Disputas: Cecilie Hellestveit

Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for menneskerettigheter vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Conduct of Hostilities under the International Humanitarian Law of Non-International Armed Conflict

Cecilie Hellestveit

copyright: fotograf Lisbeth Michelsen

Tid og sted for prøveforelesning

 

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Veileder

  • Dr.jur. Gro Nystuen

Sammendrag

Humanitærrettens regler for kamphandlinger utenfor mellomstatlige konflikter

Folkeretten har lang tradisjon for å regulere væpnede konflikter mellom to eller flere stater. De siste 30 år er det også blitt stadfestet at folkeretten regulerer kamphandlinger der minst en av partene ikke er en stat. Avhandlingen spør om folkerettens regler for kamphandlinger (stridigheter) i ikke-internasjonale konflikter skiller seg fra folkerettens regler for kamphandlinger mellom to eller flere statsmakter. Disse reglene er relevante bl.a. for USAs dronekrig i Afghanistan og Yemen, kamphandlinger mellom partene i borgerkrigen i Syria, militæroperasjoner i Ukraina og norske soldater når de er i kamp.

Krigens folkerett (også kalt humanitærretten) har to hovedtyper av regler – regler for beskyttelse av krigens ofre, og regler for hvordan stridighetene skal foregå. Sistnevnte regelsett er avhandlingens tema. Disse reglene definerer skillet mellom sivile og stridende, og fastslår hvilke virkemidler og metoder som er forbudt i kamphandlinger. Rettsutviklingen de  siste par tiårene har slått fast at også disse reglene gjelder i ikke-internasjonale konflikter, altså hvor minst én av to stridende parter er en ikke-statlig aktør. Det er imidlertid betydelig uenighet knyttet til hvordan man fastslår det detaljerte innholdet av disse reglene og under hvilke forhold de kommer til anvendelse.
Avhandlingen spør om disse reglene er identiske med reglene som gjelder stridigheter mellom to statsmakter, eller om det finnes et særegent regelsett for stridighetene i ikke-internasjonale konflikter. Avhandlingens hovedargument (eller funn) er at folkerettens regler for stridighetene må tilpasses de rettslige realitetene for ikke-internasjonale konflikter for at reglene skal fungere som forutsatt. Avhandlingen søker derfor å raffinere metoden for å konkretisere innholdet i disse reglene. Basert på en analyse av traktatbestemmelser utleder avhandlingen to regelsett for stridigheter i ikke-internasjonale væpnede konflikter som begge skiller seg fra reglene for mellomstatlige konflikter. Det indikeres også når disse regelsettene kommer til anvendelse.
 

Avhandlingens konklusjoner og foreslåtte modeller ivaretar noen viktige reelle hensyn, og stemmer i stor grad overens med historiske forståelser av temaet. Avhandlingen viser at resultatet også gjenspeiles i folkerettens traktatbestemmelser. Tilnærmingen bryter imidlertid tildels med rådende oppfatninger i litteraturen og visse tendenser i praksis. Den innebærer også konkretiseringer som potensielt kan få vidtrekkende effekter for forholdet mellom humanitærrett og menneskerettigheter i slike konflikter. Avhandlingens viktigste konklusjon er at det finnes to ulike regelsett for stridighetene i ikke-internasjonale konflikter som begge skiller seg fra reglene som gjelder for kamphandlinger mellom stater. Det er i overgangen mellom disse to regelsettene at folkerettens regler virkelig skifter takt. Kun det ene regelsettet kan hvile på det alminnelige skillet mellom stridende og sivile som folkerettslig begrensning på bruken av makt.

 


 

Publisert 3. juni 2014 13:06 - Sist endret 12. nov. 2018 16:09