Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Thomas D. Labik Amanquandor avholde prøveforelesning over oppgitt emne: Socio-legal approaches to state capture and transnational anti-corruption enforcement
Tid og sted: 13. november 10:15-11:00 i Gamle festsal
Både prøveforelesning og disputas kan strømmes digitalt via Zoom.
Strøm prøveforelesning og disputas her
Bedømmelseskomité
Professor Kristin Bergtora Sandvik, Universitetet i Oslo (leder)
Associate Professor Rustamjon Urinboyev, Lund Universitet (1. opponent)
Associate Professor Branislav Hock, Universitetet i Portsmouth (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan Ivar Alvik
Veiledere
Professor Peter Scharff Smith
Dr. Eva Stambøl
Sammendrag
Hvorfor er antikorrupsjonstiltak i det globale sør vanligvis lite effektive? Lærdommer fra Sør-Afrika
Hvorfor har tiår med internasjonalt antikorrupsjonsarbeid ikke klart å stanse systemisk korrupsjon i det globale sør? Vanlige forklaringer er at reformene er dårlig utformet, eller at det mangler ressurser, kompetanse og lokal medvirkning. Denne doktorgradsavhandlingen utfordrer dette synet ved å undersøke utformingen av Sør-Afrikas nasjonale antikorrupsjonsstrategi (2020-2030).
Lokal kunnskap får lav vekt
Avhandlingen viser at hovedproblemet ikke er mangel på kunnskap eller konsultasjoner, men et innbygd kunnskapshierarki (epistemisk marginalisering). Når globale modeller fra FN og internasjonale eksperter overføres til nasjonal politikk, er tendensen at lokal kunnskap og lokale forhold får lav vekt. Mer enn hundre lokale aktører deltok på høringer i Sør-Afrika og pekte på årsaker til korrupsjon i sine lokalsamfunn. Forslagene deres måtte likevel vike for etablerte, vestlige modeller for styring og kontroll. Dette viser at lokale aktører kan bli hørt uten at kunnskapen deres nødvendigvis får reell betydning for politikken som til slutt blir vedtatt.
Hvorfor Sør-Afrika er viktig
Sør-Afrika er et særlig interessant tilfelle fordi landet allerede har et omfattende system av lover og institusjoner for å bekjempe korrupsjon, følger internasjonale antikorrupsjonsstandarder og har relativt gode institusjonelle forutsetninger. Likevel er systemisk korrupsjon fortsatt et alvorlig problem. Det gjør Sør-Afrika egnet til å undersøke om problemet ligger andre steder enn i mangel på regler, institusjoner eller formelle konsultasjoner.
Gap mellom lov og praksis
Gjennom tre delstudier viser avhandlingen hvordan internasjonale modeller fortrenger lokal rettsbevissthet og sosiale realiteter. Dette skaper et betydelig gap mellom loven på papiret og loven i praksis. Den første delstudien undersøker hvordan forskning om korrupsjon i Sør-Afrika beskriver problemet, og hvilke lokale sosiale og rettslige forhold som får mindre oppmerksomhet. Den andre sammenligner forslagene fra ni konsultasjonsmøter på provinsnivå med tiltakene som til slutt ble tatt inn i den nasjonale strategien. Den tredje følger selve utformingen av strategien for å vise når og hvordan lokal kunnskap mister innflytelse.
Hva betyr dette for antikorrupsjonsarbeid?
For å lykkes med antikorrupsjonsarbeid er det derfor ikke nok å gjennomføre flere konsultasjonsrunder. Lokale aktører kan delta uten at deres forståelse av problemet får reell betydning. Det er også nødvendig å tenke nytt om hvilken kunnskap som tillegges vekt når ny politikk utformes. Spørsmålet er ikke bare hvem som får delta, men også hvem som får definere problemet, hvilke forklaringer som blir tatt på alvor, og hvilke former for kunnskap som til slutt former politikken.
Kontaktinformasjon: Thomas Duke Labik Amanquandor - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS)