English version of this page

Lokale styresmakter si implementering av Sør-Afrikas nasjonale anti-korrupsjonsstrategi 2020–2030: Uformelle sosiale normer si rolle

Nyare rapportar tyder på at korrupsjon er endemisk i Sør-Afrika. Kvart år taper landet rundt 1,8 milliardar USD på bestikkingar og korrupsjon. Dette prosjektet undersøkjer korleis uformelle sosiale normer innan lokale styresmaktinstitusjonar bidreg til og/eller hindrar implementeringa av landet sin anti-korrupsjonsstrategi 2020–2030.

President Zuma avbilda medan han snakkar i ein mikrofon. Zuma er mørlagt, medan bakgrunnen er kvit.

Den tidlegare sørafrikanske presidenten Jacob Zuma snakkar med støttespelarar som samla seg heime hos han, då den sørafrikanske domstolen gjekk med på å høyre på utfordringa hans til 15 månaders fengsel for å ha unnlate å delta i ei korrupsjonshøyring, i Nkandla, Sør-Afrika, 4. juli 2021. Foto: NTB/REUTERS/Rogan Ward

Om prosjektet

Ifølgje Global Corruption Barometer-rapporten for 2019 oppfatta sørafrikanarar lokale styresmakter som dei mest korrupte, bortsett frå politiet. Denne utbreiinga av korrupsjon har resultert i ein monaleg nedgang i offentleg tillit og tillit til integriteten til offentlege tenestemenn. Følgjeleg har den sørafrikanske regjeringa sett i verk fleire anti-korrupsjonsintervensjonar det siste tiåret. Nyare studiar tyder likevel på at desse intervensjonane har gjeve minimale resultat.

Erfaringar frå desse anti-korrupsjonsintervensjonane og fleire andre på kontinentet tyder delvis på at dei mislykkast fordi dei har ein tendens til å stole for mykje på formelle normer, byråkratiske prosedyrar, handheving av openheit og ansvarlegheit og ser bort frå forviklingane ved uformelle normer i lokale styresmaktinstitusjonar. Uformelle normer er vanlegvis sosialt delte reglar, vanlegvis uskrivne og handheva utanfor statens offisielle sanksjonskanalar. Nyare studiar viser at ignorering av slike normer resulterer i eit misforhold mellom designforventingane til anti-korrupsjonsstrategiar og dei faktiske realitetane i samanheng med implementeringa av dei.

Den sørafrikanske regjeringa har stadfesta engasjementet sitt til å nedkjempe korrupsjon gjennom implementeringa av ein ny og "forbetra" anti-korrupsjonsstrategi lansert i 2020 som er forventa å vare til 2030. I 2030 forventar regjeringa eit "korrupsjonsfritt Sør-Afrika". Prosjektet stiller spørsmål om korleis rådande uformelle sosiale normer i dei lokale styresmaktinstitusjonane i landet driv eller trugar den korrupsjonsfrie draumen. Gjennom etnografiske metodar vil prosjektet forsøke å svare på dette. 

Prosjektperiode 

Prosjektet går i fire år med oppstart mai 2022. 

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Universitetet i Oslo.

Publisert 19. mai 2022 15:55 - Sist endra 20. juni 2023 10:11