Det offentlige Norge på Internett

informasjonsinnhold og tjenestetilbud

Av Eivind Wiese Vigeland

 


Innholdsfortegnelse

 

Forord

1. Innledning
1.1 Bakgrunn og formål
1.2 Valget av etater
1.3 Metodikk
1.4 Metode for klassifisering av informasjonsinnhold og tjenestetilbud
 1.4.1 Om kolonnen merket «disposisjon»
 1.4.2 Om kolonnen merket «funksjon»
 1.4.3 Om kolonnen merket ”informasjon”
 1.4.4 Om kolonnen merket ”andre tjenester”
 1.4.5 Om kolonnen merket ”p”
 1.4.6 Diverse forklaringer


2. Oversikt over arbeidsmarkedsetatens nettsider
2.1 Innledning
2.2 Tabell over arbeidsmarkedsetatens nettsider
2.3 Noen karakteristiske trekk ved arbeidsmarkedsetatens nettsider
2.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

3. Oversikt over skatteetatens nettsider
3.1 Innledning
3.2 Tabell over skatteetatens nettsider
3.3 Noen karakteristiske trekk ved skatteetatens nettsider
3.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

4. Oversikt over trygdeetatens nettsider
4.1 Innledning
4.2 Tabell over trygdeetatens nettsider
4.3 Noen karakteristiske trekk ved trygdeetatens nettsider
4.4 Sammenlikning mellom tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser.

5. Oversikt over lånekassens nettsider
5.1 Innledning
5.2 Tabell over lånekassens nettsider
5.3 Noen karakteristiske trekk ved lånekassens nettsider
5.4 Sammenlikning mellom tradisjonelle informasjonsmedier og tjenester

6. Oversikt over Statens bygningstekniske etats nettsider
6.1 Innledning
6.2 Tabell over Statens bygningstekniske etats nettsider
6.3 Noen karakteristiske trekk ved Statens bygningstekniske etats nettsider
6.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

7. Oversikt over nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning
7.1 Innledning
7.2 Tabell over Naturforvaltningsdirektoratets nettsider
7.3 Noen karakteristiske trekk ved Naturforvaltningsdirektoratets nettsider
7.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

8. Noen oversiktstabeller - en oppsummering
8.1 Innledning
8.2 Oversikt over funksjoner
8.4 Innledning til oversikt over informasjonstjenester
 8.4.1 Oversikt over uttrykksmåter
 8.4.2 Oversikt over det rettslige informasjonsinnholdet

8.5 Oversikt over andre tjenester

9. Avslutning

Kilder

 



Forord

 

 

I 1996 la regjeringen fram rapporten ”Den norske IT-veien. Bit for bit” der det blant annet heter at ”Offentlig forvaltning bør systematisk bruke elektronisk informasjon i sitt informasjonsopplegg overfor publikum, medier og næringsliv.” I januar 1997 la vi fram Maisen Friman Lieds rapport ”Oversikt over offentlig elektronisk informasjon” (Forvaltningsinformatisk notatserie 5/96). Rapporten inneholder en bred kartlegging av elektronisk informasjonsvirksomhet i alle etater under fire departementer. Det høye aktivitetsnivået innenfor World Wide Web som Lied viser, begrunnet et videre arbeid med detaljstudier av disse tjenestene. I et samarbeid mellom Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD), Statens informasjonstjeneste, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) og Universitetet i Oslos innsatsområde for forskning ”Kommunikasjon: Teknologi og Kultur” (KTK), ble det høsten 1997 igangsatt to mindre studier av statlige etaters bruk av nettsider. Arbeidet har vært finansiert av PSD og administrert av AFIN. Det ble engasjert to studenter i tre måneder for å gjennomføre arbeidene. Den ene studien ble gjennomført av stud. polit Espen Marius Foss og gjelder organisering av arbeid med elektronisk offentlig informasjon på nettsider (notatserien 1/98). Den andre studien ble gjennomført av stud. jur Eivind Wiese Vigeland og gjelder en beskrivelse/klassifisering av informasjonsinnhold og tjenestetilbud på offentlige etaters nettsider (notatserien 2/98). Fire av etatene er felles for begge studier. Veiledere har vært prosjektleder Per Hetland (KTK) og meg selv.

De to rapportene representerer kun noen spadestikk i en stor materie, og er i all hovedsak rettet inn mot en systematisk beskrivelse uten nærmere teoretiske eller faglig-politiske drøftelser. Målsettingen er at beskrivelsene skal kunne være grunnlag for videre diskusjoner og studier, både innen offentlig forvaltning og det akademiske miljøet. Begge forfattere planlegger å benytte sin studie som basis for større skriftlige arbeider.

Begge rapporter finnes også i elektronisk form under Avdeling for forvaltningsinformatikks nettsider http://www.jus.uio.no/iri/afin/.

Oslo 10 februar 1998

Dag Wiese Schartum

(professor)

 



1. Innledning

 

 

1.1. Bakgrunn og formål

I dette forprosjektet er oppgaven for det første å kartlegge informasjonsinnholdet på 6 statlige etaters nettsider på Internett (World Wide Web). For det andre skal det gis en oversikt over hvilke andre tjenester som tilbys fra disse nettsidene. For det tredje skal det gis en sammenlikning mellom informasjonstilbud/tjenestetilbud gjennom Internett og den mer tradisjonelle form for tilbud. Arbeidet er resultatet av et samarbeid mellom Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD), Statens Informasjonstjeneste (SI), innsatsområdet Kommunikasjon: Teknologi og Kultur (KTK) ved Universitetet i Oslo og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) ved Universitetet i Oslo.

 


1.2. Valget av etater

 

De 6 statlige etater som er valgt ut for disse studier er:

  • Arbeidsmarkedsetaten
  • Skatteetaten
  • Trygdeetaten
  • Statens lånekasse for utdanning («Lånekassen»)
  • Statens bygningstekniske etat
  • Direktoratet for naturforvaltning

De fire første etatene ble valgt ut av min veileder, professor Dag Wiese Schartum. Etatene er nærmest selvsagte fordi de er de største statlige etatene med sider på Internett. Dessuten berører deres virksomhet et meget stort antall mennesker. Det er mange «treff» på nettsidene, noe som indikerer at sidene i stor utstrekning benyttes av publikum fordi informasjonen har stor allmenn interesse. Organisering og arbeidsdeling av etatenes nettsider blir kartlagt i en studie av stud. polit. Espen Foss som har vært gjennomført parallelt med denne.(1)

Statens bygningstekniske etat og Direktoratet for naturforvaltning valgte jeg ut fordi nettsidene inneholder mye rettslig informasjon. Jeg har planer om å skrive en juridisk særavhandling om forvaltningens veiledningsplikt etter forvaltningslovens §11 og Internett. Sidene vil kunne inngå i en fremstilling av forvaltningens veiledningsplikt ved bruk av elektroniske informasjonstjenester.

 


1.3. Metodikk

 

Kartleggingen av de seks ovennevnte nettsidenes informasjonsinnhold og tjenestetilbud forøvrig er stort sett basert på studier av sidene slik de presenteres for publikum. Ved gjennomgangen av hjemmesidene har jeg notert hovedstrukturen og kort oppsummert informasjonen, tjenestene m.v. Hovedstrukturen til og innholdet på nettsidene har jeg skrevet inn i en tabell. Siden nettsidene stadig er i forandring har jeg måttet velge en versjon av sidene. Alle nettsider er beskrevet og analysert ut ifra de versjoner som forelå 7. oktober 1997. Under pkt. 1.4 forklares tabellen jeg har lagt til grunn for kartleggingen.

Informasjon om etatens bruk av parallell publisering og om etatens bruk av andre informasjonsmedier og –tjenester har jeg fått gjennom møter med personer med ansvar og oppgaver for etatens informasjonssider på Internett. Fremgangsmåten under møtene var for det første at jeg spurte om etaten hadde noen bemerkninger til min systematikk og mine funn. Ingen av etatene hadde noe særlig å utsette på dette. De få bemerkningene som ble gitt lot seg lett tilpasse den eksisterende systematikk og begrepsbruk. Dernest gjennomgikk jeg disposisjonens hoved-, under- og detaljpunkter og forhørte meg om det forelå en parallell publisering (slik jeg har definert begrepet, jfr. pkt. 1.3.5). Til sist spurte jeg om andre måter etaten informerer allmennheten på, og hvilke andre tjenester som blir ytet. Møtene hadde mellom 1 og 1,5 times varighet. Unntak ble gjort for Direktoratet for naturforvaltning som holder til i Trondheim. Fremgangsmåten her var at jeg sendte et spørsmålsark. Svarene jeg mottok var utfyllende nok til at jeg bare trengte ca. 15 minutter på telefon med nøkkelpersonen for å få besvart alle mine spørsmål fullt ut.

 


1.4. Metode for klassifisering av informasjonsinnhold og tjenestetilbud

 

For å kartlegge nettsidene benyttes tabeller. Tabellene ser slik ut:

Figur 1. Illustrasjon av tabellen som benyttes

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
- dagpenger 1997   tekst innholdsfortegnelse     x
- underpunkter   tekst generell orientering rettigheter, plikter, klage m.v.    

 




1.4.1. Om kolonnen merket «disposisjon»

 

 

 

Den første kolonnen, «Disposisjon», viser grovt hvordan nettsidene er bygget opp med nettsidens forside, hovedpunkter, underpunkter og detaljpunkter. Disposisjonen angir således bredden og dybden av informasjonsstrukturen. En slik disposisjonsmessig fremstilling er valgt for at det skal bli lettere for meg å fremstille innholdet av nettsidene. Samtidig vil det forhåpentligvis gjøre det lettere for leseren å vite hvor han/hun befinner seg i materien.

Enkelte steder omfatter et punkt i disposisjonen flere underpunkter, f.eks. under hovedpunktet ”dagpenger” som omfatter 19 underpunkter (jfr. figur 1). Disse detaljpunktene underpunktene er ikke inkludert i disposisjonen. Dette har jeg gjort for å begrense omfanget av tabellen. Informasjons-innholdet blir tilstrekkelig kartlagt gjennom oppsummeringen under kolonnen ”Informasjon”.

 


1.4.2. Om kolonnen merket «funksjon»

 

Den andre kolonnen, «funksjon», angir hvilke funksjoner som benyttes for å formidle tjenestene. Med funksjon menes hvordan tjenesten virker og/eller hva tjenesten gjør. Jeg opererer med 8 funksjoner:

i) Publiseringsfunksjonen. Med publisering sikter jeg til at informasjon og tjenester er gjort tilgjengelig for allmennheten. At selve nettsiden er lagt ut på Internett, regner jeg som en publisering. Hva slags informasjon, og hvilke tjenester, som har blitt publisert på nettet beskrives nærmere i kolonnene ”Informasjon” og ”Andre tjenester”. Om informasjonen er publisert gjennom andre medier enn Internett angis i kolonnen ”p”. Alle nettsidene har en publiseringsfunksjon og er derfor ikke særskilt nevnt i tabellen.

ii) Pekefunksjonen. Denne omfatter pekere fra en URL (World Wide Web - adresse). Pekere mellom sider tilhørende samme etat fremgår ikke av tabellen. Pekere ut fra etatens nettsider til andres (”eksterne”) hjemmesider anmerkes i tabellen ved at jeg skriver ”pekere (e)” i kolonnen, der ”e” står for ”ekstern”. Jeg vil ikke nevne eksterne pekere der disse viser til nettsider med et innehold som ikke er relevant for vedkommende etats oppgaver og ansvar. Derfor nevnes f. eks. ikke den eksterne pekeren fra Statens bygningstekniske etats nettside til værmeldingsvarselet på www.intellicast.com/ weather/osl/content.

iii) Søkefunksjonen. Dette omfatter søk i dokumenter eller i databaser tilknyttet World Wide Web. Søk i dokumenter omfatter typisk stikkordsøk i nettsidene. Søk i database vil f.eks. kunne være stillingssøk i arbeidsmarkedsetatens database over ledige stillinger.

iv) Forsendelsesfunksjonen. Dette vil typisk være tilbakemelding til etaten per e-post. Etaten vil her bare passivt motta melding fra bruker per e-post.

v) Bestillingsfunksjonen. Denne omfatter f.eks. bestilling av brosjyrer og skjemaer eller abonnement på stillingsannonser. Tjenesten blir her gjennomført idet etaten kommuniserer tilbake til bruker etter innledende henvendelse fra ham/henne.

vi) Simuleringsfunksjonen. Funksjonen innebærer en simulering av en offentlig avgjørelse, f.eks. et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2, første ledd, bokstav b, jfr. bokstav a. Det eneste eksempel jeg fant på en slik simuleringsfunksjon er skatteetatens skatteberegningsprogram.

vii) Nedlastingsfunksjonen. Denne funksjonen legger til rette for nedlasting av programmer, dokumenter m.v. Et eksempel på dette er nedlasting av forskjellige dokumentmaler fra skatteetatens nettside.

viii) Diskusjonsfunksjonen. Funksjonen omfatter elektroniske diskusjonsgrupper, dvs. et sted hvor brukerne fortløpende kan sende inn meldinger/innlegg.

Etatenes bruk av funksjoner blir det nærmere redegjort for i tabellene. Publisenrings- og pekefunksjonen er hovedsakelig relatert til kolonnen ”Informasjon” De andre funksjonene er stort sett beskrevet under kolonnen ”Andre tjenester”.

 


1.4.3. Om kolonnen merket ”informasjon”

 

Kolonnen ”Informasjon” angir informasjonens uttrykk og innhold. Med informasjon mener jeg her materiale som vil kunne bidra til å formidle kunnskap til brukeren. Kolonnen beskriver tre forhold:

Den første underkolonnen angir hvordan informasjonen kommer til uttrykk f.eks. i form av tekst, grafikk, tabeller, fotografier, animasjoner eller lyd.

I de neste to kolonnene kategoriseres informasjonen ut ifra dens innhold. Informasjonen blir beskrevet ut ifra hvorvidt den er av en ikke-rettslig eller rettslig karakter. Jeg vil kategorisere informasjonen som rettslig der det gis en orientering om, eller gjengivelse av, rettskilder eller rettsregler.(2) En orientering om rettskilder vil f.eks. kunne være at forarbeidene til en lov omtales. En orientering om rettsregler vil gjerne være at innholdet i en rettsregel fremlegges på nettsiden, f.eks. hvordan bidragsreglene i folketrygdloven skal forstås etter at Rikstrygdeverket har vurdert lovens ordlyd, forarbeider, praksis fra Trygderetten og andre rettskilder. Der selve rettskilden, f.eks. lovens eller forskriftens ordlyd, er lagt ut på Internett vil jeg påpeke dette ved å skrive at loven eller forskriften «gjengis». All annen informasjon betrakter jeg som ikke-rettslig. Enkelte steder i tabellen beskrives informasjonen i underpunktet/ detaljpunktet som både rettslig og ikke-rettslig. Dette skyldes at informasjonen under det aktuelle punktet er både av rettslig og ikke-rettslig art. Skatteetatens svar på vanlige spørsmål (FAQ) er et eksempel på et slikt blandet oppsummering av informasjonen. Se forøvrig pkt. 8.2 om den rettslige informasjonens karakter på etatenes nettsider.

 


1.4.4. Om kolonnen merket ”andre tjenester”

 

I tillegg til at informasjonstjenestene skal kartlegges, skal eventuelle andre tjenester påpekes. Andre tjenester omfatter tilbud som ikke synes å ha som primæroppgave å gi brukeren informasjon. Slike tjenester vil typisk være bestilling av skjemaer/brosjyrer, påmelding til kurs eller tilbud til brukeren om tilbakemelding pr. e-post. Selv om disse tjenestene kan sees under synsvinkelen informasjon i vid forstand, velger jeg å behandle disse forekomstene separat. En tjeneste som befinner seg i grensesonen, er pekere til andre etater/organisasjoner, dvs. eksterne pekere. Slike eksterne pekere på nettsidene betrakter jeg som en ”videreformidlingstjeneste,” ikke som en informasjonstjeneste.

 


1.4.5. Om kolonnen merket ”p”

 

Den sjette kolonnen, ”p”, angir hvorvidt det foreligger en parallell publisering av informasjon. I informatikken menes med ”parallellpublisering” at forfatterne/utgiverne av informasjonen skal kunne skape et dokument uten å måtte ta spesielle hensyn til publiseringsmedium, ved at det velges én plattform for en felles/enhetlig elektronisk versjon av ethvert dokument (f.eks. ved hjelp av formateringsspråket sgml.).(3) Dermed vil informasjonen bare måtte nedtegnes én gang selv om den vil kunne gjøres tilgjengelig gjennom flere medier, f.eks. gjennom Internett, CD-ROM, avis og i bokform. Et eksempel på parallellpublisering finner vi i Universitetets forelesningskatalog. Teksten er her blitt skrevet én gang men den er allikevel publisert både på Internett og i bokform. Parallellpublisering er et rasjonaliserende virkemiddel ved at den samme informasjonen utgis gjennom flere medier. Ulempen med konsekvent parallellpublisering er at det ikke åpner for å bruke de forskjellige medienes særlige fordeler, f.eks. muligheten for stikkordsøk i brødtekst på nettsidene.

Den betydning jeg legger i begrepet ”parallellpublisering” avviker fra informatikkens. Hovedspørsmålet er om publisering på World Wide Web gir brukeren mer informasjon enn den informasjon som blir publisert på mer tradisjonelt vis. Dermed er det ikke avgjørende om informasjonen har blitt skrevet én eller to ganger, men om informasjonens innhold er det samme. For å holde min begrepsbruk atskilt fra informatikkens, vil jeg i det følgende omtale publisering av samme informasjon på Internett som parallell publisering. Hvorvidt innholdet er det samme er ikke nødvendigvis et enkelt spørsmål. At helt identiske tekster har det samme innhold er klart. Men er informasjonen identisk der Internett-versjonen av informasjonen en peker til et beslektet dokument? Hva hvis noe av informasjonen er utelatt i det ene dokumentet? Jeg kan ikke her gå nærmere inn på de mange problemer som reiser seg. Den videre fremstilling bygger på følgende forutsetninger:

(1) Det foreligger en parallell publisering der den aktuelle etaten benytter Internett til å publisere informasjon som har blitt utgitt på annen måte. Det mest praktiske eksempel på dette er publisering av brosjyrer eller pressemeldinger på nettsidene.

(2) Selv om Internett-versjonen av informasjonen inneholder pekere, så fratar ikke dette informasjonen dens ”parallellitet”. På Internett er det vanlig at store dokumenter spres over flere nettsider, som er bundet sammen av pekere. Dokumenter som på denne måten er bundet sammen regner jeg allikevel som parallelt publiserte. Jeg regner ikke informasjonen som parallelt publisert der pekeren viser til informasjon som utfyller informasjonen som finnes i det andre mediet. Det samme gjelder der andre funksjoner bidrar til å utfylle informasjonen. Et eksempel på dette vil kunne være en diskusjonsgruppe i sammenheng med en parallelt publisert regelveiledning. Her vil informasjonsomfanget lett kunne avvike sterkt fra det brukeren ville ha oppnådd ved å lese papirutgaven av veiledningen.

(3) Parallell publisering vil kunne foreligge selv om informasjonen ikke skriver seg fra den aktuelle etat. Forutsetningen er at informasjonen har en saklig sammenheng med etatens virksomhet. At Statens bygningstekniske etat legger ut informasjon om f.eks. været regner jeg ikke som parallell publisering. At lover/forskrifter/rundskriv m.v. gjengis på nettsidene anser jeg derimot som parallell publisering så lenge disse rettskildene har en viss saklig sammenheng med etatens virksomhet.

 


1.4.6. Diverse forklaringer

 

I tabellen kaller jeg den personen som har logget seg på nettsiden for «bruker», f.eks. slik at «brukeren» får informasjon om hvor mye skatt han/hun må betale etter å ha benyttet seg av det automatiske skatteberegningsprogram. Med ”nettside”/”hjemmeside” mener jeg en informasjonsside, kodet i html. (HyperText Markup Language), og gjort tilgjengelig slik at den kan aksesseres ved hjelp av en URL (Uniform Resource Locator) adresse. Ordene nettside og hjemmeside vil i det følgende bli brukt om hverandre.

 


2. Oversikt over arbeidsmarkedsetatens nettsider

 

2.1 Innledning

Nedenfor gis en oversikt over informasjonsinnholdet på arbeidsmarkedsetatens nettsider. Hjemmesiden besøkes svært hyppig, etter norske mål, med ca. 12 mill. treff mellom 1. januar og 14. desember 1997, dvs. litt over 35000 treff pr. døgn i denne perioden.(4)

Tjenesten ble etablert i mars 1996. Adressen til hjemmesiden er www.link.no/aetat.

Figur 2 viser disposisjonen over etatens nettsider. Figuren er ikke ment å fremstille noe av de enkelte punkters omfang og informasjonsmengde, men utelukkende orientere leseren om nettsidenes hovedstruktur.

Figur 2. Disposisjon over arbeidsmarkedsetatens nettsider

forside   søk i database   ledige stillinger    
        opplæring    
        tegn abonnement    
        legerekrutteringsprosjektet   informasjon
            ledige stillinger
    pressemeldinger   oversikt    
        siste pressemelding    
             
    statistikk   månedsstatistikk    
        ukesstatistikk    
             
    dagpenger 1997   underpunkter (ang. dagpenger)    
             
    arbeidsgiverservice   blå linje    
        brosjyremateriell    
             
    utdanning   nasjonalt senter for yrkesveiledning (NSY)    
        euroCOMPASS    
        Mer utdanning?    
             
    Informasjon fra   arbeidsdirektoratet   finn ditt arbeidskontor
            organisering
            adresseliste
            servicesenter
        andre Internett-tjenester   europaservice
            lenker til utlandet
    spørsmål og svar   spørsmål og svar   diverse tiltak
        søk på stikkord   attføring
             

 




2.2 Tabell over arbeidsmarkedsetatens nettsider

 

 

 

Her gis det en grov oversikt over nettsidene til arbeidsmarkedsetaten (slik disse var oppdatert per 1. oktober 1997).

Tabell 1. Oversikt over arbeidsmarkedsetatens nettsider.

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
aetat (forside) forsendelse tekst, lyd, grafikk, animasjoner oversikt over nettsidene og kort historikk omkring etaten (i forbindelse med 100-års jubileet)      
- søk i database            
- ledige stillinger søk tekst ledige stillinger     x
- opplæring søk tekst arbeidsmarkedsopplæring      
- tegn abonnement bestilling       abonnement på stillingsannonser  
- legerekrutterings- prosjekt            
- informasjon   tekst om arbeid i Norge     x
- ledige stillinger søk   ledige stillinger for leger      
- pressemeldinger            
- oversikt     pressemeldinger fra 1996 og 1997     x
- siste pressemelding   tekst siste pressemelding     x
- statistikk            
- månedsstatistikk   tekst, tabell månedsstatistikk     x
- ukesstatistikk   tekst, tabell ukesstatistikk     x
- dagpenger 1997     innholdsfortegnelse     x
- innhold   tekst generell orientering om dagpenger omtale av rettigheter, plikter, klage m.v.    
- arbeidsgiverservice            
- blå linje   tekst kort orientering til arbeidsgivere om blå linje     x
- brosjyremateriell   tekst generell orientering til arbeids-givere; om vikarer, adresser m.v     x
- utdanning            
- Nasjonalt senter for yrkesveiledning (NSY)     orientering om utdannelse i Norge og utlandet      
- euroCOMPASS   tekst informasjonsbulletin fra NSY     x
- Mer utdanning?   tekst bok om utdanning og yrkes-muligheter     x
- informasjon fra:            
- Arbeidsdirektoratet            
- finn ditt arbeidskontor søk tekst hvilket arbeidskontor kunden sorterer under     x
- organisering   tekst, grafikk organisasjonsoversikt med adresser     x
- adresseliste   tekst adresser     x
- servicesenter   tekst grønn linje for arbeidssøkere og meldekortsentralen     x
- europaservice   tekst om EUROPA-service, adresse og telefon      
- lenker til utlandet peker (e) tekst, grafikk     pekere til arbeids-markedstjenester i utlandet  
- diverse tiltak   tekst diverse tiltak såsom praksisplass, KAJA m.v.      
- attføring   tekst om attføring omtale av rettigheter, plikter m.v rundt attføring    
- andre Internett- tjenester     andre arbeidsmarkedstjenester i utlandet m.v.   pekere til arbeids-markedstjenester  
- spørsmål og svar            
- spørsmål og svar forsendelse tekst, tabell svar på vanlige spørsmål om Internett og arbeid   arbeidsgiver kan legge ut stillings- annonse på Internett  
- søk på stikkord søk tekst     stikkordsøk i nettsidene  

 



2.3 Noen karakteristiske trekk ved arbeidsmarkedsetatens nettsider

 

 

Arbeidsmarkedsetatens nettsider er ganske omfattende. Forsidens disposisjon over nettsidene er den mest omfattende av alle etatenes med en opplisting av 8 hovedpunkter og 20 underpunkter.(5) Denne disposisjonen følger med nettsidene og bidrar dermed til å ta opp skjermplass. Disposisjonen er så omfattende at den heller ikke bidrar til noen god oversikt i materien for brukeren. Enkelte punkter kunne også vært formidlet på en noe mer systematisk måte. Dagpengereglene kunne f.eks. vært gjort lettere tilgjengelig ved at omtalen ikke hadde blitt så veldig oppstykket med 19 underpunkter. Et annet punkt hvor disposisjonen virker lite hensiktsmessig er der reglene rundt attføring omtales under «Informasjon fra Arbeidsdirektoratet».

Det brukes tre typer av funksjoner utover interne og eksterne pekere og publisering, nemlig bestilling, forsendelse og søk.

Innholdsmessig er nettsidene omfattende, med mer enn 400 sider med informasjon.(6) Informasjonen er stort sett tekstbasert, selv om noe fremgår av tabeller og grafikk. Mesteparten av informasjonen er ikke-rettslig: Det gis opplysninger om statistikk, ledige stillinger, organisasjoner m.v. Av de informasjonsmessige tjenester synes tilgangen på å søke etter ledige stillinger i etatens database som den kanskje mest praktisk viktige. Også viktig er svar på vanlige spørsmål (FAQ - Frequently Asked Questions) ved at det gis en form for individuell veiledning. Ved at brukeren kan lete seg frem til svaret på det spørsmålet han/hun ønsker å stille virker som en grei måte å informere på. På arbeidsmarkedsetatens nettsider er de 13 FAQ begrenset til svar på spørsmål som knytter seg til nettsidenes Internett-tjenester. Blant de andre etatene som ble gjennomgått hadde også skatteetaten FAQ, se pkt. 3.3. Den rettslige informasjon på etatens nettsider er begrenset til en generell omtale av reglene rundt dagpenger (i overkant av 6500 ord) og attføring (i overkant av 900 ord). Til sammenlikning er denne studien på 11878 ord. Det gis imidlertid ingen opplysninger om rettskildene, dvs. aktuelle lover, forarbeider, rundskriv m.v. vedrørende dagpenger. I orienteringen om attføring gis det to henvisninger til de relevante bestemmelser arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Utover dette gis det ikke informasjon om hvor rettskildene er tilgjengelig. Her kan det forsåvidt bemerkes at ingen av etatene, bortsett fra Statens bygningstekniske etat, har pekere til Lovdata (www.lovdata.no) eller andre steder hvor rettskilder er allment tilgjengelige på Internett.

Blant de øvrige tjenestene synes det å være praktisk viktig at en arbeidsgiver kan sende inn e-post og opplyse om ledige stillinger. Det samme gjelder den arbeidssøkendes mulighet til å abonnere på stillingsannonser. Han/hun får da tilbakemelding pr. ordinær post om ledige stillinger innenfor de yrkeskategoriene som har blitt spesifisert. Disse tjenestene er populære hos brukerne, med 9,558,559 oppslag på Oracle-serveren (stillingsannonser) i tidsrommet 1. januar til 14.desember 1997.(7) Søk i nettsidenes brødtekst er praktisk viktig, men dette verktøyet tilbyr også de andre etatene med unntak av Lånekassen (se pkt. 8.5). Pekere til andre hjemmesider hjelper brukeren videre dersom det er ønskelig. Alle de andre etatene slike eksterne pekere på nettsidene sine.

Til sist i dette avsnittet er det på sin plass og knytte noen korte kommentarer til utstrekningen av den parallelt publiserte informasjon på nettsidene. Etaten har i ganske stor utstrekning lagt ut informasjon på Internett som også kan fåes på annen måte. Spesielt skrevet for Internett er kun informasjonen om Nasjonalt senter for yrkesveiledning, europaservice, om diverse tiltak og om attføring. I tillegg kommer de spesielle tjenester m.v som karakteriserer mediet Internett, dvs. pekere og e-post. Resten av informasjonen finnes i brosjyrer, avisannonser og andre papirversjoner og på CD-ROM og disketter.

 


2.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

 

Arbeidsmarkedsetaten er ikke ukjent med bruken av data for å formidle informasjon. Arbeidsdirektoratet har siden 1992 gitt ut informasjon om yrker og utdanning på disketter, kalt ”Veivalg”. Programmet oppdateres årlig etter at informasjon innsamles fra læresteder, KUF, NHO, LO, Høyskolerådet, bransjeforeninger o.a. Programmet inneholder tre informasjonsbaser; den første om diverse yrker og utdanning i Norge, den andre er et yrkesvalgsprogram for usikre og den tredje en profilering av forskjellige yrkesvalgsscenarier.

Etaten har utgitt en oversikt over videregående og høyere utdanning i bokform, kalt ”Mer utdanning?”. Boken gis til alle elever i 9. klasse i grunnskolen og alle avgangselever ved videregående skole. Den blir også distribuert til biblioteker, arbeidskontorer og andre offentlige kontorer som driver yrkes- og utdanningsveiledning. I forbindelse med boken gis det ut en CD-ROM som er beregnet for gruppeveiledning og elev-øvelser. I tillegg til bokmålsversjonen finnes en nynorskversjon og en engelsk versjon.

Etaten har videre informasjonssider på NRK Text-TV, i likhet med skatteetaten. På de 10 sidene gis det oversikt over generell informasjon, bl.a. statistikk. Det finnes over 200 jobbautomater som brukere kan benytte seg av. Disse, ble det opplyst under møtet, skal imidlertid byttes ut. Grønn linje, er en tjeneste som gir informasjon om alle ledige jobber i Norge, studieretninger i videregående skoler, ledige plasser i videregående skoler og arbeidsmarkedsopplæring (AMO). Det er gratis å ringe, unntatt fra mobiltelefon.

Etaten gir videre ut en rekke forskjellige brosjyrer, f.eks. brosjyren om dagpenger og om omsorgspermisjon for ansatte. Tidsskriftet ”euroCOMPASS” blir gjerne utgitt kvartalsvis og orienterer om aktivitetene i Nasjonalt Senter for Yrkesveiledning (NSY) og om yrkesveiledning nasjonalt og europeisk. Tidsskriftet gis ut på norsk og på engelsk. Avisen ”Arbeidssøkeren” gir en oversikt over ledige stillinger etter fylke. Den foreligger i fire regionsutgaver og kommer ut med ca. 40 nummer i året. Det foreligger også en abonnementsordning for avisen.

Titt og ofte gis det ut pressemeldinger (33 mellom 1. januar og 19. desember 1997) som orienterer om dett og hint. Annonser i tidsskrifter og aviser og plakater (oppslag) benyttes i informasjons-virksomheten. Etaten bruker videre stands på messer for å orientere folk, f.eks. på messen Ung’97. Også messer i utlandet har fått besøk av representanter for etaten.

 


3. Oversikt over skatteetatens nettsider

 

3.1 Innledning

Internett ble først tatt i bruk i januar 1997. Internett-adressen til skatteetatens forside er www. skatteetaten.no. Antallet treff på nettsidene varierer sterkt gjennom året. Om sommeren kan antall treff være nede i ca 100 pr. uke. I de tre første ukene av januar 1998 var antall treff oppe i 20,000 – 25,000 pr. uke.

Figur 3. Disposisjon over skatteetatens nettsider

forside   søk        
    innhold   skatt og likning   flere med tilgodebeløp - færre med restskatt
            hovedtall fra skatteoppgjøret
            bestilling av skjema for skattekort
            skatteberegningsprogram for 1996 og 1997
            skatt96 - Utvidet veiledning til selvangivelsen
            spørsmål og svar om selvangivelsen
            skatteregler ved barnepass
            ungdom i jobb
            pendlere
            reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted
            Skattedirektoratets takseringsregler for 1996
        merverdiavgift og investeringsavgift   skattesatser og beløpsgrenser
        folkeregistrering    
        interaktive verktøy   skatteberegningsprogram
            bestilling av skjema for skattekort
             
        kunngjøringer   arbeidsgiveravgiften til folketrygden for 1997
            skattekort - skattetrekk og forskuddsskatt for 1997
            nye mva - regler for bruktvaresalg fra 1. september
             
        pressemeldinger   ligningskontor
        svar på spørsmål   skattefogd
        adresseliste   fylkesskattekontor
             
        om skatteetaten   oversikt over skatteetaten
              
        tilbakemelding    
             
    interaktive verktøy   skatteberegningsprogram for 1996 og 1997    
        bestilling av skjema for skattekort eller frikort    
    adresser   skjemaer    
    hjelp   vedlegg til selvangivelsen    
    hjem        

 



3.2 Tabell over skatteetatens nettsider

 

 

Her presenteres tabellen over skatteetatens nettsider slik disse var oppdatert per 30. september 1997. Sidene oppdateres etter behov. I 1997 gjennomgikk sidene 5 store oppdateringer. Sidene vil gjerne oppdateres på slutten av året for å få med neste års regelendringer.

Tabell 2. Oversikt over skatteetatens nettsider

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
 
skatteetaten (forside) peker (e) tekst grov oversikt over nettsidene   peker til Scandinavian online  
- søk søk       søk i nettsidene  
- innhold   tekst oversikt over nettsidene      
- skatt og likning            
- flere med tilgode- beløp - færre med restskatt   tekst pressemelding     x
- hovedtall fra skatteoppgjøret søk tekst skatteinntekter i kommunene      
- bestilling av skjema for skattekort bestilling tekst litt om skattekortet   bestilling av skattekort  
- skatteberegnings- program for 1996 og 1997 simulering tekst   brukers skatt for 1996 og 1997 automatisk beregning av skatten  
- skatt96 - Utvidet veiledning til selvangivelsen   tekst   veiledning om utfylling av selvangivelsen   x
- spørsmål og svar om selvangivelsen   tekst svar på spørsmål som ofte blir stilt - både faktiske og rettslige      
- skatteregler ved barnepass   tekst   opplysninger om regler angående barnepass   x
- ungdom i jobb   tekst   skatteregler for ungdom i jobb   x
- pendlere   tekst   særlig om pendleres skatteforhold   x
- reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted   tekst   om fradrag for reise-utgifter    
- Skattedirektoratets takseringsregler for 1996   tekst, tabeller   takseringsreglene (med rettelse i forhold til liknings ACB)   x
- skattesatser og beløpsgrenser   tekst, tabeller   skattesatser og beløps-grenser   x
- merverdiavgift og investeringsavgift   tekst organisasjon og adresser gjengivelse av forskrift om mva, investeringsavgift og regnskapsreglene   x
- folkeregistrering   tekst historikk/bakgrunn, organisasjonsoppbygning omtale av lovverket rundt folkeregistrering   x
- interaktive verktøy            
- skatteberegnings- program se ovenfor  
- bestilling av skjema for skattekort se ovenfor  
- kunngjøringer            
- arbeidsgiver- avgiften til folke- trygden for 1997   tekst   om avgiftssoner og -satser for arbeidsgiveravgiften   x
- skattekort - skatte- trekk og forkudds- skatt for 1997   tekst   omtale av skattekortets rettslige sider   x
- nye mva-regler for bruktvaresalg fra 1. september   tekst   om mva. ved omsetning av brukte varer   x
- pressemeldinger   tekst pressemeldinger     x
- svar på spørsmål se ovenfor  
- adresseliste            
- ligningskontor   tekst adresser, telefon, telefax     x
- skattefogd   tekst adresser, telefon, telefax     x
- fylkesskattekontor   tekst adresser, telefon, telefax     x
- om skatteetaten            
- oversikt over skatteetaten   tekst, grafikk organisasjon     x
- tilbakemelding forsendelse       tilbakemelding om nettsidene  
- interaktive verktøy            
- skatteberegnings- program for 1996 og 1997 se ovenfor  
- bestilling av skjema for skattekort eller frikort se ovenfor  
- skjemaer nedlasting tekst     nedlasting av skjemaer x
- vedlegg til selvangivelsen nedlasting tekst     automatisk utregning  
- adresser se ovenfor  
- hjelp   tekst krav til nettleser (browser)      
- hjem     peker til forsiden      

 



3.3 Noen karakteristiske trekk ved skatteetatens nettsider

 

 

Skatteetatens nettsider er omfattende. På etatens forside finner søkeren 5 hovedregistre samt litt tekst og 5 linker til etatens egne nettsider under overskriften ”nytt og nyttig”. Forsiden er dermed meget enkel. Underpunktene bærer imidlertid ikke preg av samme orden. Flere punkter gjentas under forskjellige overskrifter, og enkelte overskrifter gjentas på forskjellige nivåer. Dette gjelder f.eks. skatteberegningsprogrammet som finnes under underpunktene ”skatt og likning” og ”interaktive verktøy” under hovedpunktet ”innhold”. Skatteberegningsprogramment finnes imidlertid også under hovedpunktet ”interaktive verktøy”. Slike gjentagelser bidrar til å gjøre disposisjonen mer omfattende enn det den behøver å være. I tabellen påpekes slike gjentagelser ved at jeg skriver se ovenfor. Hovedpunktet ”innhold” er ganske omfattende med 10 underpunkter og 21 detaljpunkter (pr. 29/10-97 var den oppe i 36 detaljpunkter).

Utover pekere og publisering benyttes fem funksjoner for å formidle informasjon og tjenester; nemlig søk, forsendelse, bestilling, simulering og nedlasting.

Innholdsmessig er sidene meget omfattende. Informasjonen er så godt som utelukkende tekstbasert med enkeltvise tabeller og ett tilfelle av grafikk i form av et organisasjonskart. Den ikke rettslige informasjonen er nok mindre omfattende enn den rettslige. Det gis bl.a opplysninger om organisasjonsoppbygning, adresser og pressemeldinger. Under overskriften skatt og likning er den rettslige informasjonen på ca. 16500 ord med unntak av spørsmål og svar som ligger på SOL (Scandinavia On-Line) sin nettside (www.sol.no/direkte). FAQ delen er omfattende og tar for seg enkeltpunkter ved utfyllingen av selvangivelsen. Nettsiden har pekere tilbake til den utvidete veiledning på skatteetatens sider, og brukerne gis dermed en god orientering om utfylling av selvangivelsen. Skatteetaten har stort sett ikke tatt med rettskildene, dvs. lov/forskrift, forarbeider, liknings ABC, rundskriv m.v. De eneste unntakene er gjengivelse av:

  • Forskrift om avgrensing av begrepet "kunstverk" ved kunstnerens omsetning og innførsel av egne kunstverk (nr. 108)
  • Forskrift om omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter (nr. 109)
  • Forskrift om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som omsetter brukte varer, kunstverk, samle-objekter og antikviteter (nr 110)
  • Oppheving av forskrift om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for frimerker, sedler og mynter (nr. 89)
  • Endring av forskrift om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel (nr. 12)

Disse forskriftene er generelt ikke blant de mest praktisk viktigste skatterettslige forskrifter.

Det automatiske skatteberegningsprogrammet er interessant. Brukeren gir her skattemessige opplysninger om seg selv, og deretter gis et overslag over skatten. Verktøyet gir skattyter mulighet til å se på skatten sin ut ifra forskjellige inntekts- og utgiftsscenarier. Denne formen for automatisert rettsanvendelse reiser mange prinsipielle, såvel som praktiske, spørsmål som jeg ikke kommer nærmere inn på her.(8)

Skatteetaten har fem typer av tjenester utover den informasjonsmessige. Disse er muligheten for søk i nettsidene, bestilling av skattekort, automatisert beregninger, tilbakemelding om nettsidene og nedlasting av skjemaer. Nedlastingen til brukerens datamaskin av diverse maler for skatteskjemaer virker som en spennende tjeneste med utviklingspotensiale.

Mesteparten av informasjonen på skatteetatens nettsider er parallelt publisert. Noe av informasjonen skriver seg fra brosjyrer. Dette gjelder oversikten over skatteetaten og omtalen skattereglene ved barnepass, ungdom i jobb, pendlere, reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted og merverdiavgift og investeringsavgift. En del av informasjonen foreligger ikke i brosjyre, men har bakgrunn i en eller annen form for papirversjon. Dette gjelder skattesatser og beløpsgrenser, folkeregistrering og hovedtall i skatteoppgjøret. Adresselisten finnes i et eget hefte som gis ut én gang i året, og regnes dermed også som parallelt publisert. Den utvidete veiledning for utfylling av selvangivelsen har også bakgrunn i en papirversjon. Ikke noe av den rettslige informasjonen på etatens nettside er hentet direkte fra Liknings ABC eller andre rettskilder.(9) At Liknings ABC ikke har blitt lagt ut på nettet skyldes visstnok at forlagsavtalen mellom Skattedirektoratet og forlaget forhindrer en slik publisering.(10)

 


3.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

 

Siden desember 1995 har Skattedirektoratet hatt en automatisk telefontjeneste. Telefontjenesten er gratis. Gjennom ordningen kan innringeren få informasjon om rettigheter og plikter, avgifter, satser og beløpsgrenser. Ved inntasting av fødselsnummer er det videre mulig å bestille skjemaer og brosjyrer.

Skattedirektoratet gir ut en del brosjyrer som omtaler visse skatterettslige forhold, f.eks. brosjyren om pendleres skatt. Etaten har gitt ut tre hefter som omtaler reglene mer inngående, i tillegg til de ordinære veiledninger om utfylling av selvangivelsen og skjemaet for forskudsskatt. Tidvis sendes denne informasjonen til bestemte organisasjoner/persongrupper, f.eks. informasjon til arbeidsgivere om deres trekkplikt for arbeidstakere m.v. Merverdiavgiftspliktige tilsendes informasjon om deres rettigheter/plikter én gang i kvartalet. Meldinger om spesielle emner gis ut av etaten, f.eks. omtalen av takseringsreglene. Disse meldingene kan brukeren abonnere på.

Kunngjøringer, typisk i dagsavisene, bidrar også til å informere allmennheten, f.eks. om skattesatser ved bilbruk. Tekst-TV benyttes som informasjonsmedium av skatteetaten. Dette gjelder forsåvidt også for arbeidsdirektoratet. Her gis det bl.a. informasjon om takster og regelendringer.

For mer personlig kontakt arrangerer etaten foredrag. Foredragsvirksomheten skjer i regi av sentrale og lokale skattemyndigheter. Målgruppen er gjerne skattyternes hjelpere, f.eks. revisorer og regnskapsførere. Under møtet ble det opplyst at det årlig kunne dreie seg om rundt 1000 foredrag. En del informasjon gis over telefon.

I 1993 eller 1994 utgav etaten en veiledning for blinde/svaksynte på kassett. Liknings ABC, som er en viktig rettskilde for etatens saksbehandlere, er allment tilgjengelig i bokform og elektronisk (på CD-ROM).

 


4. Oversikt over trygdeetatens nettsider.

 

4.1 Innledning

Nettsidene ble lagt ut på Internett i april 1996 med status som prøveprosjekt. Denne status har nettsidene fortsatt. Etatens hjemmeside har rundt 90,000 treff i året.

Adressen til hjemmesiden er www.trygdeetaten.no (endret fra www.sol.no/trygdeetaten den 1/11-97).

Figur 4. Disposisjon over trygdeetatens nettsider

forside   velkommen   om disse informasjonssidene    
        bidra til et bedre tilbud    
        søk på stikkord    
        innhold    
        nytt (siste 5. Sept. 1997)    
             
    aktuelt   aktuell informasjon om endringer i lov-givningen, nye satser, nye rapporter o.a    
             
    dine rettigheter   ytelser i folketrygden m.m   folketrygdens formål
            hovedregler for medlemskap i folketrygden
        bidragslovgivningen   grunnbeløp og pensjonspoeng
        dekning i utlandet   ytelser i folketrygden
        bestill brosjyrer   brosjyrer fra trygdeetaten
             
    publikasjoner   folketrygden: Nøkkeltall 1996    
        publikasjonsliste    
        information in English   publications
            the agency
    trygdeetaten   trygdeetatens organisering    
        pekere til trygdemyndigheter i Norden    
        pekere til annen informasjon fra trygdeetaten    

 


4.2 Tabell over trygdeetatens nettsider

 

Tabellen nedenfor tar utgangspunkt i nettsidene slik disse var oppdatert 11. september 1997. I 1997 ble nettsidene endret på 22 forskjellige datoer.

Tabell 3. Oversikt over trygdeetatens nettsider

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
 
Trygdeetatens informasjonsside forsendelse tekst grov oversikt over nettsidene (hovedmeny)   tilbakemelding om nettsidene pr. e-post  
- velkommen            
- om disse informasjonssidene   tekst bakgrunn, formål og kort om tilbakemeldingsmuligheten      
- bidra til et bedre tilbud forsendelse tekst     tilbakemelding om nettsidene  
- søk på stikkord søk tekst     stikkordsøk i nettsidene  
- innhold     utfyllende disposisjon over nettsidene med pekere      
- nytt (siste 5. Sept. 1997)   tekst pressemeldinger, brosjyrer, statistikk og annen aktuell informasjon oversikt over nylige endringer i regelverket   x
- aktuelt            
- aktuell informasjon om endringer i lov- givningen o.a   tekst pressemeldinger, brosjyrer, statistikk og annen aktuell informasjon oversikt over nylige endringer i regelverket   x
- dine rettigheter            
- ytelser i folke- trygden m.m   tekst        
- folketrygdens formål   tekst   folketrygdens formål    
- hovedregler for medlemskap i folketrygden   tekst   om medlemskap i folketrygden    
- grunnbeløp og pensjonspoeng   tekst   om grunnbeløp og pensjonspoeng    
- ytelser i folketrygden   tekst   orientering om ytelser fra folke-trygden ved sykdom, alder m.m.    
- brosjyrer fra trygdeetaten   tekst, tabell diverse brosjyrer (i alt 25) fra trygdeetaten som omhandler både faktiske og rettslige opplysninger     x
- bidragslovgivningen   tekst   om barnebidrag og ektefellebidrag   x
- dekning i utlandet   tekst hvor en kan henvende seg m.v om dekning i utlandet for visse persongrupper    
- bestill brosjyrer bestilling tekst     brosjyrebestilling  
- publikasjoner            
- folketrygden: Nøkkeltall 1996   tekst statistikk for 1995 og 1996     x
- publikasjonsliste   tekst informasjon om bestilling av andre publikasjoner pr. telefon eller telefax      
- information in English            
- publications   tekst oversikt over folketrygdens finansiering, organisasjon m.v. gjengivelse av brosjyre på engelsk om bidragsreglene informasjon på engelsk x
- the agency peker (e)       pekere til andre trygdemyndigheter i Norden  
- Trygdeetaten            
- trygdeetatens organisering   tekst informasjon om organiser-ingen av trygdeetaten      
- pekere til trygde- myndigheter i Norden peker (e)       pekere til andre trygdemyndigheter i Norden  
- pekere til annen informasjon fra trygdeetaten     annen informasjon fra Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder og Nord-Trøndelag      

 


4.3 Noen karakteristiske trekk ved trygdeetatens nettsider

 

Trygdeetatens nettsider er ganske omfattende. Nettsidens forside fremstiller 5 hovedpunktet med 16 underpunkter. Disposisjonen følger ikke med hver enkelt nettside, men det er alltid pekere tilbake til forsiden og eventuelt det/de mellomkommende trinn. Disposisjonen er oversiktlig og innholdsfortegnelsen er presis og nøyaktig.

Det benyttes tre funksjoner, utover publisering og pekere, på etatens nettside. Disse er forsendelse, søk og bestilling.

Nettsidenes informasjon er ikke like omfattende som arbeidsmarkedsetatens og skatteetatens. Informasjonen er for det meste tekstbasert, selv om også tabeller benyttes i en viss utstrekning. I likhet med skatteetatens nettsider er mesteparten av informasjonen av rettslig art. Det gis en oversikt over hvilke ytelser som gis ved forskjellige situasjoner. Her blir 25 forskjellige ytelser beskrevet med litt over 3100 ord.(11) Det gis ingen direkte opplysninger om de faktiske rettskilder. Imidlertid er der pekere til brosjyrebasen. Enkelte av brosjyrene inneholder henvisninger til lovverket, fortrinnsvis folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Brosjyrebasen er ganske omfattende med 25 brosjyrer. Brosjyrebasens informasjon er mer omfattende enn beskrivelsen av de forskjellige ytelser med ca. 47400 ord.

Andre tjenester omfatter tilbakemelding om nettsidene pr. e-post, stikkordsøk, brosjyrebestilling, informasjon på engelsk og pekere til andre trygdemyndigheter i Norden.

Mye av etatens nettsider er særskilt skrevet for Internett, og er således ikke publisert parallelt. Pressemeldinger, brosjyrer, statistikk, regelendringer og andre publikasjoner er imidlertid parallelt publisert.

 


4.4 Sammenlikning mellom tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser.

 

Etaten har per 7. januar 1998 gitt ut 43 brosjyrer på norsk og engelsk som orienterer om ytelsene fra Folketrygden. Regelmessig trykkes det opp plakater som henges opp på steder der de lettest når målgruppene, f.eks. på legekontorer, trygdekontorer og sykehus. Etaten benytter også riksdekkende og store lokale aviser for å orientere om regelendringer. På samme måte som Arbeidsdirektoratet, Skatteetaten og Naturforvaltningsdirektoratet benyttes også Text-TV som kommunikasjonskanal av Trygdeetaten. Radio, TV og kino benyttes for å informere om endringer i stønadssatser og regelendringer. Medlemmer i Folketrygden og andre som berøres av etatens virksomhet blir tidvis sendt informasjon pr. brev. Dette var bl.a. tilfellet for kontokampanjen der etaten orienterte om muligheten for å utbetaling via konto i stedet for gjennom utbetalingskort. Når det gjennomføres særlige kampanjer opprettes det en temporær grønn linje som folketrygdens medlemmer og andre berørte kan ringe.

 


5. Oversikt over lånekassens nettsider

 

5.1 Innledning

Adressen til lånekassens nettsider er www.lanekassen.no. Internettjenesten ble startet i februar 1996 som et prøveprosjekt. Nettsidene har i praksis ikke lenger denne status all den tid det er vedtatt at etaten skal fortsette å ha hjemmesider på Internett. I perioden mellom 26/2-96 og 4/2-97 ble hjemmesiden besøkt 148390 ganger.(12)

Figur 5. Disposisjon over lånekassens nettsider

forside   språk    
    tilbakemelding    
    innhold   nyheter
        fakta
        tips
        forskrifter 1997 og 1998
        støtte u/19 år
        støtte o/19 år
        særordninger
        støtte til utenlandske statsborgere
        utdanning i utlandet
        utdanningskostnader for utlandet 1997-98
        tilleggsstipendordningen
        tid for tilbakebetaling
        bestilling av brosjyrer og blanketter
        adresser, telefon- og faksnummer
        linker til andre websider
        kassafonen

 


5.2 Tabell over lånekassens nettsider

 

Tabellen tar utgangspunkt i nettsidene slik disse var oppdatert per 4. september 1997. Nettsidene endres etter behov, i gjennomsnitt ca. 2 ganger i uken.

Tabell 4. Oversikt over lånekassens nettsider.

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
forside            
- språk         nettsidene er delvis gjengitt på engelsk  
- tilbakemelding forsendelse       tilbakemelding om nettsidene  
- innhold            
- nyheter   tekst pressestoff og pressemeldinger, ledige stillinger og andre nyheter oversikt over nye regler og regelendringer   x
- fakta   tekst historikk og statistikk formålsparagraf i loven om utdanningsstøtte   x
- tips   tekst om utfylling av lånesøknad, skole- og behandlingskoder      
- forskrifter 1997 og 1998   tekst   gjengivelse av lånefor-skriften og forskriften om lånekassens innsynsrett, gjengivelse av lov om utdanningsstøtte, kort om klageregler, m.m   x
- støtte u/19 år   tekst om tildeling av støtte til utdannelse for de under 19 år (bokontroll, utbetaling m.v) støttereglene for de under 19 år   x
- støtte o/19 år   tekst om tildeling av støtte til utdannelse for de over 19 år (søketid, eksempler på støtte og tilbakebetaling m.v) støttereglene for de over 19 år   x
- særordninger   tekst om særlig tilbakebetaling, ettergivelse av lån, særlig stipend og omgjøring av lån til stipend     x
- støtte til utenlandske statsborgere   tekst stipend og lån til utenlandske statsborgere for 1997-98     x
- utdanning i utlandet peker (e) tekst generell informasjon, f.eks. om adresser til utenlandske ambassader rettigheter og plikter ved studier i utlandet i forhold til lånekassen pekere til andre nordiske «lånekasser» x
- utdanningskostnader for utlandet 1997-98   tekst   oversikt over støtten ved utenlandsstudier   x
- tilleggsstipend-ordningen   tekst   om tilleggsstipend utover det ordinære gebyr-stipend   x
- tid for tilbakebetaling?   tekst om tilbakebetaling av studielånet (renter, mislighold, klage, betaling gjennom giro m.v.)     x
- bestilling av brosjyrer og blanketter bestilling tekst     bestilling av brosjyrer og blanketter  
- adresser, telefon- og faksnummer   tekst adresser, telefon- og faksnumre      
- linker til andre websider pekere (e)       pekere til andre relevante hjemme-sider  
- kassafonen   tekst informasjon om kassafonen      

 



5.3 Noen karakteristiske trekk ved lånekassens nettsider

 

 

Lånekassens disposisjon finner en på nettsidens forside. Nettsidenes innhold er der presentert i 16 underpunkter. Disposisjonen er dermed ikke så veldig omfattende. Overskriftene er betegnende for innholdet. Det er få undernivåer, noe som bidrar til å begrense nettsidenes kompleksitet.

Lånekassen benytter to funksjoner, utover publisering og pekere, nemlig forsendelse og bestilling. Dermed har lånekassens nettsider færrest funksjoner blant de undersøkte (se pkt. 8.2).

Informasjonen på nettsidene er ikke like omfattende som hos de tre foregående etater. Så godt som all informasjonen er tekstbasert. Enkelte steder benyttes det imidlertid også tabeller. Den ikke-rettslige informasjonen er begrenset til omtale av organisasjonen, adresser, omtale av Kassafonen m.v. Den rettslige informasjonen er omfattende. På lånekassens nettsider gjengis både lov om utdanningsstøtte og tilhørende forskrifter. Til disse gjengivelsene gis det en omfattende omtale av reglene med bruk av eksempler. Underpunktene ”Støtte u/19 år” og ”Støtte o/19 år” er på henholdsvis ca. 2000 og 3100 ord. Kombinert med pekere til lov/forskrift, får brukeren en inngående veiledning om lånerettigheten, klage, tilbakebetaling, mislighold, rentesatser m.v.

Andre tjenester omfatter delvis gjengivelse av nettsidene på engelsk, pekere til andre nordiske lånekasser og bestilling av brosjyrer/blanketter. Nettsidene er dermed også på dette punktet «enkle» i forhold til f.eks. Arbeidsmarkedsetaten og Statens bygningstekniske etat.

Så godt som all informasjonen på nettsiden er parallelt publisert. De rettslige informasjonen skriver seg fra forskjellige brosjyrer som gis ut av Lånekassen. Underpunktet ”fakta” skriver seg fra årsrapporten.

 


5.4 Sammenlikning mellom tradisjonelle informasjonsmedier og tjenester

 

Lånekassen har en tjeneste kalt Kassafonen. På Kassafonen kan innringer få informasjon om regelverket, og generell informasjon om Lånekassen og brosjyrene derfra. Det er mulig å bestille brosjyrer og blanketter, og å få kontoutskrift. Der vil videre kunne gis svar på om søknaden er behandlet og om resultatet. Kassafonen oppdateres kontinuerlig. Under møtet ble det opplyst at tjenesten skal utvides ved at brukerne gis en pin-kode som gir dem tilgang til opplysninger om deres gjeldssituasjon. Tekstinformasjonen som tidligere fantes på Kassafonen er flyttet til Internett. Ca. 30000 personer ringer til Kassafonen per måned.

I tillegg til Kassafonen og Internett har tar etaten i bruk flere midler for å informere allmennheten generelt og kunder spesielt. Det gis ut brosjyrer som orienterer om regelverket. Som nevnt under pkt. 5.3 er det disse brosjyrene som er lagt ut på Internett. Det gis også ut rapporter om særskilte spørsmål, f.eks. om betaling fra utlandet, omgjøring av lån til stipend ved sykdom og om fødselsstipend. Særtrykk av deler av forskriftene blir gitt ut på norsk, engelsk, tysk og fransk. Denne informasjonen oversendes ofte til universiteter, høyskoler og skoler, i Norge og utlandet. For å orientere fremtidige og nåværende kunder arrangerer Lånekassen skolemesser og ”stands” ved messer (f.eks. Ung’97). Dessuten oppsøkes studieveiledere og andre for at de skal kunne gi god og presis informasjon videre. Lånekassen iverksetter tidvis orienteringskampanjer rettet mot spesielle kunder. Kampanjen kan f.eks. rette seg mot tilbakebetalere som gruppe eller mot helsepersonell som skal ivareta de økonomiske interesser til psykisk uføre. Informasjonen kan da formidles via oppslag (typisk plakater på T-banen), annonser i tidsskrifter e.l. eller direkte kontakt. Videre gis mye informasjon pr. telefon ved at nåværende og fremtidige kunder ringer inn til Lånekassens kontorer. På landsbasis mottar etatens 175 saksbehandlere rundt 30000 telefoner i måneden, dvs. at hver mottar gjennomsnittlig 6,9 telefoner pr. dag. I tillegg kan kunder møte opp på Lånekassens kontorer og snakke med saksbehandleren personlig.

 


6. Oversikt over Statens bygningstekniske etats nettsider

 

6.1 Innledning

Den nærmere begrunnelse for at jeg valgte Statens bygningstekniske etats nettsider som analyseobjekt skyldes ikke bare at nettsidene inneholder mye rettslig informasjon. Det forhold at nettsidene er særdeles omfattende gjør dem interessante i relasjon til forvaltningslovens §11. For det første vil det kunne reises et spørsmål om hensiktsmessighet i forhold til brukere. For det annet vil det kunne stilles spørsmål om årsverkene som benyttes er forsvarlig sett i sammenheng med etatens øvrige oppgaver. Det oppstår også flere spørsmål, men jeg lar disse ligge her. Internett-adressen til Statens bygningstekniske etats nettsider er www.bebygg.no. Statens bygningstekniske etats forside har per 12. februar 1998 hatt ca. 30440 eksterne treff siden tjenesten ble etablert den 28. februar 1996.

Figur 7. Disposisjon over Statens bygningstekniske etats nettsider

forside   siste nytt   pressemelding: Nye regler for bygging    
        flere nyheter    
             
    byggeregler   pbl.   pbl.
            ikraftsetjing
             
        rundskriv til loven m.v.   om estetikkbestemmelsene
            om ikraftsetjing
            om konsekvensutredning
             
        forskrifter   teknisk forskrift
            saksbehandling og kontroll
            godkjenning av foretak
            sentral godkjenningsordning
            konsekvensutredning etter pbl.
             
        veiledninger   veiledning til teknisk forskrift
            veiledning til saksbehandling og kontroll
            veiledning til godkjenning av foretak
            veiledning til konsekvensutredning
             
        meldinger   HO-1/97: Byggesakskatalogen
            HO-1/95 Eldstader
            HO-1/94 Plast i bygninger
             
        tolkninger   fortolkninger og avklaringer av vanlige problemstillinger
             
        direktiver   byggevaredirektivet på norsk
             
        historikk   byggereglene - oversikt fra 1924 til idag
            meldinger/benytt - liste
        statusrapport    
        overgangsordninger    
             
    informasjon   regelendringer   statusrapport. Endringer i lov og forskrifter
            informasjonsløftet for nye byggeregler 96/97
        Benytt. Tidsskriftet vårt    
        pressemeldinger   ny regler for bygging
             
        kurs, konferanser, foredrag   BEdagene
            foredrag og forelesninger: oversikt
             
        annet   hus og helse: Innemiljøinformasjon og opplæring
            referanseinformasjon
             
        informasjon fra andre   nordisk samarbeid
    foretak og produkter       forum for bygningskontroll
    BE interaktiv        
    fritekstsøking        
    om oss   organisasjonen vår   organisasjonskart
            e-post og nettsider
            BE døgnet
            Youngstorget
             
        mål og virkemidler   kort om mål og oppgaver
            målstruktur
            produkt/markedsmatrise
            årsrapport 1996
            arbeidsplan 1997
            BE i statsbudsjettet 1997
             
        kvalitetsprosessen   kvalitetspolitikk
            kvalitetsprosessen i BE
             
         om departementet   Kommunaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelinga
             
    nyttige lenker   om BE på Internett    

 



6.2 Tabell over Statens bygningstekniske etats nettsider

 

 

Sidene oppdateres flere ganger om dagen. Administrasjonssjefen i etaten antar at det dreier seg om over 900 endringer i året. Jeg tar her utgangspunkt i sidene slik de var 7/10-97.

Tabell 5. Oversikt over Statens bygningstekniske etats nettsider

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
forside   tekst oversikt over hjemme-sidene, kort om BE, små tips i hverdagen, oversikt over besøkende   kort om BE og etatens virksomhet på engelsk  
- siste nytt            
- pressemelding: Nye regler for bygging (sep. 97)   tekst   pressemelding om endringer i pbl. om byggetillatelse   x
- flere nyheter   tekst div. nyheter, faktiske og rettslige, siden 17. februar 1996      
- byggeregler            
- pbl.            
- pbl.   tekst, tabell   sammenlikning mellom lovens ordlyd pr. 18 mars 1994 og 13 juni 1997 med endringer markert i rødt    
- ikraftsetjing   tekst, tabell   gjengivelse av kgl. res. samt kommentarer til denne og lenker   x
- rundskriv til loven m.v            
- om estetikk- bestemmelsene   tekst   gjengivelse av rundskriv om endringer i estetikk-bestemmelsene   x
- om ikraftsetjing   tekst   gjengivelse av rundskriv om ikraftsetting av endringer i pbl.   x
- om konsekvens- utredning   tekst   gjengivelse av rundskriv om konsekvensutredning   x
- forskrifter            
- teknisk forskrift   tekst, grafikk   gjengivelse av forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk med peker til veiledning engelsk oversettelse av forskriften x
- saksbehandling og kontroll   tekst, grafikk   gjengivelse av forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker med peker til veiledning   x
- godkjenning av foretak   tekst, grafikk   gjengivelse av forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett med peker til veiledning   x
- sentral godkjenn- ingsordning   tekst   gjengivelse av forskrift om organisering av sentral godkjenningsordning for foretak etter pbl.   x
- konsekvensutred- ning etter pbl.   tekst, grafikk, tabell   gjengivelse av forskrift om konsekvensutredning etter pbl.   x
- veiledninger   tekst, grafikk   veiledning til de ovennevnte forskrifter med unntak av forskrift om sentral godkjenningsordning   x
- meldinger            
- HO-1/97: Bygge- sakskatalogen søk tekst, grafikk   byggesakskatalogen - et hjelpemiddel til bruk ved klassifisering av bygg-tiltak og godkjenning av foretak for ansvarsrett etter pbl.   x
Disposisjon Funksjon Informasjon andre tjenester p  
    uttrykk ikke-rettslig rettslig    
- HO-1/95: Eldstader   tekst, grafikk   veiledning for installasjon av ildsted i samsvar med kravene i byggeforskriften   x
- HO-1/94: Plast i bygninger   tekst, tabell   kort om godkjenning av bygningsmaterialer som helt eller delvis består av plast   x
- tolkninger            
- fortolkninger og avklaringer av vanlige problem- stillinger   tekst, grafikk, tabeller   standardløsninger på enkelte vanlige tolkningsproblemer    
- direktiver            
- byggevaredirektiv- et på norsk   tekst   gjengivelse på norsk av Rådsdirektiv av 21. Desember 1988 om tilnærming av medlems-statenes lover og forskrifter om byggevarer   x
- historikk            
- byggereglene - oversikt fra 1924 til idag   tekst, tabell   oversikt over og gjengivelse av lover og forskrifter som har regulert bygging i Norge siden 1924 med endringsdatoer og rundskriv   x
- meldinger/benytt - liste   tekst oversikt over utgitte numre av tidsskriftet Benytt oversikt over etatens formelle rundskriv (meldinger)   x
- statusrapport. Endringer i lov og forskrifter peker (e) tekst, tabell   generelle endringer i pbl. og forskrifter, gjengivelse av forskrifter i fulltekst, veiledning til forskrifter bestilling av byggeregler pr. e-post fra Norsk Byggtjeneste x
- overgangsordninger   tekst, tabell   oversikt over de nye reglene og overgangsordningene   x
- informasjon            
- regelendringer            
- statusrapport. Endringer i lov og forskrifter se ovenfor  
- informasjonsløftet for nye byggeregler 96/97   tekst om kommunal-departementets og BE’s informasjonsvirksomhet forut for ikrafttredelsen av de nye reglene den 1. Juli 1997     x
- Benytt. Tidsskriftet vårt   tekst gjengivelse og oversikt over tidsskriftet Benytt     x
- Pressemeldinger            
- nye regler for bygging (sep. 97) se ovenfor  
- kurs, konferanser, foredrag            
- BEdagene   tekst, grafikk om BEdagene      
- foredrag og fore- lesninger: oversikt peker (e) tekst oversikt over foredrag og forelesninger der BE medvirker   pekere til noen arrangører  
- annet            
Disposisjon Funksjon Informasjon andre tjenester p  
    uttrykk ikke-rettslig rettslig    
- hus og helse: Inne- miljøinformasjon og opplæring   tekst, grafikk om opplæringsprogram-met «Hus og helse» samt boken «Hus og helse», person- og adresseliste, publikumsbrosjyre     x
- referanse- informasjon            
- vindstyrker   tekst, tabell om vindstyrker (!)      
- informasjon fra andre            
- nordisk samarbeid   tekst om nordisk samarbeid på byggområdet før og nå, publikasjoner fra Nordisk komité for byggebestemmelser 1956-1996      
- forum for bygningskontroll   tekst om forum for bygningskontroll     x
- foretak og produkter søk tekst, tabell, grafikk om godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven gjengivelse av regler m.v. om den sentrale godkjenningsordning og om produktegenskaper søk etter godkjente foretak x
- BE interaktiv diskusjon, søk tekst om BE interaktiv   diskusjonsgruppe for faglig tilbake-melding, tilbake-melding til BE om nettsidene, søk på ord i diskusjons-gruppene  
- fritekstsøking søk       stikkordsøk i nettsidene  
- om oss            
- organisasjonen vår            
- organisasjonskart   tekst, grafikk om organisasjons-strukturen for BE     x
- e-post og nettsider forsendelse tekst, tabell, grafikk individuelle e-post adresser og nettsider      
- BE døgnet   tekst, fotografier, grafikk kort om personene og om aktivitetene på BE      
- Youngstorget   tekst, fotografi, grafikk fotografi av Youngstorg-et, pekere til væroversikt, angivelse av treff på BE’s nettsider      
- mål og virkemidler            
- kort om mål og oppgaver peker (e) tekst kort om etatens mål, virkemidler, arbeidsformer m.v   pekere til Kommunal og arbeidsdeparte-mentet og Norsk byggtjeneste  
- målstruktur   tekst, tabell om virksomhetsidé, hovedmål og delmål      
- produkt/markeds- matrise   tekst, tabell, grafikk kort om egne tjenesteytelser      
- årsrapport 1996   tekst årsrapport for 1996     x
- arbeidsplan 1997   tekst, tabell, grafikk arbeidsplan for 1997      
- BE i statsbudsjettet 1997 peker tekst peker til delen av stats-budsjettet som omhandler BE     x
- kvalitetsprosessen            
- kvalitetspolitikk   tekst om kvalitetspolitikk i BE      
- kvalitetsprosessen i BE   tekst om kvalitetsprosessen i BE      
- om departementet            
- Kommunaldeparte- mentet, Bustad- og bygningsavdelinga pekere (e) tekst kort om Kommunal-departementet og Bustad- og bygningsavdelinga   peker til Kommunal og arbeidsdeparte-mentet  
- om BE på Internett   tekst, tabeller statistikk rundt Internett-sidene, status og planer, utfordringer m.v.   tilbakemelding om nettsidene  
- nyttige lenker pekere (e) tekst     en stor mengde pekere  

 



6.3 Noen karakteristiske trekk ved Statens bygningstekniske etats nettsider

 

 

Disposisjonen til Statens bygningstekniske etats nettsider er den mest omfattende av de etatene som omfattes av forprosjektet med 8 hovedpunkter, 23 underpunkter og 46 detaljpunkter. Disposisjonen er omfattende men logisk oppbygget. Innholdsfortegnelsen er dekkende for innholdet.

Utover publisering og pekere benyttes 3 funksjoner. Disse er søk, forsendelse og diskusjonsgruppe.

Statens bygningstekniske etats nettsider er meget omfattende. Informasjonen er stort sett tekstbasert, men også grafikk, tabeller og fotografier benyttes for å formidle informasjonen. Den ikke-rettslige informasjonen dekker typisk Statens bygningstekniske etats faktiske virksomhet. Det gis en oversikt over Statens bygningstekniske etats tidsskrift, over organisasjonen og over forelesninger, kurs m.v. En del av informasjonen er nok ment for de meget spesielt interesserte. Dette siste gjelder nok ikke minst informasjonen i hovedpunktet ”Om oss”: Her er det f.eks. en peker til et internettkamera som tar bilder av Youngstorget med en halvtimes mellomrom! Der er også pekere til værmeldingstjenester! Mengden informasjon er meget større enn hos noen av de andre etatene som omfattes av dette forprosjektet. Dette gjelder også for den rettslige informasjon. Statens bygningstekniske etats gjengivelse av rettskilder er den mest omfattende av etatenes. Statens bygningstekniske etat gjengir plan- og bygningsloven, og påpeker endringer i denne. I tillegg gjengis fem sentrale forskrifter. Til fire av disse gis det utfyllende veiledninger. Veiledingen til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk er på ca. 71600 ord. Veiledningen til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker er på ca. 22200 ord. Veiledningen til forskrift om godkjenning av foretak er på ca. 14800 ord. Veiledningen om konsekvensutredning (konvertert fra Miljøverndepartementets datafil) er ikke så omfattende med bare ca. 12600 ord. Denne veiledningen er forøvrig egentlig et rundskriv. Totalt er veiledningene på ca. 111200 ord. Utover disse veiledningene, gjengis rundskriv om endringer i estetikkbestemmelsene, om ikraftsettingen av plan- og bygningsloven og rundskriv om konsekvensutredning. Samlet er rundskrivene på ca. 28600 ord. I tillegg til gjengivelse av lover/forskrifter, samt veiledninger til disse gjengis tolkninger og avklaringer om rettslige og faglige spørsmål. Gjengivelsen av forvaltningens praksis vil kunne bidra som rettskilde.

Den mest spennende tjenesten som tilbys gjennom nettsidene er den elektroniske diskusjonsgruppen. Gjennom denne kan det spørres og diskuteres forskjellige bygningstekniske spørsmål - rettslige såvel som faktiske. Brukeren vil her kunne observere diskusjonene/tilbakemeldingene, eller melde seg på slik at han/hun kan delta/spørre. Brukeren kan også benytte en søkemotor for å søke etter ord i diskusjonsgruppene mv. Tjenesten innebærer at spørsmål lett og raskt kan bli besvart og/eller kommentert av kyndige folk.

Praktisk talt all den rettslige informasjonen på etatens nettsider er parallelt publisert. Bortsett fra lover/forskrifter kan meldinger, veiledninger og annen omtale av regelverket skaffes i papirversjon. Underpunktet ”fortolkninger og avklaringer av vanlige problemstillinger” er imidlertid skrevet særskilt for Internett. Av den ikke-rettslige informasjon er mesteparten av informasjonen ikke publisert parallelt.

 


6.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

 

Etaten bedriver en ganske utstrakt informasjonsvirksomhet når det kommer til regelverket ved bygningsspørsmål. For det første blir det gitt ut trykksaker av nytt bygningsteknisk regelverk. Det blir også gitt veiledninger til dette regelverket. Særlige spørsmål i regelverket/veiledningen blir utdypet i egne meldinger. Disse meldingene blir publisert i egne trykk og i noen tilfelle inntatt i tidsskriftet BE-nytt, som brukes for å informere eventuelle interesserte om regelendringer og annet. For det annet arrangeres det en del foredrag, særlig når det gis nytt regelverk. Én gang i året arrangeres det en konferanse for kommunale byggesakssjefer. Konferansen har gjerne rundt 300 deltagende.

Statens bygningstekniske etat er sekretariat for Godkjenningsnemnda. Godkjenningsordningen skal sikre at aktørene i byggeprosessen har tilfredsstillende kvalifikasjoner slik at byggetiltakene blir i samsvar med de offentlige krav som gjelder etter plan- og bygningsloven med forskrifter. Statens bygningstekniske etat utgir én gang i halvåret en katalog over alle godkjente foretak. Denne tjenesten er i praksis meget viktig fordi oversikten har stor betydning for kommunene. At tjenesten ligger på Internett medfører imidlertid at katalogen kan oppdateres så snart et foretak tilføyes eller fjernes.

Det er også mulig å ta telefonisk kontakt med etaten. Etaten mottar rundt 14000 telefoner i året. Kommunene er hovedbrukere av denne tjenesten.

I 1988 og i 1992 ble det iverksatt to ekstraordinære informasjonstiltak. I 1988 ble det utgitt et dataprogram for regelverket rundt brannvernbestemmelsene. Dataprogrammet medførte en automatisk rettsanvendelse ved at brukeren spesifiserte bygningen nærmere, og dataprogrammet oppgav de relevante regler for de angitte spesifikasjoner. I 1992 utgav etaten en video, ”Hus og helse” som informerer om inneklima i hus. Denne videoen er sett av rundt 30,000 mennesker. Under møtet ble det gitt uttrykk for at det kunne bli aktuelt å utgi ytterligere en video.

 


7. Oversikt over nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning

 

7.1 Innledning

Grunnen til at jeg har valgt ut Direktoratet for naturforvaltning som min sjette og siste etat er at bruken av rettskildene er annerledes enn kildebruken til Statens bygningstekniske etat. En sammenlikning mellom Statens bygningstekniske etat og Direktoratet for naturforvaltning vil derfor kunne belyse hvordan statlige nettsider varierer i oppslag av rettskilder, jfr. pkt. 8.4.2.

Adressen til Naturforvaltningsdirektoratets hjemmeside er www.naturforvaltning.no. I perioden 12/1-98 til 19/1-98 var antall vellykkede treff på hjemmesiden til Direktoratet for naturforvaltning 6683, dvs. i gjennomsnitt 954 treff om dagen.

Figur 8. Disposisjon over Naturforvaltningsdirektoratets nettsider

forside   om DN   om DN   strategivalg
            organisering
    lover/forskrifter       arbeidsområder
    nyheter       hvem gjør hva
    publikasjoner       ut i verden
    miljøtema       nettstedets struktur
    søk etter       DN’s gjestebok

 


7.2 Tabell over Naturforvaltningsdirektoratets nettsider

 

Jeg tar utgangspunkt i nettsidene slik disse var oppdatert per 7. oktober 1997. Sidene oppdateres etter behov, i gjennomsnitt ca. én gang i uken.

Tabell 6. Oversikt over Naturforvaltningsdirektoratets nettsider.

Disposisjon Funksjon Informasjon Andre tjenester p
uttrykk ikke-rettslig rettslig
forside   tekst grov oversikt over hjemme-sidene, DN’s e-post-adresse, postadresse og telefon/fax      
- om DN            
- om DN: forside peker (e), søk tekst, grafikk kort om DN og plassering i forvaltningshierarkiet   søk i nettsidene, pekere til andre etater under Miljøvern-departementet  
- strategivalg   tekst om DN’s strategivalg for 1996-97     x
- organisering   tekst, grafikk om organisasjons-strukturen til DN     x
- arbeidsområder   tekst om DN’s arbeidsområder     x
- hvem gjør hva?   tekst, tabell personalressurser og hvem man kan henvende seg til     x
- ut i verden peker (e)       pekere til andre aktuelle nettsider  
- nettstedets struktur   tekst, tabell oversikt over nettsidene i tabellform      
- DN’s gjestebok forsendelse       tilbakemelding til DN  
- lover/forskrifter   tekst   kort beskrivelse av noen miljørettslige lover samt gjengivelse av disse, gjengivelse av andre lover og forskrifter   x
- nyheter   tekst gjengivelse av pressemeldinger fra 12/3-97 og pressekalenderen «aktuelt» fra ultimo 1/1-97 svært kort om Grunnlovens §110b   x
- publikasjoner bestilling tekst   om visse områder innenfor allemannsretten bestilling av brosjyremateriale og fagrapporter x
- miljøtema ikke publisert enda  
- søk etter         se ovenfor  

 



7.3 Noen karakteristiske trekk ved Naturforvaltningsdirektoratets nettsider

 

 

Direktoratet for naturforvaltning forside er den minst omfattende at etatenes. Der oppstilles 6 hovedpunkter som følger med nettsidene. Disposisjonen er lite omfangsrik. Nettsidene er meget oversiktlige.

Det brukes tre funksjoner utover publisering og pekere, nemlig søk, forsendelse og bestilling.

Informasjonen er stort sett tekstbasert selv om noe presenteres gjennom tabell og grafikk. Informasjonen er ikke særlig omfattende på noe plan. Den ikke-rettslige informasjon er stort sett begrenset til omtale Direktoratet for naturforvaltning og gjengivelse av pressemeldinger. Den rettslige informasjon på Naturforvaltningsdirektoratets nettside gjengir noen miljørettslige lover (alt 12 lover). Noen få av dem, naturvernloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, friluftsloven og motorferdselloven, blir meget kort beskrevet (med gjennomsnittlig ca. 92 ord pr. lov). På nettsidene gjengis også en del forskrifter (ialt 35). Direktoratet for naturforvaltning er dermed den etaten som i størst utstrekning gjengir rettskilder. Som den eneste av de undersøkte etatene, har Direktoratet for naturforvaltning pekere til lovdata, slik at siste versjon av loven/forskriften er tilgjengelig til enhver tid. Av rettslig informasjon på nettsidene har jeg bare funnet en orientering om allemannsretten. Denne informasjonen er fordelt på 9 punkter: ”med sykkel i naturen”, ”fri ferdsel i norsk natur”, ”med spann og korg i naturen”, ”med årar og segl i naturen”, ”med hest i naturen”, ”med stang eller handsnøre i naturen”, ”med telt i naturen”, ”med fjellsko eller ski i naturen” og ”allemannsretten - frå hav til himmel”. Denne rettslige informasjonen er i på i underkant av 1500 ord, dvs. i gjennomsnitt ca. 165 ord pr. emne.

Andre tjenester enn de rent informasjonsmessige omfatter søk i nettsidene, pekere til andre nettsider, tilbakemelding om nettsidene og bestilling av brosjyrer og fagrapporter.

Informasjonen om strategivalg, organisering og ”hvem gjør hva?” har bakgrunn i papirversjon. Oversikten over publikasjonene finnes også i papirversjon. Underpunktet ”arbeidsområder” skriver seg fra en presentasjonsbrosjyre av etaten. Under punktet publikasjoner er informasjonen under ”allemannsretten” publisert parallelt. Disse brosjyrene er gitt ut i norsk, engelsk og tysk, men er bare lagt ut på Internett i norsk språkdrakt.

 


7.4 Sammenlikning med tradisjonelle informasjonskanaler og tjenesteytelser

 

For å orientere om sitt fagfelt benytter Direktoratet for naturforvaltning bl.a. massemedia. Det utgis pressemeldinger og det skrives artikler. Artiklene inntas i både riksmedier og lokale medier, avhengig av målgruppe. TV-reklame har også blitt benyttet (bl.a gjennom tv-programmet ”Fulle 5” på NRK). Etaten har også benyttet Text–TV for å gi en kort orientering om virksomheten. Text-TV sidene på TV2 ble utferdiget i samarbeid med Miljøverndepartementet, men ble avsluttet i 1997 etter ca. ett års prøvetid. Etaten har gitt ut mange brosjyrer og andre publikasjoner som orienterer om etatens fagfelt og virksomhet. Mange av disse publikasjonene må det betales for.

I lokale saker av allmenn interesse deltar representanter for DN på bygdemøter m.v. Etaten har gitt ut en del brosjyrer som kan bestilles av interesserte, enten via nettsidene eller pr. telefon.

Det gis en del telefonisk veiledning til interesserte. I jaktsesongen mottar jegerregisteret rundt 30000 telefoner i måneden.

 


8. Noen oversiktstabeller - en oppsummering

 

8.1 Innledning

I det følgende gis en samlende fremstilling av mine funn. Jeg tar utgangspunkt i nettsidene og sammenlikner etatenes bruk av funksjoner, informasjonen og andre tjenester.

 


8.2 Oversikt over funksjoner

 

Her gis en oversikt over hvilke funksjoner etatene har. Publiseringsfunksjonen er ikke tatt med i tabellen fordi den gjelder alle etater.

Tabell 7. Oversikt over etatenes bruk av funksjoner

Type funksjon

Etat

trygdeetaten

arb. etaten

DN

skatteetaten

lånekassen

BE

Pekefunksjon (ekstern)

x

x

x

 

x

x

Søkefunksjon

x

x

x

x

 

x

Forsendelsesfunksjon

x

x

x

x

x

x

Bestillingsfunksjon

x

x

x

x

x

 

Simuleringsfunksjon

     

x

   

Nedlastingsfunksjon

     

x

   

Diskusjonsfunksjon

         

x

 


 

 


8.4 Innledning til oversikt over informasjonstjenester

 

For å oppsummere beskrivelsen av informasjon på nettsidene, vil jeg ta i bruk to tabeller. Med den første søker jeg å beskrive etatenes bruk av uttrykksmåter for å formidle informasjonen, pkt. 8.4.1. Dernest vil jeg i pkt. 8.4.2 oppsummere den ikke-rettslig informasjonen på de undersøkte hjemmesidene.

 


8.4.1 Oversikt over uttrykksmåter

 

Jeg skal her gi en oversikt over utrykksmåtene etatene benytter for å formidle informasjon.

Tabell 8. Oversikt over etatenes bruk av uttrykksmåter for å formidle informasjon

Uttrykksmåte

Etat

Arb. etaten

BE

Skatteetaten

DN

Trygdeetaten

Lånekassen

tekst

x

x

x

x

x

x

tabell

x

x

x

x

x

 

grafikk

x

x

x

x

   

lyd

x

         

animasjoner

x

         

fotografi

 

x

       

 


 

 


8.4.2 Oversikt over det rettslige informasjonsinnholdet

 

I tabell 9 gis en oversikt over omfanget av rettslige informasjon. Tabellen viser i hvilken utstrekning etatene har lagt ut rettslig informasjon på Internett. Jeg har inndelt den rettslige informasjonen i seks hovedkategorier. Disse er:

1) Kort omtale av regelverket. I denne kategorien hører den minst inngående rettslige informasjon. Det vises i svært liten utstrekning til rettslige grunnlag, og reglene omtales kort og overfladisk uten at brukeren får noen særlig innsikt i de juridiske problemstillinger som ligger til grunn for omtalen. Trygdeetatens rettslig informasjon er av denne karakter. Her omtales f.eks. reglene om rehabilitering og yrkesrettet attføring med 64 ord.

2) Veiledning om regelverket. I denne kategorien finner vi Arbeidsmarkedsetaten. Her gis det en bredere omtale av regelverket enn i kategori 1. Dagpengereglene omtales f.eks. med ca. 6500 ord. Det henvises imidlertid ikke til noen rettskilder.

3) Gjengivelse av rettskildene (lov/forskrift) og kort omtale. Direktoratet for naturforvaltning faller inn under denne kategorien. Her publiseres rettskildene lov og forskrift. Omtalen av disse er imidlertid meget begrenset. Omtalen av naturvernloven er begrenset til 114 ord. Like begrenset omtale får de fire andre lovene som omtales.

4) Veiledning om regelverket, FAQ og et par forskrifter. I denne kategorien finner vi Skattetaten. Her gis det en inngående veiledning om regelverket. På nettsidene finnes svar på vanlige rettsspørsmål (FAQ) og gjengivelse av fem forskrifter. FAQ delen gir en form for generalisert individuell veiledning om regelverket. Forskriftene gis imidlertid ingen omtale (jfr. pkt. 3.3) og de har har forskriftene begrenset relevans for folk flest.

5) Gjengivelse og veiledning. Statens lånekasse for utdanning faller inn under denne kategorien. Her publiseres rettskildene lov og forskrift, samtidig som reglene gis en bredere omtale. Reglene rundt tildeling av studielån til de over 19 år omtales på i overkant av 3000 ord, jfr. pkt. 5.3. Det gis også eksempler på forskjellige låne- og tilbakebetalingsscenarier. Gjengivelsen og veiledningen bidrar til å gi brukeren en god innføring i hans/hennes rettslige stilling.

6) Gjengivelse, veiledning og orientering om praksis. Forskjellen mellom denne kategorien og den forrige, er at i denne sjette kategorien gis det også en orientering av forvaltningspraksis. At Statens bygningstekniske etat publiserer sine standardløsninger på enkelte vanlige tolkningsproblemer bidrar til å gi brukeren en enda bedre oversikt over sin rettsstilling.

Tabell 9. Oversikt over rettslig informasjon på etatenes nettsider

Type tjeneste

Etat

Trygdeetaten

Arb. etaten

DN

Skatteetaten

Lånekassen

BE

1) kort omtale av regelverket

x x x x x x

2) veiledning om regelverket

  x x x x x

3) gjengivelse av rettskildene (lov/forskrift) og kort omtale

    x x x x

4) veil. om regelverket, FAQ og gjengivelse av forskrift

      x x x

5) gjengivelse av rettskildene og veiledning

        x x

6) gjengivelse av rettskildene, veil. og gjengivelse av praksis

          x

 


 

 


8.5 Oversikt over andre tjenester

 

Tabell 10 gir en oversikt over hvilke andre tjenester som tilbys på nettsidene til de etatene jeg har gjennomgått. I tabellen søkes å illustrere tjenestens interaktivitet. Med interaktivitet mener jeg i hvilken utstrekning brukeren må utvise aktivitet for å oppnå noe. Det er tre forhold jeg har tatt utgangspunkt i ved kategoriseringen; nemlig omfang av aktivitet fra brukers side, evt. responstid for tilbakemeldingen og hvem bruker kommuniserer med. Størst vekt har jeg lagt på omfanget av brukers aktivitet, f.eks. om han/hun bare må klikke på en musknapp eller fylle ut et skjema. Dernest har jeg lagt vekt på hvorvidt kommunikasjonen skjer mellom mennesker eller bare mellom menneske og datamaskin. Jeg har videre lagt til grunn at toveis kommunikasjon er mer interaktivt enn enveis kommunikasjon, slik at tilbakemelding fra etaten regnes som mer interaktivt. Til sist har jeg lagt vekt på hvor hurtig brukeren får tilbakemelding. Interaktiviteten øker med hurtigheten av tilbakemeldingen. Ut ifra de tjenester jeg har funnet på nettsidene ender jeg opp med fem kategorier av interaktivitet:

1) Minst interaktivt er bruken av pekere. ”Surfing” mellom statiske sider fordrer kun bevegelse av musa og klikking på pekere. I samme interaktivitetskategori kommer nedlasting av programmer og valg av språk.

2) Mer interaktivitet blir det når brukeren må skrive inn sin e-post adresse eller postadresse, f.eks. ved abonnement på stillingsannonser eller ved brosjyrebestilling. Det foreligger altså en registrering: Tjenesten fordrer bare at brukeren fyller inn hvordan han/hun kan nås. Tilbakemeldingen vil også være mer eller mindre forsinket. Hvorvidt tilbakemeldingen er elektronisk (e-post) eller ikke (ordinær post) anser jeg ikke som avgjørende for kategoriseringen.

3) Neste trinn fordrer at brukeren ikke bare må skrive inn en gitt e-post adresse, men må spesifisere nærmere hva han/hun ønsker e.l. Kategorien omfatter enkel input med en så godt som umiddelbar respons. Den minst interaktive av disse tjenestene er stikkordsøk.

4) I neste kategori har brukeren enda mer frihet ved at han/hun har tilnærmet full valgfrihet m.h.t hva han/hun ønsker å skrive. Under denne kategorien faller tilbakemelding om nettsidene, det å legge ut annonse på Internett og automatisk utregning. Inputen er her mer kompleks enn ved stikkordsøk. Responsen er også her så godt som umiddelbar. Det karakteristiske ved denne kategorien er at interaktiviteten er begrenset til en kommunikasjon mellom menneske og datamaskin.

5) Den siste kategorien omfatter avansert input med en toveis kommunikasjon mellom mennesker. Her har brukeren full valgfrihet m.h.t hva han/hun vil skrive. Kategorien omfatter diskusjonsgruppen i Statens bygningstekniske etat. Responsen er imidlertid ikke så godt som umiddelbar (som i en chat gruppe).

Graden av interaktivitet markerer jeg med tallet 1 til 5 bak den aktuelle tjenesten med 5 som høyest interaktivitet.

Tabell 10. Oversikt over andre tjenester på etatenes nettsider

Type tjeneste

Etat

Lånekassen

DN

Arb. etaten

Trygdeetaten

Skatteetaten

BE

videreformidling gjennom pekere (1)

X

X

X

X

 

X

informasjon på engelsk (1)

X

   

X

 

X

nedlasting av programmer (1)

       

X

 

bestilling av brosjyrer m.v (2)

X

X

 

X

X

X

bestilling av abonnement (pr. e-post) (2)

   

X

     

stikkordsøk (3)

 

X

X

X

X

X

automatisk utregning (4)

       

X

 

legge ut annonse på nettsiden (4)

   

X

     

tilbakemelding om nettsidene (4)

X

X

 

X

X

X

diskusjonsgruppe (5)

         

X

Sum for interaktivitet (sum)

8

10

10

11

14

16

 


 

 


9. Avslutning

 

Under arbeidet med kartleggingen slo det meg at Internett-teknologien appellerer til det offentlige. Det ene offentlige organ etter det andre legger ut nettsider på Internett.(13) Gjennom Internett vil offentlig informasjon i mye større utstrekning kunne gjøres tilgjengelig for allmennheten. Dette vil også kunne skje raskere og billigere enn gjennom tradisjonelle informasjonskanaler. Det oppstår imidlertid flere praktiske, såvel som rettslige, spørsmål knyttet til det offentliges bruk av Internett i sin informasjonsvirksomhet. En rekke rettslige spørsmål kan tenkes: Medfører forvaltningslovens §11 noen plikter for forvaltningsorganer som har nettsider? Må nettsidene oppdateres? Hvor omfattende må informasjonen være? Har forvaltningen en plikt til å ha pekere til andre etater, institusjoner, foreninger m.v.? I hvilken utstrekning er forvaltningsorganet ansvarlig for feilaktig og/eller mangelfull informasjon på nettsidene sine? Hvilke personvernspørsmål oppstår i forbindelse med at det offentlige legger ut databaser på Internett?

Denne undersøkelsen danner et naturlig blant annet utgangspunkt for et rettslig vurdering av veiledningsplikten i forvaltningslovens §11. Bestemmelsen pålegger ethvert forvaltningsorgan å gi veiledning til folk som henvender seg til forvaltningen, enten de er parter i en pågående sak eller ikke. Dette forprosjektet bidrar til en viss grad å belyse noe av den offentlige informasjon som er tilgjengelig på Word Wide Web. Dermed vil mine funn kunne bidra til å besvare om, og eventuelt i hvilken utstrekning, det offentliges bruk av Internett støtter opp under veiledningsplikten.

 


Kilder

 

 


Litteratur

 

  • Eckhoff, Torstein, Rettskildelære v/Jan E. Helgesen, 4. utgave, TANO 1997
  • Lied, Maisen Friemann, ”Oversikt over offentlig elektronisk informasjon”, Forvaltningsinformatisk notatserie 5/96.
  • MUP (MedieUavhengig Publisering)-prosjektet fra statens forvaltningstjeneste (http://odin.dep.no/html/nofovalt/ft/ft-organ/str/mup.html).
  • Schartum ”Rettsikkerhet og systemutvikling i offentlig forvaltning,” Universitetsforlaget 1993

Kontaktpersoner

  • Arbeidsdirektoratet: 1. konsulent Olav Rusten og 1. konsulent Ottar Evensen
  • Trygdeetaten: 1. konsulent Einar Vestermann
  • Skattedirektoratet: Rådgiver Halvard Lade
  • Lånekassen: 1. konsulent Dorthe Birch
  • Statens bygningstekniske etat: Administrasjonssjef Bjørn R. Fyen
  • Direktoratet for naturforvaltning: Informasjonskonsulent Siv Ødegård

 


Internett adresser

 

 


 

(2) Om begrepene rettskilde og rettsregel, se Eckhoff, Rettskildelære, 4. utgave v/Jan E. Helgesen, TANO 1997 kap. 1

(3) Se MUP (MedeUavhengig Publisering)-prosjektet fra statens forvaltningstjeneste (http://odin.dep.no/html/nofovalt/ft/ft-organ/str/mup.html).

(4) Tallene har jeg fra etatens Internett-statistikk som jeg ble gitt under møtet.

(5) Denne disposisjonen var per 14. januar 1998 endret for å gjøre den mer brukervennlig.

(6) Dette har jeg fra etatens nettside slik denne var 28. okt. 1997.

(7) Tallene er hentet fra etatens Internett statistikk.

(8) Problemer som relaterer seg til automatisert rettsanvendelse tas bl.a. opp i Schartum ”Rettsikkerhet og systemutvikling i offentlig forvaltning,” Universitetsforlaget 1993.

(9) Se Eckhoff, Rettskildelære, 4. utgave v/Jan E. Helgesen, TANO 1997 kap. 9 om Liknings ABC’s betydning som rettskildefaktor.

(10) Liknings ABC er imidlertid lagt ut på etatens intranett.

(11) Dvs. litt over 120 ord per ytelse i snitt. Til sammenlikning inneholder avsnittet du nå leser 109 ord.

(12) Tallet har jeg fra hjemmesiden slik denne var 4/2-97.

(13) Se Maisen Friemann Lieds ”Oversikt over offentlig elektronisk informasjon” som finnes i elektronisk form under Avdeling for forvaltningsinformatikks nettsider http://www.jus.uio.no/iri/afin under punktet publikasjoner. I papirversjon er den utgitt med samme tittel under Forvaltningsinformatisk notatserie 5/96.

Publisert 17. des. 2009 19:33 - Sist endret 19. des. 2012 11:39