Midtveisevalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.). På det lukkede møtet deltar instituttleder (eller dennes representant), veileder/e samt kommentator/ene.
- Kommentator er professor Ragna Aarli fra UiB.
- Midtveisevalueringen ledes av instituttleder ved Institutt for offentlig rett, professor Ole Kristian Fauchald
- Hovedveiledere er professor Maria Astrup Hjort fra Institutt for offentlig rett og professor Katrine Kjærheim Fredwall fra Institutt for privatrett.
Om stipendiaten
Johanne Løvli Harstad er doktorgradsstipendiat i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.
Nærmere om prosjektets tema
Alle rettsregler består grunnleggende sett av to bestanddeler. Den ene bestanddelen er innholdet av rettigheten. Den andre delen handler om hvem som har rettigheten. Jurister i dag er først og fremst opptatt av innholdet av rettigheten, og er langt mindre opptatt av hvem som kan ha alle disse rettighetene. I norsk rett er det derfor uklart hvem som kan ha hvilke rettigheter, og hvorfor det er sånn – og det er det jeg vil finne ut av i doktorgraden min.
Mangelen på et levende forskningsfelt rundt disse spørsmålene, gjør at jeg har få kilder å arbeide med. Sånn har det imidlertid ikke alltid vært. Fra romerretten og frem til 1960-årene var dette et eget rettsområde, personretten, som hadde sin egen litteratur, forskning og tradisjoner. For å finne ut av hvordan dette er i dag, trenger jeg derfor fortiden. Første del av innlegget jeg skal holde på midtveisevalueringen handler derfor om personrettens historien.
Etter at jeg har presentert personrettens historie, vil jeg ta med meg puslespillbrikkene som rettshistorien har gitt meg, og sette sammen brikkene for å se hvordan bildet ser ut i dag. Det jeg har konsentrert meg om hittil i doktorgradsarbeidet fra nåtiden er mennesket. Det er åpenbart at mennesket kan ha rettigheter, men hvorfor er det egentlig sånn? Og, hva med de som enda ikke er født, og de som er døde, kan de ha rettigheter? Dette er temaet for andre del av innlegget.