Vi gjør oppmerksom på at disputasen vil bli strømmet og kan følges via zoom.
Tid og sted for prøveforelesningen
Bedømmelseskomité
- Professor Ingunn Ikdahl, Universitetet i Oslo (Leder)
- Professor Stefan Larsson, Lund universitet (1. opponent)
- Professor Sofia Ranchordás, Tilburg universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Fung. prodekan Eirik Østerud
Veiledere
- Professor Malcolm Langford
- Førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum
- Seksjonssjef Rozemarijn van der Hilst-Ytreland
Sammendrag
Den datadrevne offentlige sektoren: En kritisk vurdering av dens rammer og implementering.
Data-drevet offentlig forvaltning betyr å bruke data og kunstig intelligens (KI) for å forbedre hvordan myndigheter tar beslutninger og leverer tjenester. Dette representerer en ny og potensielt banebrytende metode for å tilby offentlige tjenester, men det reiser viktige spørsmål om hvordan dette faktisk iverksettes:
Hvem lager reglene for KI og data? Hvordan forstår myndighetene begrepet "datadrevet"? Avhandlingen utforsker disse spørsmålene i en norsk kontekst, med funn som kan være nyttige for andre europeiske land, særlig i de nordiske og baltiske regionene.
Norge er et spennende sted for denne typen forskning: Landet har en solid digital infrastruktur, håndterer mye offentlig data og nyter høy tillit fra befolkningen. Dette gir gode forutsetninger for en data-drevet forvaltning. Likevel viser min forskning at det er store hull både i forståelsen av dette skiftet hos norske myndigheter, og hvordan og endringer skal implementeres. Selv om mange ser på en data-drevet offentlig sektor som en revolusjon, er det viktig å se forbi oppstyret og forstå de dypere konsekvensene.
Løfter og risiko
Data-drevet offentlig forvaltning sees på som en måte å innføre en mer vitenskapelig og faktabasert tilnærming til problemløsning og tjenesteforbedring. Den oppfattes som en måte å håndtere usikkerhet og levere bedre offentlige tjenester på. Men det følger også med utfordringer. Problemer som skjevhet i algoritmer, økt overvåkning og mindre demokratisk kontroll er kilde til en voksende bekymring. Disse problemene handler ikke bare om teknologi, men også om hvordan vi forstår og benytter disse systemene.
I Norge fant jeg at data-dreven forvaltning ofte fokuserer for mye på tekniske muligheter, inspirert av privat sektor. Denne tilnærmingen kan overse viktige aspekter som åpenhet, ansvarlighet og medborgerskap. Funnene antyder at ledere bør tenke kritisk omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av data og KI, i tillegg til å inkludere borgerne mer i beslutningsprosesser.
Det finnes også et gap mellom politiske mål og den praktiske gjennomføringen av disse ideene. Praktikere står overfor mange utfordringer som ikke alltid adresseres i policy-diskusjoner.
Behov for tverrfaglig samarbeid
Utfordringene med data-drevet forvaltning krever innsikt fra flere felt. Ingen enkelt disiplin kan løse dette alene. I avhandlingen fremheves nødvendigheten av samarbeid mellom juss, teknologi, samfunnsvitenskap og offentlig administrasjon. Det er viktig at forskere, politikere og sivilsamfunn jobber sammen for å sikre ansvarlig bruk av teknologi, og forhindre at beslutningene som fattes skader tilliten til myndighetene eller borgeres rettigheter.
En viktig oppdagelse er mangelen på en felles forståelse av hva "data-drevet" faktisk betyr. Ulike aktører tolker begrepet forskjellig, noe som skaper forvirring rundt implementeringen. Denne uklarheten er et stort hinder for god forvaltning.
For å bøte på dette foreslås et rammeverk som kan hjelpe folk å forstå data-drevet forvaltning bedre. Dette rammeverket kan styre diskusjoner og beslutninger, og hjelpe myndigheter med å avgjøre om de vil re-designe offentlige tjenester, eller bare forbedre dem med data og KI.
Revurdering av offentlig forvaltning
I Norge blir data-drevne initiativer ofte sett som en enkel løsning på komplekse problemer, men denne forenklingen overser de reelle utfordringene i offentlig forvaltning. Vi trenger en mer nyansert tilnærming som anerkjenner reformens utfordringer og kontekstens betydning.