Vi gjør oppmerksom på at disputasen vil bli strømmet og kan følges via zoom.
Tid og sted for prøveforelesningen
Bedømmelseskomité
- Professor em. Vidar Halvorsen, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Sandra Walklate, Universitetet i Liverpool (1. opponent)
- Professor Chiara Ruffa, SciencesPo (2. opponent)
Leder av disputas
- Instituttleder Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus
Veileder
- Professor Sveinung Sandberg
Sammendrag
Militæret: En nøkkelspiller i beskyttelsen mot vold
I en verden preget av vold og utrygghet, spiller militæret en avgjørende rolle i å beskytte sivile i krig og væpnet konflikt. Men hvordan møter militæret de ulike utfordringene som må håndteres når de skal sikre trygghet for alle?
Voldsforbrytelser skaper store utfordringer for trygghet og sikkerhet. Når det er væpnede konflikter, blir spørsmålet om hvordan man best beskytter sivile enda viktigere, da angripere ofte retter seg mot sivile for å skape kaos. Militæret er en nøkkelaktør i å beskytte mennesker og samfunn, i tillegg til å sikre staten og dens territorier.
Ulike sikkerhetsoppgaver
Militæret har en bred oppgaveportefølje som strekker seg fra beskyttelse av staten, kjent som «statssikkerhet» til å beskytte enkeltpersoner og samfunn mot vold. Denne siste oppgaven er kjent som «menneskelig sikkerhet» og assosieres ofte med politiets arbeid.
Avhandlingen ser på militærets rolle i å beskytte sivile mot vold, basert på innsikter fra norsk militært personell. Fokuset er på hvordan militæret håndterer situasjoner hvor sivile liv er i fare og hvordan de tolker sine oppgaver.
Tvetydighet og tolkning
Det finnes mange normer, lover og politikk som styrer bruken av militærmakt for å beskytte sivile, men disse kan ofte være forvirrende eller motsigende. Militære styrker må derfor ofte bruke skjønn når de avgjør om og hvordan de skal gripe inn. Deres beslutninger må alltid rettferdiggjøres og forklares.
Avhandlingen undersøker hvordan militært personell rettferdiggjør sin inngripen. Dette involverer tre artikler som ser på rettsbevissthet, klassifikasjoner av vold, samt grensen mellom militærarbeid og politiarbeid.
Hva betyr dette for sikkerhetspraksis?
Forskningen avdekker de komplekse beslutningsprosessene offiserer bruker ved vurdering av når de skal beskytte sivile og når de ikke skal. Det finnes interne motsetninger og tvil, noe som viser at militære må balansere tradisjonelle rammer med en verden i endring.
Konvensjonelle sikkerhetsidéer er fortsatt viktige i militær beslutningsprosess, selv om militært personell må revurdere disse for å møte moderne sikkerhetstrusler.
Disse innsiktene gir en bedre forståelse av militærets rolle i å beskytte sivile mot vold og utfordringene de møter i arbeidet med å trygge samfunn.