Disputasen vil bli strømmet og kan følges via zoom.
Disputasen vil foregå på Engelsk
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Heidi Mork Lomell, Universitetet i Oslo (leder)
- Assistant professor Dr. Benjamyn I. Scott, Universitetet i Leiden (førsteopponent)
- Professor Sebastian Felix Schwemer, Handelshøyskolen BI (annenopponent)
Leder av disputas
- Instituttleder Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus
Veiledere
- Doctor Bruno Oliveira Martins (Senior Researcher at Peace Research Institute Oslo)
- Professor Kristin Bergtora Sandvik
Sammendrag
SIKKER INTEGRERING AV DRONER TIL SIVIL BRUK: LOV, SELVOPERASJON OG INFRASTRUKTUR
Rundt om i verden jobber ulike stater med å legge til rette for bruk av droner i sivilt luftrom. «Sivile droner» brukes for eksempel til logistikk, inspeksjon og filmproduksjon.
Dette prosjektet ser på EUs reguleringer for å sikre trygg integrering av droner i sivilt luftrom. Sivile droner benytter i økende grad selvopererende systemer som kan tilby både drifts- og sikkerhetsfordeler. Slik selvoperering kan imidlertid utfordre sikkerheten.
Derfor stiller prosjektet følgende spørsmål: Hvordan utfordres dronesikkerhetslovgivingen av «selvoperasjon»? I hvilken grad kan lovgivningen adressere disse utfordringene?
Via en casestudie og dybdeanalyse av EUs dronereguleringer, søkes spørsmålene besvart gjennom to underspørsmål:
- Hvordan utfordrer «selvoperasjon» eksisterende EU-lovgivning om dronesikkerhet?
- Hvordan kan EU-lovgivningen om dronesikkerhet håndtere utfordringene selvoperasjon medfører, på en hensiktsmessig måte?
Tre artikler svarer på de ovennevnte forskningsspørsmålene.
De teoretiske fundamentene for prosjektet ligger i «lov og teknologi»-feltet. Dette feltet utforsker sosiotekniske hensyn, regulatorisk etterslep, spesifisiteten til teknologien versus teknologinøytralitet i regler, samt regulative trekk ved droneteknologi.
Metodologisk følger prosjektet en kontekstuell doktrinal metode som gjør det mulig å analysere loven i dens bredere sosiale kontekst. Doktrinalanalysen av EU-dronereguleringer suppleres med innsikter fra egen deltakelse i ulike interessentfora og teoretiske perspektiver fra ikke-juridiske områder.
Sett fra dette perspektivet utfordrer selvoperasjon EU-dronereguleringen på tre måter:
- For det første skaper bruken av begrepene «autonom drift» og «fjernpilot» i dronereguleringen konseptuelle utfordringer.
- For det andre er selvoperasjon gjenstand for betydelige regulatoriske uklarheter.
- For det tredje utfordres sikkerhetsreguleringen av årsaker knyttet til infrastruktur.
Disse utfordringene kan i stor grad adresseres ved å re-kontekstualisere nøkkelbegreper og forbedre designbasert regulering. Samtidig viser prosjektets funn at loven vil ha en begrenset rolle i sikkerhetsreguleringen av droners selvoperasjon.