Institutt for kriminologi og rettssosiologi inviterer nok en gang til arrangementet Fra prosjekt til praksis, der målet er å skape en bro mellom studentene og arbeidslivet. Vi ønsker å rette søkelyset mot den kompetansen som kriminologer og rettssosiologier sitter med.
Årets studenter har sett på dagsaktuelle temaer, som ungdomskriminalitet, politi, fengsel og media.
Bli med på en ettermiddag med faglig påfyll og mingling med arbeidsgivere og potensielle nye kolleger.
Vel møtt!
Program
13:45–14:00
Servering og ankomst
14:00–14:05
Velkommen ved instituttledelsen og arrangørene
14:05–15:00
Presentasjon av masterprosjekter
- Selvisolasjon i norske fengsler (Sunniva Husevåg Beisland)
- Youth Crime as a Racialised Phenomenon - A Critical Discourse Analysis of the Norwegian Mediated Public Debate (Dina Dreyer Knutstad)
- Sosiale konsekvenser av soning under elektronisk kontroll (Ester Johannessen)
15:00–15:15
Kaffepause
15:15–16:00
Presentasjon av masterprosjekter
- Ungdomsstraff: fra samtykke til egnethet, lovfestet medvirkning og klageadgang (Hannah Jørgensen)
- Massevold i massemedier: Norske journalisters refleksjoner om rapportering om Gaza etter 7. oktober 2023 (Maya Jeries Vågenes)
- Våre ark er mer skitne: forebygging, handlingsrom og risikofortolkning i et prioritert område (Selin Ekmekci)
16:00–18:00
Matservering og mingling på takterrassen
Prosjektsammendrag
Selvisolasjon i norske fengsler
Sunniva Husevåg Beisland, s.h.beisland@jus.uio.no
I masteroppgaven undersøker jeg selvisolasjon i norske fengsler ved bruk av kvantitativ metode. Der mangfoldige studier har utforsket isolasjon og skadevirkninger av å være isolert, har svært få rettet fokus mot innsatte som isolerer seg selv i fengsel. Mangelen på kunnskap gjør at vi vet lite om hvem som selvisoleres og hva som ligger bak dette valget. Basert på registerdata om innsatte i norske fengsler i perioden 2015–2022, har jeg utført statistiske analyser for å beskrive kjennetegn ved innsatte som har isolert seg selv og identifisere faktorer som er forbundet med økt sannsynlighet for selvisolasjon. Funnene viser at psykiske lidelser, lavt utdanningsnivå og enkelte lovbruddstyper er assosiert med økt sannsynlighet for selvisolasjon. Det kan fremstå paradoksalt at innsatte ønsker å isolere seg i fengsel, gitt isolasjonens dokumenterte skadevirkninger. Til tross for at retten til selvisolasjon fremstilles som uttrykk for innsattes selvbestemmelse og autonomi, tyder nyere forskning på at valget om å isolere seg ikke nødvendigvis er så frivillig som det fremstilles.
Youth Crime as a Racialised Phenomenon - A Critical Discourse Analysis of the Norwegian Mediated Public Debate
Dina Dreyer Knutstad, d.d.knutstad@jus.uio.no
Oppgaven er en kritisk diskursanalyse av kronikker, meningsytringer og kommentarer som omhandler ungdomskriminalitet publisert i norske papir aviser. Analysen tar utgangspunkt i kritisk raseteori og begreper som rasialisering, othering og rasisme, samt språklige strategier som figleaves og dogwhistles. Formålet er å undersøke hvordan ungdomskriminalitet omtales i norske medier, hvem som gis stemme i diskursen, og hvilke forestillinger som konstrueres gjennom språket. Videre analyseres samfunnsdebatten i mediebildet og representasjoner av befolkningen i diskursen om ungdomskriminalitet i lys av bredere sosiale strukturer, samfunnsmessige sammenhenger og maktforhold. Temaer som fremtrer i materialet inkluderer blant annet koblingen mellom innvandring/integrering og ungdomskriminalitet, moralsk panikk, samt hvorvidt det forekommer intensjonelle eller ubevisste rasistiske eller diskriminerende undertoner.
Studien har som mål å bidra til en forståelse av hvordan ungdomskriminalitet i tre av Norges største byer omtales i samfunnsdebatten i norske medier, representert ved noen av landets største aviser. Dette vil også gi en viss forståelse av bredere diskurser og oppfatninger om denne gruppen mennesker i samfunnet for øvrig.
Sosiale konsekvenser av soning under elektronisk kontroll
Ester Johannessen, ester.johannessen@student.jus.uio.no
I Norge i dag ender rundt 40% av de som er dømt til fengsel med å sone sin tid med fotlenke, og det står i loven at en av målene med fotlenke er å hjelpe den dømte bevare sosiale bånd. Samtidig er det lite forskning på dette feltet. Gjennom 8 dypdeintervjuer med personer under elektronisk kontroll (EK), som har dommer på over en måned, utforsker denne oppgaven hvordan fotlenke soning påvirker den dømtes sosiale liv, samt hva slags forhold de opplever å ha til de ansatte i Friomsorgen. Målet er å undersøke hvor EK fungerer, hvordan det kan hjelpe, samtidig hvordan ordningen er en eventuell byrde for personen sosialt.
Ungdomsstraff: fra samtykke til egnethet, lovfestet medvirkning og klageadgang
Hannah Jørgensen, h.b.jorgensen@student.jus.uio.no
1. september 2024 trådte en rekke nye lovendringer i kraft i forbindelse med ungdomsstraff. Lovendringene innebar blant annet at kravet om samtykke ved idømmelse av ungdomsstraff, samt underveis i straffegjennomføringen ble fjernet. Dette er nå erstattet med et vilkår om at ungdomsstraff må anses som en egnet reaksjon, samtidig som ungdommens rett til medvirkning er lovfestet, og en klageadgang er innført.
Formålet med denne masteroppgaven er å finne ut hvordan de nye lovendringene så langt har fungert i praksis, ut fra ungdomskoordinatorenes erfaringer og tanker så lang. Jeg har gjennomført 6 intervju, med ungdomskoordinatorer fra forskjellige konfliktråd. Funnene viser at samtlige av informantene har et ambivalent forhold til lovendringene, og uttrykker både fordeler og mulige utfordringer.
Først sviktet, så straffet? Politiets kriminalisering av barn som utnyttes til kriminalitet
Pernille Våge, pernille.vage@student.jus.uio.no
I 2025 rapporterte Kripos at flere titalls barn kynisk utnyttes av kriminelle nettverk til voldsoppdrag, likevel finnes det i dag ingen formelle ofre for slik utnyttelse i Norge. Gjennom intervjuer med ansatte i politiet undersøker prosjektet de institusjonelle forholdene som preger politiets arbeid med, og identifisering av, barn og unge som utnyttes til kriminalitet.
Analysen belyser hvordan politiets handlingsrom begrenses av strukturelle hindre som mål- og resultatstyring, manglende rettspraksis og knappe ressurser. Videre rettes et kritisk mot informantenes tvetydige forståelse av unge som er både ofre og gjerningspersoner på samme tid. Dette skaper et krysspress mellom ambisjoner om å beskytte sårbare barn, bekjempe kriminalitet og de faktiske rammene for politiarbeid. Konsekvensen er at sårbar ungdom som utsettes for målrettet manipulasjon, grooming og trusler, i praksis behandles og registreres som lovbrytere fremfor ofre. Oppgaven belyser hvordan institusjonelle diskurser og arbeidspraksiser bidrar til å legitimere en vedvarende kriminalisering av ofre, fremfor å aktivere det beskyttelsesmandatet lovverket krever. Ved å koble profesjonsutøvelse med diskursanalyse, tilbyr prosjektet en nyansert forståelse av hvorfor systemet strever med å identifisere ofre for utnyttelse i en norsk kontekst.
Massevold i massemedier: Norske journalisters refleksjoner om rapportering om Gaza etter 7. oktober 2023
Maya Jeries Vågenes, m.j.vagenes@student.jus.uio.no
Etter 7. oktober 2023 har Israels forbrytelser mot den palestinske befolkningen eskalert til det stadig flere mener utgjør et folkemord. Journalister har et viktig ansvar for å rapportere om hendelser i resten av verden, og måten hendelsene framstilles på har konsekvenser for hvordan de forstås, legitimeres eller kritiseres. Israel forhindrer internasjonale journalister fra å slippe inn i Gaza, og utfører målrettede angrep mot palestinske journalister som forsøker å dokumentere og dele forholdene på bakken. I motsetning, er journalistikken i Norge kjennetegnet av høy grad av pressefrihet og sikkerhet for journalister. Likevel har det vært mye debatt om norske mediers dekning av Gaza. Derfor har jeg intervjuet norske journalister og undersøkt hvordan de har opplevd rapporteringen om Gaza etter 7. oktober 2023, og hva det forteller om betingelsene for utenriksjournalistikk og mediefremstillinger av massevold. Jeg finner at det er ulike forståelser av hva nøytralitet, objektivitet, balanse og sannhet innebærer i utenriksjournalistikken. Noen av disse forskjellene kan skyldes journalistenes ulike grader av erfaring, kunnskap og tillitt til egne evner, som følge av deres ulike bakgrunner og posisjoner. I tillegg skaper den begrensede tilgangen til informasjon om Gaza begrensinger for hva norske journalister kan rapportere om, som igjen har konsekvenser for hvordan massevold og menneskeliv framstilles og forstås. Dette sier noe om hvor sårbar eller motstandsdyktig utenriksjournalistikken er i møte med mektige aktører med store interesser for hvordan virkeligheten framstilles.
Våre ark er mer skitne: forebygging, handlingsrom og risikofortolkning i et prioritert område
Selin Ekmekci, selin.ekmekci@student.jus.uio.no
Denne masteroppgaven undersøker samspillet mellom fortolkning, system og mestringsarenaer i det forebyggende arbeidet i et utsatt område i Oslo. Gjennom kvalitative intervjuer med ungdom, politi og profesjonelle aktører avdekkes to sentrale dynamikker: «Skitne ark», som beskriver hvordan ungdommene møtes med et risikoblikk som begrenser deres handlingsrom før de har handlet. «Trekkspilleffekten», som belyser en systemisk utfordring der forebyggende tiltak preges av prosjektlogikk og brannslukking; innsatsen utvides ved kriser, men trekkes tilbake når budsjetter utløper. Som en direkte motsetning til denne uforutsigbarheten, utforsker oppgaven hva informantene selv anser som virkningsfull forebygging. Ved å kontrastere «trekkspilleffekten» med aktørenes egne erfaringer, synliggjøres et gap mellom systemets midlertidige logikk og behovet for stabilitet. Oppgaven viser hvordan dette samspillet produserer en systempåført ontologisk utrygghet. Når nabolagets rykte skaper mistillit og handlingsrommet er presset, skitne ark, samtidig som støtteapparatet oppleves som ustabilt, trekkspilleffekten, snevres de unges legitime muligheter inn, mens uformelle sosiale arenaer utenfor systemets kontroll står igjen som mer konstante alternativer.
Påmelding
Arrangementet er gratis og åpent for alle, men på grunn av matservering ber vi om at dere melder dere på.