Vi gjør oppmerksom på at disputasen vil bli strømmet og kan følges via zoom.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Tobias Mahler, Universitetet i Oslo (leder og 1 opponent)
- Lektor Lene Wacher Lentz, Aalborg universitet (2 opponent)
- Førsteamanuensis Jorun Snekkestad, Universitetet i Tromsø
Leder av disputas
- Dekan Ragnhild Hennum
Veileder
- Professor Maria Astrup Hjort
Sammendrag
Avhandlingen undersøker hva ordet "teknologinøytralitet" betyr i straffeprosessen i dag, og kommer med forslag til hva det bør bety i fremtiden.
For å gi «teknologinøytralitet» en ny betydning brukes en metode inspirert av filosofen Rudolf Carnap. Det nye begrepet utvikles innenfor det som beskrives som det lagdelte rettssystemet etter inspirasjon av særlig Karlo Tuori. Målet er blant annet at begrepet skal systematisere regler innenfor den delen av straffeprosessen som regulerer politiets håndtering av bevis («den digitale etterforskningsprosessen») bedre.
Avhandlingen har avslutningsvis et forslag til et nytt kapittel i straffeprosessloven som viser nye teknologinøytrale regler i en rettslig kontekst. Disse nye reglene for håndtering av digitale bevis gjør det enklere å forstå hva politiet kan gjøre overfor borgerne.
Betydninger av teknologinøytralitet
For å undersøke hva «teknologinøytralitet» betyr, redegjøres det for hvor vi kan finne ulike former for og utsagn om teknologinøytralitet i rettssystemet. Innenfor den delen av rettssystemet som regulerer den digitale etterforskningsprosessen identifiseres tre varianter av teknologinøytralitet:
1. Rettslige bestanddeler som likestiller teknologi og ikke-teknologi
2. Rettslige bestanddeler som likestiller teknologi
3. Rettslige bestanddeler som regulerer effekter
Rettslige bestanddeler inngår i regler og kan typisk være vilkår i en regel. Avhandlingen systematiserer rettslige bestanddeler i reguleringen av den digitale etterforskningsprosessen under disse variantene.
Et eksempel på en bestanddel som systematiseres som variant nr. 1 er betydningen av «ting», jf. straffeprosessloven § 203. Bestanddelen likestiller teknologiske og ikke-teknologiske objekter. Både en stein (ikke-teknologisk objekt) og et domenenavn på internett (datateknologisk objekt) faller inn under «ting», jf. straffeprosessloven §203.
Muligheten for politiet til å kreve at noen bekrefter hvem de er gjennom såkalt biometrisk autentisering gjelder ved ransaking av «datasystem», jf. § 199 a. Betydningen av «datasystem» er et eksempel på en bestanddel under variant nr. 2 som likestiller datateknologier.
Straffeprosessloven § 4 b som stiller krav om at signaturer har «notoritet» er et eksempel på en bestanddel som faller under den siste varianten av teknologinøytralitet ved at den regulerer effekten eller resultatet av metoden som brukes for å signere. Resultatkravet er at det må kunne etterprøves at signaturen er ekte.
Et nytt teknologinøytralitetsbegrep
Etter å ha etablert hvordan teknologinøytralitet forstås i rettskulturen i dag, konstrueres et nytt teknologinøytralitetsbegrep. Dette begrepet bygger på kriterier utledet av Carnaps krav til eksplikasjon. Denne nye forståelsen av «teknologinøytralitet» systematiserer bestanddeler i reguleringen av den digitale etterforskningen på en ny måte.
Etter konstruksjonen betyr «teknologinøytralitet» rettslige bestanddeler som likestiller digitale teknologier og bestanddeler som regulerer effekten av dem. Det gis eksempler på slike bestanddeler, både bestanddeler som finnes etter gjeldende rett og bestanddeler som vil være nye. En slik ny bestanddel er et nytt krav om forholdsmessighet ved politiets digitale inngrep.
Nytt kapittel i straffeprosessloven
For å vise hvordan de nye teknologinøytrale bestanddelene vil fungere i en rettslig kontekst, presenteres et forslag til et nytt kapittel i straffeprosessloven. Dette kapitlet kalles «det digitale etterforskningskapitlet». Sentralt i kapitlet står den nye teknologinøytrale forholdsmessighetsvurderingen som er nevnt over.
I denne forholdsmessighetsvurderingen tas det i større grad hensyn til den faktiske integritetskrenkelsen som skjer ved digitale etterforskningsskritt enn det gjøres i dag. En ny teknologinøytral forholdsmessighetsvurdering vil for eksempel kunne ta hensyn til om inngrepet gjelder intime data frembrakt fra sensorer på kroppen eller om det gjelder lokasjonsdata som viser hvor den digitale enheten har befunnet seg på et gitt tidspunkt.