Ordene kommer fra Rozemarijn van der Hilst som i begynnelsen av september forsvarer sin doktorgradsavhandling, Putting Privacy to the Test: How Counter-Terrorism Technology is Challenging Article 8 of the European Convention on Human Rights.
Analyse av formodninger og antagelser
Det er fortsatt et betydelig behov for å vurdere og analysere underliggende formodninger og tradisjonelle antagelser i den litt forslitte debatten om personvern kontra sikkerhet. Van der Hilsts avhandling er et bidrag til å aktualisere tolkningene av menneskerettskonvensjonens bestemmelser om personvern i lys av anti-terrortiltakene som omgir oss alle.
Utgangspunktet er altså Artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK: Den verner om rettigheten til respekt for privatlivet, familielivet, hjemmet og korrespondansen. Van der Hilsts avhandling analyserer i hvilken grad retten til privatliv har blitt respektert i forbindelse med innføringen av ulike tiltak for å hindre terrorisme i kjølvannet av 11.9. Har bestemmelsene i Artikkel 8 virket som et vellykket instrument for personvern?
Retningslinjer – og praksis
Avhandlingen viser at det er et klart avvik mellom hvordan anti-terrorteknologien anvendes for å begrense terrorismen, og hvordan den Europeiske menneskerettighetsdomstolen -EMD - tolker artikkel 8. Dette skyldes tvetydighet rundt sentrale rettsbegreper, forståelse av teknologiens kompleksitet og anvendelse av svakt begrunnede tolkningsmetoder.
-. Ta begrepet personvern. Dette blir ofte uten videre vurdert som en individuell rettighet. Men i realiteten har personvernet også funksjoner og fordeler for fellesskapet: Demokratiet forutsetter at mennesker er moralsk selvstendige og frie. Personvernet er med på å sikre det frirom mellom mennesker som er nødvendig for å utvikle moralsk autonomi. Det er derfor jeg innledningsvis hevder at personvernet er viktig for å bevare og styrke demokratiet.
Data – sett i sammenheng
Van der Hilst påpeker videre en utfordring; dersom man skal kunne vurderer risikoen med bruk av anti-terrorteknologi er det viktig å forstå at data som virker harmløse i seg selv kan bli sensitive når dataene kombineres med andre opplysninger. Det later til at EMD har unnlatt å ta dette scenariet fullt ut i betraktning, og dermed svekker muligheten for å gi retten til personvern en fullverdig beskyttelse.
Videre er det spørsmål knyttet til den juridiske tolkningsmetoden. Det hender at EMD spør om det har vært rimelige forventninger til personvern i en gitt sak. Men dette er et uklart testspørsmål. Dersom EMD unnlater å begrunne omfanget og begrensningene av Artikkel 8, er risikoen til stede for at rettsikkerheten svekkes og at tolkningen av artikkelen ikke står i sammenheng med dagens virkelighet.