Kommentator
Professor Erling Hjelmeng, Universitetet i Oslo
Leder av evalueringen
Professor Margrethe Buskerud Christoffersen, instituttleder ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.
Veiledere
Professor Eirik Østerud, Universitetet i Oslo og professor Inger Berg Ørstavik, Universitetet i Oslo.
Om avhandlingens tema
Avhandlingen handler om pliktene og rettighetene som etableres for foretaket, forvaltningen og andre ved et rettskraftig vedtak etter ni bestemmelser – konkurranseloven §§ 12 tredje ledd, 16 annet ledd og 42 annet ledd, ODA protokoll 4 kapittel 2 artikkel 9 og kapittel 4 artikkel 6(2) og 8(2), forordning 1/2003 artikkel 9 og forordning 139/2004 artikkel 6(2) og 8(2).
Slike vedtak betegnes i avhandlingen som ‘vedtak om avhjelpende tiltak i norsk og felleseuropeisk konkurranserett’.
Vedtaksformen innebærer at et foretak forpliktes til å gjøre eller unnlate å gjøre noe som er ment å ivareta eller tilrettelegge for markedskonkurranse («handleplikter»). Eksempler på slike handleplikter kan være å selge deler av egen virksomhet til en tredjepart, gi tilgang til infrastruktur, redusere priser eller avstå fra å benytte eller håndheve enkelte avtaleforpliktelser. I tillegg forpliktes ofte foretaket til å gi informasjon til forvaltningen om egen etterlevelse av handlepliktene, enten direkte eller indirekte via en tredjepart («rapporteringsplikter»).
Forvaltningen vil på sin side forpliktes til å begrense egen myndighet til foretakets fordel, som en «motytelse» for at foretaket tilbyr handle- og rapporteringspliktene. I saker om adferdskontroll innebærer det at forvaltningen avslutter saksbehandlingen uten å ta stilling til spørsmålet om lovovertredelse, mens foretakssammenslutningen godkjennes i saker om fusjonskontroll.
I tillegg kan vedtaket gi forvaltningen eller andre en rett til å reagere mot foretakets manglende etterlevelse av egne plikter og en rett til å endre de pliktene i enkelte tilfeller.
I rettskildene trekkes det ofte frem at vedtaksformen gir prosessøkonomiske gevinster, blant annet fordi forvaltningen kan avslutte saken før den er ferdig utredet. I tillegg kan den redusere sannsynligheten for at vedtaket påklages. I andre tilfeller bidrar vedtak om avhjelpende tiltak til å sikre at inngrepet er forholdsmessig.
Et viktig særtrekk med vedtaksformen sammenliknet med annen offentlig håndheving av norsk og felleseuropeisk konkurranserett er at foretaket selv må foreslå handle- og rapporteringsplikter, som forvaltningen så velger om de vil akseptere eller ikke. Vedtakets slutning forutsetter således en enighet mellom foretaket og forvaltningen.
Avhandlingens hovedmål er å undersøke hva pliktene og rettighetene etter vedtak om avhjelpende tiltak i norsk og felleseuropeisk konkurranserett kan gå ut på. På grunn av vedtaksformens særtrekk er en arbeidshypotese er at det er samme type plikter og rettigheter som etableres ved vedtak etter de ni utvalgte bestemmelsene.
Hovedmålet forutsetter i første rekke en tolkning av rettskildene om slike vedtak. Dette gir imidlertid ikke et fullstendig svar, ettersom reglene også gir rom for at forvaltningen kan utøve skjønn om blant annet hvilke handle- og rapporteringsplikter som aksepteres. Avhandlingen vil derfor også analysere tidligere vedtak og gjennomføre en rettsøkonomisk analyse av forhandlingene mellom foretaket og forvaltningen.
Avhandlingens tilleggsmål er å vurdere om og eventuelt hvordan reglene om pliktene og rettighetene etter vedtak om avhjelpende tiltak bidrar til en velfungerende offentlig håndheving. Håndhevingen vil antas å være velfungerende hvis den fremmer et riktig resultat, prosessøkonomi og rettsikkerhet. Det gis også forslag til endringer i reglene der dette ikke er tilfellet.
For å sikre at analysen er konkret og målrettet omformuleres hoved- og tilleggsmålet til seks problemstillinger.
Avhandlingen består foreløpig av 11 kapitler. I kapittel 1 presenteres avhandlingens tema, mål, problemstillinger, struktur og tiltenkte forskningsbidrag, mens noen metodiske spørsmål omtales i kapittel 2. Deretter gis en kort oversikt over konkurranserett og reglene om avhjelpende tiltak i kapittel 3. De seks problemstillingene besvares i kapittel 4 til 10. I kapittel 10 gis en oppsummering og noen avsluttende bemerkninger.
Program
- Kristoffer Grøndahl - Presentasjon avhandling (30 min.)
- Erling Hjelmeng - Kommentarer (30 min.)
- Åpen diskusjon (30 min.)
- Lukket møte (30 min.)
Retningslinjer og gjennomføring - midtveisevaluering
Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO.
Delta
Arrangementet er åpent for alle.
For å følge midtveisevalueringen digitalt, registrer deg her innen torsdag 12. juni kl. 15:00 og få tilsendt Zoom-lenke.
Kontakt
Seniorkonsulent Kristin Koren Viksjø