på de forskjellige utfordringene med å anvende en økosystemtilnærming. For det første er det fragmentering i miljøretten og miljøforvaltningen. For det andre er det vansken med å verdsette økosystemtjenester og avveie veldige forskjellige verdier. En tredje utfordring er selve kompleksiteten av økosystemet og uforutsigbarheten av hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemet. Når dette oppsummeres, så kan vi konkludere med at vi møter en stor utfordring med å forvalte våre økosystemer på en bærekraftig og helhetlig måte.

Prosjektet utforsker begrepet ‘konsistens’ og forklarer hvilke typer konsistens som trenges i miljøretten for å forenkle anvendelsen av en økosystemtilnærming i praksis. I tillegg til en teoretisk del, omfatter avhandlingen også to case-studier. Den første casen analyserer lovverket og beslutningsprosessen for petroleumsvirksomhet i et særlig verdifullt område i den norske delen av Nordsjøen. Den andre casen ser på lovverket og beslutningsprosessen for utbygging av offshore vindkraftanlegg i den nederlandske delen av Nordsjøen.


 

Publisert 26. mars 2015 10:40 - Sist endret 8. apr. 2015 09:42