Midtveisevalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.). På det lukkede møtet deltar instituttleder (eller dennes representant), veileder/e samt kommentator/ene.
- Kommentator er professor Anna-Sara Lind, Uppsala
- Midtveisevalueringen ledes av instituttleder ved Institutt for offentlig rett, professor Ole Kristian Fauchald
- Hovedveileder er professor Vibeke Blaker Strand, Institutt for offentlig rett
- Medveileder er professor Katrine Fredwall, Institutt for privatrett
Om stipendiaten
Marte Kvinnegard er doktorgradsstipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Kvinnegard har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2021). Hun har også bidratt til den offentlige utredningen NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet avgitt av Tegnspråkutvalget, og har erfaring med å holde foredrag for ulike organisasjoner.
På fakultetet har Kvinnegard vært stipendiat siden slutten av 2023. Hun underviser i likestillings- og diskrimineringsrett og er også med i fakultetets ulike prosjekter om juss på norsk tegnspråk. I disse prosjektene har hun bidratt til å produsere videoer som forklarer ulike begreper innenfor forvaltningsrett på tegnspråk og å oversette Grunnloven til norsk tegnspråk.
Nærmere om prosjektets tema
Ph.d.-prosjektet handler om retten til likeverdig deltakelse i samfunnet for personer med nedsatt hørsel. Som alle andre i samfunnet har personer med nedsatt hørsel rett til å delta fullt ut og på en likeverdig måte på alle livets områder. Prosjektet undersøker nærmere hvilken rett personer med nedsatt hørsel har til tilgjengelig informasjon fra offentlige myndigheter. Den rettslige analysen er basert på tradisjonelle internrettslige kilder, så vel som EU/EØS-rett og relevante menneskerettigheter.
Likhet som verdi kan ikke ha ubegrenset rekkevidde. Dette reiser spørsmål om hvor mye likhet og hva slags likhet rettslige normer om tilgjengelighet søker å ivareta. Jeg ønsker å analysere disse spørsmålene med utgangspunkt i personer med nedsatt hørsel sin rettssituasjon. Målsettingen med dette prosjektet er å avdekke hva slags form for likhet som rettslige normer om tilgjengelighet ivaretar og i hvilken grad disse rettslige normene har klart å fange opp og synliggjøre utfordringer som personer med nedsatt hørsel møter i spørsmål om likeverdig deltakelse i samfunnet. Siktemålet er å forsøke å vise hvilke bidrag den positive rett gir til likhetens innhold og å bidra til utviklingen av begrepet likhet fra et konkret perspektiv.
Det overordnede forskningsspørsmålet i avhandlingen er: I hvilke situasjoner er det krav om likeverdig tilgang til informasjon for personer med nedsatt hørsel? Dette forskningsspørsmålet er foreløpig delt opp i fire underspørsmål:
- Når har offentlige myndigheter plikt til å gjøre informasjon tilgjengelig for personer med nedsatt hørsel?
- Når har personer med nedsatt hørsel rett til tilgjengelig informasjon?
- Hvor langt går plikten offentlige myndigheter har til å gjøre informasjon tilgjengelig for personer med nedsatt hørsel, og hvor opphører denne plikten, slik at disse individene får et ansvar for å selv sørge for tilgang til informasjon?
- I hvilke situasjoner regnes brudd på retten til likeverdig tilgang til informasjon som diskriminering?