Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Torkell Sætervadet avholde prøveforelesning over oppgitt emne: Fri bevegelighet som EØS-rettighet og menneskerettighet
Tid og sted: 27. april kl. 10:15-11:00 i Gamle festsal
Bedømmelseskomité
- Professor Alla Pozdnakova, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Knut Bergo, Handelshøyskolen BI (1 opponent)
- Kammarrättsråd Thomas Erhag, Kammarrätten i Göteborg (2 opponent)
Leder av disputas
- Instituttleder Ole Kristian Fauchald
Veiledere
- Førsteamanuensis Hilde K. Ellingsen
- Professor Christoffer C. Eriksen
Sammendrag
Trygdeskandalen som ble offentlig kjent i 2019, avdekket en omfattende systemsvikt: Norske myndigheter hadde i en årrekke praktisert folketrygdlovens oppholdskrav for mottakere av kontantytelser ved sykdom i strid med EØS-retten.
De underliggende rettsspørsmålene som utløste feilene i trygdeskandalen, er både generelle og rettslig komplekse. Dette innebærer et betydelig potensial for liknende rettsanvendelsesfeil, både for andre trygdeytelser og for andre rettsområder berørt av EØS-retten.
To-trinns undersøkelse av feilpotensialet
Rettsspørsmål er generelle dersom de kan oppstå på tvers av rettsområder, mens rettslig kompleksitet øker risikoen for rettsuenighet og rettsusikkerhet.
Avhandlingen undersøker feilpotensialet i to trinn.
I første trinn identifiseres rettsspørsmålene som lå til grunn for trygdeskandalen. Deretter analyseres i hvilken grad disse spørsmålene er generelle og rettslig komplekse. Jo mer generelle og komplekse spørsmålene er, desto større er feilpotensialet – alt annet likt.
I andre trinn vurderes det om særlige forhold ved trygdesektoren og reguleringen av ytelser ved sykdom kan forklare hvorfor feilene oppsto nettopp her. Avhandlingen gjennomgår derfor forklaringer fra rettsvitenskapelig forskning og debatt som fremhever slike særtrekk. I den grad disse forklaringene lar seg tilbakevise, svekkes grunnlaget for å hevde at risikoen for tilsvarende feil på andre områder er lav.
Rettsspørsmålene i trygdeskandalen er generelle
Tre underliggende rettsspørsmål sto sentralt i trygdeskandalen. For det første var det usikkerhet om rekkevidden av retten til fri bevegelighet for personer som ikke opptrer som produksjonsfaktorer i økonomien. For det andre var det tvil om hvordan tolkningen av EU/EØS-lovgivning skal harmoneres når ordlyden i de 25 offisielle språkversjonene spriker. For det tredje var det uklart hva som utgjør grunnlaget for EØS-statenes plikter: Reglene om diskriminerings- og restriksjonsforbud i EØS-avtalens hoveddel, forordninger og direktiver innlemmet i EØS-avtalens vedlegg, eller begge deler.
Alle disse spørsmålene er generelle og kan opptre utenfor rammen av trygdeskandalen: Avhandlingen gir holdepunkter for en generell rett til fri bevegelighet i EØS, noe som forsterker generaliteten. At det løpende vedtas omfattende EU-lovgivning som innlemmes i EØS-avtalen og som er offisiell på 25 språk, innebærer at også spørsmålet om sprikende språkversjoner er generelt. Endelig taler EU-lovgivningens omfang og rekkevidde for at også spørsmålet om grunnlaget for EØS-statenes plikter er generelt.
Rettsspørsmålene i trygdeskandalen er komplekse
Ved å undersøke EØS-retten som system etter kriterier om rettslig kompleksitet, kan det fastslås at EØS-retten er kompleks på systemnivå. Dette øker i seg selv risikoen for at de EØS-rettslige spørsmålene i trygdeskandalen er komplekse. I tillegg er reglene som kan besvare de tre underliggende rettsspørsmålene komplekse. Kombinasjonen av kompleksitet på systemnivå og regelnivå innebærer at samtlige underliggende rettsspørsmål i trygdeskandalen har høy grad av kompleksitet. Siden høy kompleksitet øker risikoen for rettsuenighet og rettsusikkerhet, taler dette for at feilpotensialet er stort.
Feil kan oppstå i andre tilfeller
En vanlig forklaring på trygdeskandalen er at mottakere av sykepenger og lignende ytelser ofte har begrensede ressurser og dermed svakere forutsetninger for å håndheve sine EØS-rettigheter. Avhandlingen utfordrer denne forklaringen ved å vise at tilsvarende feil kan oppstå også på områder med ressurssterke aktører, som i luftfartsretten.
Videre viser avhandlingen at feil ikke nødvendigvis skyldes lav synlighet av EØS-retten i folketrygdloven. Feil er heller ikke betinget av at domstolenes praksis er rettsskapende og uforutsigbar.
Avhandlingen konkluderer derfor med at potensialet for liknende feil som i trygdeskandalen er betydelig.