Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Lina Stotz avholde prøveforelesning over oppgitt emne: How can the lived experiences of children born of war be recognised beyond narratives of victimhood, and to what extent can recognition theory and its critiques help us understand the role of care, belonging, and the capacities of mothers, families, communities, and legal and social institutions in providing recognition?
Tid og sted: 25. september 10:15-11:00 i Gamle festsal
Både prøveforelesning og disputas kan strømmes digitalt via Zoom.
Strøm prøveforelesning og disputas her
Bedømmelseskomité
- Professor Anette Bringedal Houge, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Luke Moffett, Queen’s Universitet, Belfast (første opponent)
- Førsteamanuensis Sanna Mustasaari, Universitet i Øst Finland (andre opponent)
Leder av disputas
Prodekan Maria Astrup Hjort
Veiledere
- Professor Peter Scharff Smith
- Professor Kjersti Lohne
- Professor Ingvill Constanze Ødegaard
Sammendrag
Hvert år blir tusenvis av barn født inn i krig. Noen av dem står enda nærmere konflikten enn andre: De blir til når en soldat eller et medlem av en væpnet gruppe på motpartens side får et barn med en lokal sivilist, vanligvis en kvinne, midt i en væpnet konflikt. I forskningen omtales de som «barn født av krig» (CBOW). Disse barna har én forelder på «fiendens» side og én forelder med røtter i det lokale samfunnet.
Denne avhandlingen utforsker juridiske og personlige fortellinger om og fra denne lite studerte gruppen. Gjennom analyse av juridiske kilder og livshistorier undersøker den hvordan barn født av krig blir forstått, beskrevet og anerkjent, og hvordan krigen setter spor gjennom hele deres livsløp.
Prosjektet bidrar til forskningen om CBOW samt til bredere debatter om kjønn, offerrolle, seksuell vold og grensene for internasjonal strafferett. Ettersom CBOW i økende grad fremstår som rettssubjekter i internasjonal og nasjonal rett, gir denne detaljerte redegjørelsen for deres anerkjennelse verdifulle teoretiske og praktiske bidrag.
Trusler eller ofre?
Gjennom historien har den dominerende fortellingen om CBOW fremstilt dem som en trussel.
Denne fortellingen finnes mange steder der CBOW bor, blant annet i landene som inngår i denne studien: Tyskland og Norge, Bosnia-Hercegovina (BiH) og Den demokratiske republikken Kongo (DRK). Fortellingen om CBOW som trusler kommer tydelig til uttrykk i uttrykk som «fiendens barn», som fremstiller dem som utenforstående og som en potensiell fare for lokale eller nasjonale fellesskap. Følgelig opplever mange CBOW diskriminering og sosial ekskludering mens de vokser opp. I nyere tid har det vokst frem en ny fortelling om CBOW som ofre, delvis fremmet av CBOW selv.
De motstridende fortellingene om CBOW som henholdsvis trusler og ofre, og hvordan dette har formet anerkjennelsen av dem i lovgivningen og utenfor, står sentralt i avhandlingen. Dette gjenspeiles i hovedforskningsspørsmålet: Hvordan har fortellinger om anerkjennelse og manglende anerkjennelse av CBOW utviklet seg, og hvilken betydning kan CBOWs egne perspektiver ha for hvordan de anerkjennes? Spørsmålet undersøkes gjennom juridiske kilder, dokumenter og intervjumateriale, kombinert med juridisk og narrativ analyse.
Nasjonale variasjoner
Utviklingen i anerkjennelse av CBOW varierer betydelig mellom land. I Norge og Bosnia-Hercegovina har CBOW organisert seg kollektivt for å oppnå juridisk anerkjennelse, om enn med varierende resultater. I Tyskland har CBOW ikke engasjert seg i kollektive tiltak for juridisk anerkjennelse, men har arbeidet for andre former for synlighet og offentlig anerkjennelse.
I Den demokratiske republikken Kongo (DRK) har CBOW heller ikke mobilisert for juridisk anerkjennelse, men har likevel oppnådd det. I 2021 anerkjente Den Internasjonale straffedomstolen (ICC) for første gang i internasjonal rettshistorie, CBOW i DRK som ofre for internasjonale forbrytelser. Dette ble fulgt opp av en ny avgjørelse fra i 2024, der ICC anerkjente ugandiske CBOW som ofre for internasjonale forbrytelser. Det er særlig innenfor internasjonal strafferett at den juridiske anerkjennelsen av CBOW har fått gjennomslag de siste årene. Avhandlingen undersøker derfor internasjonal strafferett i lys av CBOW, kombinert med kvalitative analyser av intervju- og dokumentasjonsmateriale fra de nevnte casestudiene.
Risikoer ved anerkjennelse og behovet for nyansering i fortellingen
analysen av rettskilder viser hvordan domstoler kan bidra til å reprodusere stigma selv når formålet er å anerkjenne skade. Et eksempel er fremstillingen av CBOW som «ofre for sin egen unnfangelse». Rettslig anerkjennelse kan dermed både virke styrkende og bidra til å videreføre eller forsterke forestillinger om den den søker å beskytte. For å forhindre en slik forvrengning tyder funnene på at den rettslig relevante skaden som CBOW har lidd, må forstås bedre.
Dette argumentet utdypes gjennom analyser av intervjumateriale fra CBOW født under andre verdenskrig i Tyskland og Norge, samt på 1990-tallet i Bosnia-Hercegovina. Materialet gir en rik beskrivelse av livserfaringene til flere generasjoner av CBOW og tilfører narrative nyanser til forståelsen av skade og skyld slik CBOW selv opplever dem. Intervjuene utfordrer stereotypier og synliggjør den livslange kompleksiteten ved å vokse opp med en identitet splittet på tvers av konfliktlinjer.
Samlet sett foreslår avhandlingen en offerfokusert sosiologisk-juridisk redegjørelse for CBOW. Tilnærmingen bidrar til å belyse teoretiske, empiriske og praktiske «gåter» og forskningshull i den eksisterende litteraturen. Disse bidragene er relevante og aktuelle, ettersom anerkjennelsen av CBOW er et tema som i økende grad kommer til syne i juridisk praksis og i forskningen.
Denne avhandlingen ble utarbeidet som en del av EuroWARCHILD-prosjektet, finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og ledet av professor Inger Skjelsbæk. Se www.eurowarchild.org
Kontaktinformasjon: https://www.stk.uio.no/personer/vitenskapelig/linasto/index.html