Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Ingeborg Jenssen Sandbukt avholde prøveforelesning over oppgitt emne: The connection between discourse and action in adults who sexually offend – between narrative, violent conduct, and subjective change
Tid og sted: 8. juni 10:15-11:00 i Gamle festsal
Både prøveforelesning og disputas kan strømmes digitalt via Zoom.
Strøm prøveforelesning og disputas her
Bedømmelseskomité
- Ragnhild Sollund, Universitetet i Oslo (Leder)
- Professor Kieran McCartan, Universitetet Vest i England (1. opponent)
- Assistant Professor Martín Hernán Di Marco, Leiden Universitet (2 opponent)
Leder av disputas
- Dekan Marianne Jenum Hotvedt
Veiledere
- Professor Thomas Ugelvik, Universitetet i Oslo
- Forsker Christine Friestad, Oslo universitetssykehus HF
Sammendrag
Hva er grunnen til at enkelte personer gjentatte ganger blir straffet for seksuallovbrudd? Hvordan forklarer de dette selv, og hva mener de selv er viktig for å forebygge nye tilbakefall?
Avhandlingen tar utgangspunkt i gjentatte intervjuer med 23 innsatte menn i fengsler over hele Norge, og gir unik innsikt i hvorfor noen begår nye seksuallovbrudd.
De fleste begår ikke nye seksuallovbrudd
I dag er rundt en fjerdedel av innsatte i norske fengsler dømt for seksuallovbrudd. De færreste av disse dømmes for slike lovbrudd igjen. Tilbakefall er altså unntaket og ikke regelen. Samtidig er konsekvensene av tilbakefall svært alvorlige. De som selv har begått nye lovbrudd til tross for tidligere straff, sitter med kunnskap om hva som gikk galt. Dette kan vi bruke til å forebygge bedre.
Kvalitativ undersøkelse
Hittil har tilbakefall til nye seksuallovbrudd i hovedsak blitt undersøkt kvantitativt. Da forstås det som et avgrenset, målbart utfall; enten faller man tilbake til nye lovbrudd, eller man gjør det ikke. I slik forskning vies individuelle opplevelser og historier begrenset oppmerksomhet.
Dette prosjektet har derimot en kvalitativ tilnærming, hvor levd erfaring løftes frem som et viktig perspektiv. Gjennom livshistorieintervjuer belyses både kriminalitetshistorikken, hvordan de som er dømt for seksuallovbrudd gjentatte ganger forstår denne delen av livet sitt, og hvordan tilbakefallserfaringen kommer til uttrykk i historiene de forteller om seg selv. Et sentralt mål har også vært å bruke deltakernes erfaringer til å utforske hva som kunne vært gjort annerledes, og hva som fortsatt kan gjøres for å forebygge tilbakefall.
Stigma og utenforskap kan bidra til tilbakefall
Avhandlingen undersøker det komplekse skjæringspunktet mellom tilbakefall og desistance. Desistance er prosessen der personer legger en kriminell fortid bak seg, blant annet ved å etablere en ikke-kriminell identitet. Et viktig funn er at opplevelsen av å ha feilet gjentatte ganger, kombinert med stigma knyttet til seksuallovbrudd, kan hemme denne prosessen.
For noen kan det oppleves vanskelig å se for seg en fremtid hvor man ikke lenger ses som en «overgriper». Dette kan igjen påvirke både selvforståelse og atferd. Selv om stigmatisering og utenforskap ikke direkte forårsaker nye lovbrudd, kan slike sosiale erfaringer likevel være en del av forklaringen. Motsatt kan en opplevelse av tilhørighet, sosial anerkjennelse og håp for fremtiden trekke personer med seksuallovbruddshistorikk bort fra kriminalitet og fremme desistance.
Trygg tilbakeføring er et felles ansvar
De intervjuede mennene opplever at de ikke har fått tilstrekkelig hjelp og oppfølging, og at stigmaet som følger med seksuallovbruddsdommer utgjør et hinder i flere sammenhenger. Funnene understreker viktigheten av å støtte personer med seksuallovbruddshistorikk i å endre sin egen fortelling om hvem de er, har vært og kan bli. Avhandlingen argumenterer for at ansvaret for dette hviler både på systemet og på samfunnet ellers.
I fengsel trenger personer dømt for seksuallovbrudd trygge relasjoner som gir dem mulighet til å forholde seg til både lovbruddene og livet ellers på en konstruktiv måte. Etter løslatelse trenger de at folk utviser tro på at også personer med denne typen kriminalitetshistorikk kan endre seg. Mer nyansert og presis kommunikasjon om tilbakefallstall og rehabiliteringspotensial kan være et viktig skritt i riktig retning.