Kvalitativ forskning på sensitive temaer er sjelden en så ryddig og oversiktlig affære som det kan se ut som i metodebøker og i ferdige forskningspublikasjoner. Selv om vi følger de forskningsetiske retningslinjene til punkt og prikke, og planlegger og gjennomfører forskningen vår etter malen fra metodelitteraturen, oppstår det situasjoner der en er uforberedt. Det kan være at et intervju ikke går etter planen, at en blir følelsesmessig overveldet av livshistorier man hører eller leser om, av rapportene eller dommene man leser, eller man kan kjenne på at en ikke er profesjonell nok i møte med andres vanskelige liv. Noen ganger kan forskningsdeltakere tråkke over sine egne, våre, intervjuets eller feltarbeidets grenser. Men hvor, eksakt, går den grensa? Kan man egentlig vite hvor den går før den er tråkka over? Og hva gjør man der og da, og i etterkant?
I dette intensive ph.d.-kurset tar vi for oss forskningsetikken som går utover «prosedyre-etikken» og utvider diskusjonen om forskeres ansvar for historiene og livene vi møter, hører, leser, analyserer og gjenforteller. Deltakerne vil få god trening i å reflektere rundt metodiske tilnærminger i egne og andres fagfelt, med utgangspunkt i den kompliserte forskningshverdagen og virkeligheten der etikken settes ut i livet.
I en tid der tilliten til forskning og vitenskapelighet er under økende press er det viktig å bygge og ivareta trygge fellesskap å være forsker i, der man kan utforske hva det innebærer å utøve godt etisk skjønn. Det instinktivt enkleste svaret på presset vitenskapen og forskere opplever kan være skråsikkerhet, at forskere vil strekke seg langt for å fremstå med ryggen fri og stien ren. Dette seminaret bygger heller på en kongstanke om at tillit bygges på åpenhet – også om de sidene ved forskning som er uavklarte, usikre, flertydige og potensielt problematiske.
Seminaret er primært utarbeidet for ph.d.-kandidater med forskningsprosjekter basert på kvalitative metoder som handler om mennesker i sårbare eller vanskelige livssituasjoner, og som opplever at prosjektet bærer med seg krevende forskningsetiske dilemmaer eller gråsoner som det ikke er så lett å håndtere, og som forskningsetiske retningslinjer og standardverk ikke gir klare svar på.
Kurset bygger på åpen, ærlig og konstruktiv erfaringsdeling om det som kan være vanskelig i egne prosjekter. Hensikten er å lære av egne og andres erfaringer, for å sette disse erfaringene i vitenskapsteoretisk arbeid og inn i en større forskningsetisk kontekst, og for å utforske måter å bearbeide og innarbeide dem i sin egen avhandling – enten det er i et eget metodekapittel eller som en selvstendig vitenskapelig publikasjon.
Med utgangspunkt i deltakernes forskningsprosjekter og erfaringer med forskningsetiske dilemmaer eller ubehag arbeider vi i dybden med følgende problemstilling:
Hva sier erfaringer med forskningsetiske ubehag eller dilemmaer om feltet, om dem man forsker på, om ens egen posisjonering, og om vitenskapsproduksjonen man er del av?
Det kan være vanskelig og sårbart å dele erfaringer der man har tråkket feil, eller der man ikke lever opp til idealer og sannheter om hva som er riktig forskningsetisk praksis. Dette kurset vil gi deltakerne verktøy og referanser i litteraturen til å arbeide videre med, tilbakemeldinger og erfaringsdeling fra andre i samme eller lignende situasjoner, og muligheten til å etablere et nettverk for å fortsette samtalen etter seminaret er ferdig.
Hva lærer du?
Kurset skal gjøre deg i stand til å se egne og andres erfaringer i lys av etablerte forskningsetiske retningslinjer og normer, utforske gråsonene, og gjøre koblinger til vitenskapsteoretiske spørsmål.
Kurset skal gjøre deg i stand til å ærlig og kritisk reflektere over, drøfte og formidle forskningsetiske dilemmaer, ubehag og utfordringer i egen og andres forskning – muntlig og skriftlig.
Undervisningsformat
2,5-dagers kurs/workshop med obligatorisk fysisk oppmøte, samt forberedelse og etterarbeid.
Undervisningsformen krever aktiv deltakelse og investering fra deltakerne, og veksler mellom forelesning, erfaringsdeling og diskusjoner i plenum. Alle deltakere forventes å presentere et (eller flere) forskningsetiske ubehag eller dilemmaer i tilknytning til sitt eget doktorgradsprosjekt. Kurset gjennomføres under forutsetning av at deltakere ikke deler andres erfaringer til ikke-deltakere.
Undervisningsspråk: Norsk
Obligatoriske aktiviteter og studiepoeng
Kurset er forhåndsgodkjent for ph.d.-kandidater ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som del av JUR9503 – Internasjonale seminarer i rettsvitenskap.
Kandidater ved andre institusjoner enn Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo må selv søke om godkjenning etter gjeldende regler ved sin institusjon.
Deltakelse inkluderer forberedelser, kursdeltakelse og etterarbeid. Vi anbefaler at emnet godskrives for 2,5 stp. jf. ECTS-standarden.
I tillegg til obligatorisk og aktiv deltakelse på kurset, må stipendiatene utarbeide og sende inn et essay på 10-20 sider om forskningsetisk ubehag og/eller dilemmaer i egen forskning i etterkant. Essayet vil kun bli godkjent dersom kandidaten aktivt bruker pensumlitteraturen.
Merk: Vi undersøker muligheten for å samle utvalgte essays i en spesialutgave av et egnet nordisk tidsskrift. Deltakerne kan indikere det i sitt essay dersom de ønsker at deres essay skal vurderes for dette.
Praktisk informasjon
Kurssted og overnatting
Kurset vil holdes på idylliske Hoel Gård like ved Mjøsa (2 timers kjøretur fra Oslo, 1 time fra Gardermoen, tilgjengelig også med tog/buss).
Kandidater må finansiere egen reise til/fra Hoel Gård, samt ev. lunsj ankomstdag.
Overnatting, frokost, lunsj og middag (unntatt evt. alkoholholdig drikke til middag) er dekket med midler fra Lovsamlingsfondet og stimuleringsmidler fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Søknad og opptak
12–15 plasser.
Søknadsfrist: 15. mai.
Deltakelse forutsetter opptak på et ph.d.-program i rettsvitenskap eller samfunnsvitenskapene og god beherskelse av norsk/svensk/dansk og engelsk, da undervisningen vil foregå på norsk, mens pensum består av en kombinasjon av norsk, skandinavisk og engelsk litteratur.
Dilemmaene som drøftes vil variere med deltakernes prosjekter, men sammensetningen av deltakerne vil nøye kurateres av de kursansvarlige, som har god erfaring med å lede denne typen forskningsetiske workshops.
Søknaden er forpliktende.
For å søke om opptak, send din søknad via Nettskjema.
Ved påmelding må deltakerne legge ved et motivasjonsbrev med beskrivelse av eget forskningsprosjekt, et eller flere forskningsetiske dilemmaer prosjektet fører med seg, hvor langt underveis i ph.d.-løpet kandidaten er, samt navn på veileder(e), til sammen 3–5 sider. Se nærmere instruksjoner i Nettskjemaet.
De seminaransvarlige vil vurdere alle innsendte søknader og prioritere ut fra følgende kriterier:
- Motivasjon: Hva håper kandidaten å få ut av deltakelse og overbeviser hen om at hen vil bidra til seminarets gjensidige erfaringsutveksling mellom deltakere?
- Relevans: Inkluderer prosjektet mennesker i sårbare eller på andre måter krevende livssituasjoner?
- Dilemmaformulering: Er det forskningsetiske dilemmaet eller ubehaget av en slik karakter at kandidaten kan få utbytte av deltakelse?
- Sammensetning: Er ulike disipliner representert, er ulike typer dilemmaer aktualisert, er ulike skandinaviske land representert, er mangfold ivaretatt?
Viktige datoer
- Søknadsfrist: 15. mai 2026
- Beskjed om opptak: 15. juni 2026
- Kursdatoer: onsdag 7. oktober kl. 13.00 til fredag 9. oktober kl. 16.00, 2026
- Innlevering av essay: 6. november 2026 kl. 23.59
- Tilbakemelding på essay og utstedt kursbevis: 4. desember 2026
Seminaransvarlige
Anette Bringedal Houge, professor i rettssosiologi, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Anja Emilie Kruse, postdoktor i kriminologi, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Litteratur
Bøker
Fossheim, HJ. & Ingierd, H. red. (2015). Etisk skjønn i forskning. Universitetsforlaget.
Houge, AB & Kruse, AE, red. (2024). Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forskning på sensitive temaer. Universitetsforlaget.
Koefoed, NJ & Kofoed, J (2024) Etiske øjeblikke i humanistisk forskning. Aarhus universitetsforlag.
Forskningsetiske retningslinjer
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. 5. utgave 2021, redigert 2023.
Anbefalte artikler
Denne listen vil potensielt justeres noe ut fra deltakeres prosjekter.
Cronin-Furman K, Lake M (2018) Ethics abroad: fieldwork in fragile and violent contexts. PS: Political Science & Politics 51(3): 607–614.
Ellis C (2017) Compassionate research. In: Antikainen A, et al. (eds) The Routledge International Handbook on Narrative and Life History. London, UK: Routledge, 431–445.
Guillemin M. & Gillam L. (2004) Ethics, reflexivity, and “ethically important moments” in research. Qualitative Inquiry 10(2): 261–280.
Keyel J (2020) Encountering and processing secondary traumatic stress during qualitative interviews with displaced Iraqis: a research note. Qualitative Research.
Knott E. (2019) Beyond the field: ethics after fieldwork in politically dynamic contexts. Perspectives on Politics 17(1): 140–153. Crossref. Web of Science.
Krystalli RC (2021) Narrating victimhood: dilemmas and (in)dignities. International Feminist Journal of Politics 23(1): 125–146
Spivak GC (1988) Can the Subaltern Speak? In: Nelson C, Grossberg L (eds) Marxism and the Interpretation of Culture. Basingstoke, UK: Macmillian Education, 271–313.
Tamas S (2009) Writing and righting trauma: troubling the autoethnographic voice. Forum: Qualitative Social Research 10(1): Art. 22
Finansiering
Kurset er finansiert av Lovsamlingsfondet og stimuleringsmidler fra IKRS.