Eirik Jerven Berger

• Berger, Eirik Jerven & Bakken, Silje Anderdal (2025). A digital–physical continuum of illegal drug markets: Networks, trust, and culture. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. doi: 10.1177/00016993251356344. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social relationships are a fundamental part of illegal drug markets. However, drug market categorizations, such as online/offline, open/closed, and public/private, overshadow the everyday purchase and sale of illegal drugs. Highlighting the significance of social relationships reveals the complexity and fluidity of real-life drug market activities. By using the economic sociological theory, we bridge the gap between online and offline drug market research by merging two datasets of qualitative interviews, focusing on Norway's physical and online drug markets. Combined the data consist of in-depth interviews with 100 market participants. We find that market relationships vary on a continuum between being fully digital to fully physical. Moreover, participants’ positions on this continuum are not fixed on one market category. Individuals’ participation is determined by several interconnected factors, including social networks, risk and trust, and drug and street culture. Hence, despite technological advancements and new possibilities, the purchase and sale of illegal drugs take place on a digital–physical continuum determined by social and relational factors.

• Tamnes, Christian K.; Bekkhus, Mona; Eilertsen, Maja; Nes, Ragnhild Bang; Prydz, Monica Beer & Ystrom, Eivind [Vis alle 63 forfattere av denne artikkelen] (2025). The nature of the relation between mental well-being and ill-being. Nature Human Behaviour. 9(12), s. 2431–2440. doi: 10.1038/s41562-025-02319-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Berger, Eirik Jerven (2024). Standing between the elite and street fields: Young people from affluent communities dealing with drugs. Current Sociology. ISSN 0011-3921. doi: 10.1177/00113921241289606. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sociology has a rich tradition studying ‘elite’ and ‘street’ social spaces, but rarely considers spaces between these fields and the social actors within them. This article fills that gap by examining the life stories of affluent Oslo youth engaged in illegal drug dealing. Participants had access to economic, social, and cultural capital in both elite and street social space. Making money in legitimate and illegitimate ways kept participants relatively marginal in both spaces. Having social networks among street-oriented peers and among elites facilitated drug dealing but also allowed them an exit from drug crimes when needed. They were educated and often employed, but also had high levels of drug and street cultural competence. This left them relatively estranged from their affluent background milieu leading to persistence in drug dealing. I argue that illegal drug markets among the affluent can be viewed as an in-between social space, that ‘elite’ or ‘street’ youth are likely best conceptualized as existing on a sociocultural spectrum between fields and provide a Bourdieusian framework to study social actors who stand between fields and the impact this may have on their lives.

• Berger, Eirik Jerven (2024). Dealing with privilege in a Nordic welfare state? How experiences with, and perceptions of, police, markets, and violence shape decision-making among affluent drug dealers. European Journal of Criminology. ISSN 1477-3708. 22(1), s. 127–146. doi: 10.1177/14773708241272737. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recent research on privileged drug offenders argues that they are at an advantage compared to marginalized people dealing drugs. The main question asked in this article is whether this is also the case in a more egalitarian country like Norway, and if it influences dealers’ decision-making. Findings reveal that privileged drug dealers believed they were at an advantage when it came to police and customers compared to people with an ethnic minority background or people dealing in open drug markets, but at a disadvantage in relation to violence and robberies. With regards to decision-making, believing they had advantages in encounters with the police informed their decision to be cooperative expecting fair treatment. Believing they were at an advantage with affluent customers in wealthy communities, and at a disadvantage with more street-oriented drug dealers, restricted privileged drug dealers' dealing to affluent low-risk contexts. The advantages and disadvantages privileged drug dealers talk about in interviews arguably reflect real-life drug market inequalities but are also a mechanism shaping decision-making that may reproduce drug market inequality. The study adds knowledge to the nascent literature on affluent drug dealers by introducing a novel case.

• Schwencke, Ellen Oftedal; Berger, Eirik Jerven & Pedersen, Willy (2024). «Vi er jo ikke stonere»: bruk av cannabis og symbolske grenser blant ungdommer vest i Oslo. Norsk sosiologisk tidsskrift. 8(1), s. 1–15. doi: 10.18261/nost.8.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruk av illegale rusmidler forbindes ofte med lav sosial klasse og belastede områder i store byer. Det er derfor et paradoks at ungdommers bruk av cannabis, det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge, er høyere i velstående Oslo vest enn i Oslo øst. Få studier belyser hvorfor og hvordan ungdommer fra slike områder bruker cannabis. I artikkelen viser vi hvilke former for cannabisbruk som aksepteres, og hvilke som sanksjoneres negativt blant ungdom fra Oslo vest. Data er kvalitative intervjuer med 20 ungdommer, alle med høy sosioøkonomisk bakgrunn og erfaringer med cannabis. Vi bruker et Bourdieu-inspirert teoretisk rammeverk hvor begrepet «ease» er sentralt, samt teori om symbolske grenser og kjønn. Bruken av cannabis blir regulert av et restriktivt sett normer ved at den (1) må foregå sammen med andre og ikke når ungdommene er alene; (2) det må skje «for gøy», ikke fordi de «trenger det»; (3) og de må ikke bruke stoffet for ofte. Gjennom normsettet etableres symbolske grenser til en stereotyp og avvikende «stoner-identitet». Funnene speiler ungdommenes klasseposisjon, hvor selvsikkerhet og ease er viktig i møtet med noe som har potensial til å bli assosiert med både kriminalitet og sosial marginalitet. Kjønnsspesifikke normer legger føringer på bruken av cannabis. Jentenes bruk innen maskulint definerte kontekster kan gi dem en opplevelse av frihet og åpne for en mer kompleks femininitet. Guttene iscenesetter en «mykere maskulinitet» på en annen måte enn ved hard drikking.

• Berger, Eirik Jerven; Sandberg, Sveinung & Pedersen, Willy (2024). Dealing blant fattige og rike. Forebygging.no. doi: 10.21340/h57v-g689. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En lang tradisjon av forskere har belyst dealing i gatekulturer. Miljøene som har blitt belyst, har vært sosialt marginale, og selgerne har ikke hatt tilgang på noe særlig kulturell eller økonomisk kapital, som ellers er vanlige kilder til selvrespekt. Men i Oslo er både bruken av illegale rusmidler og omfanget av dealingen høyere i de velstående og vestlige bydelene enn i de fattigere østlige delene av byen. Det er lite forskning på salg av illegale rusmidler i velstående områder, selv om noen få amerikanske studier peker mot at dealere i slike miljøer kommer fra samme bakgrunn som kundene sine, de er gjerne lite synlige, de tar ikke del i vold og oppdages sjelden av politiet. I denne studien trekker vi på to datasett: en studie av åpent salg i indre Oslo øst og en av mer skjult dealing i velstående vestlige deler av byen. Den østlige scenen var preget av marginaliserte unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Vold og kontakt med politiet var del av hverdagen. Dealerne i de vestlige bydelene var ikke involvert i vold, men de var preget av en relativ marginalisering, sammenliknet med jevnaldrende i deres miljøer. De kom dessuten fra familier med noe dårligere økonomi enn det som var typisk i deres omgivelser. Flertallet hadde hatt kontakt med politiet på grunn av salget. Det er altså større likheter mellom dealerne i de fattigere og mer velstående delene av Oslo enn en kunne ha forventet basert på tidligere forskning.

• Berger, Eirik Jerven; Pedersen, Willy & Sandberg, Sveinung (2022). Pathways to Drug Dealing in the Middle and Upper Classes: Early Marginalization, Relative Disadvantage and Countercultural Opposition. British Journal of Criminology. ISSN 0007-0955. 63(4), s. 889–905. doi: 10.1093/bjc/azac063. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Drug dealing is widespread in all sectors of society but is still studied predominantly in disadvantaged urban areas. We identify three main pathways to drug dealing based on qualitative interviews with middle- and upper-class individuals in Oslo, Norway. First, problems in the family and school and a lack of belonging in affluent neighbourhoods intersected with drug use and eventually led to recruitment into the illegal drug economy. Second, criminal entrepreneurship developed among relatively disadvantaged people who dealt drugs in an affluent low-risk context. Third, dealing emerged from involvement in drug liberalization and medical marihuana countercultures. The first pathway is similar to trajectories in disadvantaged urban areas, while the others reveal the importance of studying drug dealing in the upper layers of society.

Se alle arbeider i NVA