English version of this page

Makt og menneskeverd i det digitale arbeidslivet

Digitalisering øker arbeidsgivers evne til å styre, kontrollere, instruere og granske ansattes arbeidsprestasjoner, atferd og lokalisering. Dersom de samme verktøyene benyttes for å individualisere sanksjonering eller belønne prestasjoner eller atferd, forrykkes maktbalansen mellom det fagorganiserte kollektivet og arbeidsgiversiden.

digital, person, sort, blått, grønt

Foto: Chris Yang, Unsplash.com 

Om prosjektet

Hovedproblemstillinger

 

  1. Hvilke trekk ved digitaliseringen av arbeidslivet kan gi grunnlag for maktforskyvning og svekket medbestemmelse?

    I den første delen av prosjektet ønsker vi å studere anskaffelse og utvikling av it-baserte systemer som genererer personopplysninger om arbeidstakere, og hvordan denne teknologien brukes og virker inn på partene i arbeidslivet. I denne sammenheng vil vi undersøke digitale systemer uavhengig av om de har kontroll som formål. Vi spør også i hvilken grad arbeidstakersiden utøver medbestemmelse og påvirker anskaffelse og utformingen av teknologi, og hvordan disse påvirkningsmulighetene eventuelt utnyttes. Særlig vekt blir lagt på å kartlegge hvordan effektene av de digitale løsningene oppleves av arbeidstakerne, og hvilken innvirkning de mener at dette har på deres grunnleggende rettigheter og friheter. Fafo har hovedansvaret for denne delen av prosjektet, i samarbeid med SERI.
     
  2. Hvilke rettsregler gjelder for arbeidsgivers behandling av personopplysninger om arbeidstakere, og hvilken betydning har disse reglene for mulig maktforskyvning og svekket medbestemmelse?

    Vi vil undersøke hvilke rettsregler som gjelder for arbeidsgivers behandling av opplysninger om ansatte. Arbeidstakeres muligheter til å påvirke egen situasjon, vil være en sentral del av analysen. Størst vekt vil bli lagt på analyse av personvernforordningen (GDPR). Selv om GDPR er en forordning , er det bl.a. åpnet for at hvert land kan fastsette nærmere regler for å sikre ansattes rettigheter og friheter. Slike bestemmelser er ikke begrenset til personvern i snever forstand, men omfatter også vern av ansattes «menneskeverd, berettigede interesser og grunnleggende rettigheter». Vi vil sammenholde trekk ved den faktiske digitaliseringen av arbeidslivet (jf. del 1) med adgangen til nasjonal regulering, og undersøke hvordan norsk lovgivning og avtaleverk har benyttet – eller latt være å benytte – adgangen til å vedta nasjonale regler.
     
  3. Medbestemmelse og systemutforming i et digitalt arbeidsliv

    Den  tredje delen gjelder muligheter for medbestemmelse over arbeidsgivers systemløsninger. I hvilken grad og på hvilken måte kan arbeidstakere øve innflytelse på systemenes funksjonalitet og egenskaper? Dette kan f.eks. gjelde hvilke opplysninger som skal registreres, hva opplysningene skal brukes til, hvor lenge opplysningene skal lagres, hvem som skulle ha tilgang til dem mv. Et bakenforliggende synspunkt er at det kan være ønskelig med systemløsninger som i så stor grad som mulig «har programmert» lovlig praksis: Innbygget personvern og arbeidstakervern. Vi vil undersøke i hvilken grad og på hvilken måte arbeidstakeres friheter og rettigheter kan sikres gjennom fastlegging av krav til de systemløsninger arbeidsgiveren bruker.

Les mer om prosjektet (.pdf).

Gjennomføring

Del 1 av prosjektet er i regi av Fafo.

Del 2 av prosjektet er i regi av SERI. Starter i oktober 2021 og har varighet på 3 år.

Organisering og samarbeid

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Senter for rettsinformatikk (SERI) og Fafo. Det er etablert en styringsgruppe med deltakere fra SERI, Fafo og Landsorganisasjonen i Norge.  Referansegruppen for prosjektet har bl.a. deltakere fra Landsorganisasjonen i Norge, og forbundene NTL, Fagforbundet, EL&IT-forbundet, IENAF og Fellesforbundet. I referansegruppen deltar også professor Johann Mulder, Institutt for Privatrett, UiO.

Det vil bli ansatt en PhD-stipendiat i  prosjektet.

Fafo har hovedansvar for del 1 av prosjektet. SERI har ansvar for del 2 og 3, og disse to delene danner grunnlaget for PhD-arbeidet.

Prosjektleder er professor Dag Wiese Schartum, SERI.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Landsorganisasjonen i Norge samt forbundene NTL, Fagforbundet, EL&IT-forbundet, IE og NAF.

Publisert 21. apr. 2021 11:43 - Sist endret 11. mai 2022 13:35

Kontakt

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere