Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Elsabé Boshoff avholde prøveforelesning over oppgitt emne: Beyond legal recognition: Making the right to sustainable development real
Tid og sted: 21. september 10:15-11:00 i Gamle festsal
Både prøveforelesning og disputas kan strømmes digitalt via Zoom
Strøm prøveforelesning og disputas her
Bedømmelseskomité
- Professor Beate Sjåfjell, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Patricia Kameri-Mbote, Universitetet i Nairobi (1. opponent)
- Professor Surya Deva, Macquarie Universitet, Australia (2. opponent)
Leder av disputas
- Prodekan Ivar Alvik
Veiledere
- Professor Gentian Zyberi
- Professor Peris Jones
Sammendrag
Utvikling anses vanligvis som noe positivt: Flere skoler og sykehus, strøm, boliger og arbeidsplasser.
Bærekraftig utvikling, slik den uttrykkes i FNs bærekraftsmål, legger til en avgjørende betingelse: Forbedringene må skje uten å ødelegge naturgrunnlaget mennesker er avhengige av, og uten å undergrave rettighetene og velferden til framtidige generasjoner.
I mange afrikanske land kommer utvikling på bakken ofte i konflikt med dette idealet. Veier og elektrisitet gir viktige fordeler for lokalsamfunn. Baksiden er imidlertid at prosjektene som leverer dette, ofte også medfører gruvedrift som forurenser vann og fortrenger lokalsamfunn, industrielt landbruk som utarmer jorda og undergraver lokale matsystemer, og havner eller motorveier som svekker levebrød basert på land, fiskeri og turisme.
Nytenkning om bærekraftig utvikling i Afrika
Avhandlingen tar for seg en spesifikk menneskerett i det afrikanske menneskerettighetssystemet, kalt «retten til bærekraftig utvikling» (RtSD). Spørsmålet er hva denne rettigheten faktisk kan bety i praksis for mennesker som rammes av de negative konsekvensene av utviklingsprosjekter i Afrika.
Avhandlingen undersøker hva RtSD betyr i det afrikanske menneskerettighetssystemet, om det finnes en tilsvarende rettighet i folkeretten på globalt nivå, og hvordan den er gitt virkning i konkrete nasjonale kontekster.
Den ser også på hvordan RtSD forholder seg til andre rettigheter: Er den bare en annen måte å snakke om «retten til utvikling» på? Eller tilfører den noe nytt sammenlignet med rettigheter som retten til et sunt og bærekraftig miljø?
Fra teori til endring: Hva RtSD faktisk kan utrette
Ved å studere RtSD i FN-systemet og det afrikanske menneskerettighetsrammeverket, og med utgangspunkt i casestudier fra Etiopia, Kenya og Sør-Afrika, kommer avhandlingen fram til flere hovedfunn:
• RtSD er i ferd med å ta form som en egen, selvstendig rettighet. I afrikansk regional rett er den eksplisitt anerkjent. I FNs rettslige rammeverk kommer den mer indirekte til uttrykk, for eksempel gjennom «grønnere» forståelser av retten til utvikling.
• Avhengig av hvordan «bærekraftig utvikling» forstås, kan RtSD virke langs et spekter: fra mer beskjedne prosessuelle garantier, for eksempel bedre konsultasjon og konsekvensutredninger, til mer transformative virkninger som krever omlegging av utviklingsmodeller innenfor sosio‑økologiske grenser.
• Styrken ved denne rettigheten ligger i at den samler utviklingsmål og økologiske grenser i én retningsgivende norm. Den kobler miljøvern med sosial rettferdighet, setter reell medvirkning fra berørte lokalsamfunn i sentrum og anerkjenner hensynet til framtidige generasjoner.
RtSD gir lokalsamfunn et språk
For mange lokalsamfunn er tilgang til land og naturressurser direkte knyttet til overlevelse. I denne sammenhengen er det svært problematisk når myndigheter og private aktører framstiller «utvikling» og «miljøvern» som motsetninger, og mennesker blir tvunget til å «velge» det ene framfor det andre – dersom de i det hele tatt har et reelt valg.
I praksis innebærer RtSD at stater og investorer må plassere miljømessige grenser og sosial rettferdighet i kjernen av utviklingsplanleggingen, ikke i randsonen. Den gir lokalsamfunn et rettslig språk for å hevde at utvikling som ødelegger helse, økosystemer og framtidsutsikter, ikke nødvendigvis er den typen utvikling de har rett til.
RtSD kan også gi domstoler et grunnlag for å revurdere hva som kan godtas som utvikling, og for å avvise eller kreve omarbeiding av prosjekter som ikke oppfyller RtSD‑standarder.
Kontaktinformasjon: https://www.jus.uio.no/smr/personer/vit/elsabeb/index.html