Om prosjektet
Ifølgje Global Corruption Barometer-rapporten for 2019 oppfatta sørafrikanarar lokale styresmakter som dei mest korrupte, bortsett frå politiet. Denne utbreiinga av korrupsjon har resultert i ein monaleg nedgang i offentleg tillit og tillit til integriteten til offentlege tenestemenn. Følgjeleg har den sørafrikanske regjeringa sett i verk fleire anti-korrupsjonsintervensjonar det siste tiåret. Nyare studiar tyder likevel på at desse intervensjonane har gjeve minimale resultat.
Erfaringar frå desse anti-korrupsjonsintervensjonane og fleire andre på kontinentet tyder delvis på at dei mislykkast fordi dei har ein tendens til å stole for mykje på formelle normer, byråkratiske prosedyrar, handheving av openheit og ansvarlegheit og ser bort frå forviklingane ved uformelle normer i lokale styresmaktinstitusjonar. Uformelle normer er vanlegvis sosialt delte reglar, vanlegvis uskrivne og handheva utanfor statens offisielle sanksjonskanalar. Nyare studiar viser at ignorering av slike normer resulterer i eit misforhold mellom designforventingane til anti-korrupsjonsstrategiar og dei faktiske realitetane i samanheng med implementeringa av dei.
Den sørafrikanske regjeringa har stadfesta engasjementet sitt til å nedkjempe korrupsjon gjennom implementeringa av ein ny og "forbetra" anti-korrupsjonsstrategi lansert i 2020 som er forventa å vare til 2030. I 2030 forventar regjeringa eit "korrupsjonsfritt Sør-Afrika". Prosjektet stiller spørsmål om korleis rådande uformelle sosiale normer i dei lokale styresmaktinstitusjonane i landet driv eller trugar den korrupsjonsfrie draumen. Gjennom etnografiske metodar vil prosjektet forsøke å svare på dette.
Prosjektperiode
Prosjektet går i fire år med oppstart mai 2022.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Universitetet i Oslo.