Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Ingrid Løining Ørum avholde prøveforelesning over oppgitt emne: EMDs praksis om statenes plikt til å hindre mishandling fra privatpersoner - er avvergeplikten et egnet virkemiddel?
Tid og sted: 28. mai 10:15-11:00 i Gamle festsal
Både prøveforelesning og disputas kan strømmes digitalt via Zoom.
Strøm prøveforelesning og disputas her
Bedømmelseskomité
- Professor Jo Stigen, Universitetet i Oslo (leder)
- Lektor Lene Wacher Lentz, Aalborg Universitet (1. opponent)
- Direktør Kai Spurkland, Norges institusjon for menneskerettigheter (2. opponent)
Leder av disputas
Instituttleder Ole Kristian Fauchald
Veiledere
- Professor Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett
- Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen
Sammendrag
Partnervold er et alvorlig og omfattende samfunnsproblem. Denne avhandlingen handler om avvergeplikten i partnervoldsaker, altså alles plikt til å prøve å avverge fremtidig partnervold.
Partnervold er kriminalisert i straffeloven § 282, og definert som den mishandlingen som skjer mot gjerningspersonens nåværende og tidligere samboere og ektefeller.
Avvergeplikten i straffeloven § 196 pålegger enhver å søke å avverge visse typer alvorlige lovbrudd man mener mest sannsynlig vil finne sted.
Avvergeplikten er personlig
Avvergeplikten er personlig, det betyr at den påligger deg og meg. I tillegg setter den yrkesutøveres eventuelle taushetsplikt til side så langt det er nødvendig for å oppfylle den. Yrkesutøvere må dermed vite når de er forpliktet til å avverge, uavhengig av taushetsplikt, og hva avvergeplikten innebærer.
Avvergingen skal skje gjennom anmeldelse eller på annen måte, der det eneste som egentlig kreves av avvergingen er at sannsynligheten for ny partnervold synker til minst sannsynlig.
Avvergeplikten er viktig, både rent menneskelig og som del av plikten til å sikre etterlevelse av menneskerettighetene. Hvis avvergeplikten etterleves, kan mennesker spares for store lidelser.
Krevende juss
Avvergeplikten i straffeloven § 196 og mishandlingsbestemmelsen i straffeloven § 282 har krevende oppbygning og nokså krevende vilkår.
Både hver for seg og sammen kan de være utfordrende å forstå og etterleve i praksis. Dette er uheldig, særlig fordi lovgiver forventer at vi alle skal kunne forstå regelsettet. Ekstra vanskelig blir det for dem som har taushetsplikt, og dermed må vurdere om de er bundet av avvergeplikten eller taushetsplikten i den aktuelle situasjonen.
Avhandlingen kritiserer dagens regelsett og foreslår endringer i både §§ 282 og 196. Særlig for § 282 er endringer aktuelt, ettersom lovforslag ble lagt frem i NOU 2024:13. Jeg kritiserer dette lovforslaget og introduserer en alternativ lovendringsløsning.
Ikke godt nok kjent
En gjennomgang av straffesaksdokumenter med dom for grov partnervold i perioden 2010-2022, viser at det gjennomføres avvergehandlinger. Samtidig gjenstår et betydelig ubrukt avvergepotensial. Faktisk fant jeg mindre enn én avvergehandling per år med mishandling (0,73 for å være presis).
Ikke ved noe tilfelle henviste yrkesutøverne til avvergeplikten som rettslig grunnlag for avvergehandlingene. Dette kan tyde på at det er noe annet som ligger til grunn for handlingene, og at avvergeplikten ikke er godt nok kjent.
Rettslige følger av (mulige) brudd på avvergeplikten
Avvergeplikten i partnervoldsaker kan få følger blant annet for påtalemyndighetens straffesaksbehandling.
Gjennomgangen av straffesakene viste at leger som vitner, risikerer å inkriminere seg i forbindelse med at de forklarer seg. Dette fordi de kan komme til å gi opplysninger som viser at de ikke oppfylte avvergeplikten. Å inkriminere seg betyr å gi opplysninger, bevis eller forklaringer om at man er skyldig i noe straffbart. Slik selvinkriminering har vi alle et vern mot.
Et bidrag til metodeutvikling
Avhandlingen gir et bidrag til rettsvitenskapelig metodeutvikling. Basert på den metodiske utfordringen jeg opplevde ved gjennomgangen av straffesaksdokumentene, foreslår jeg en videreutvikling av rettsempirisk metode. Her skilles det mellom rettsempiri i bred og snever forstand.
Rettsempiri i bred forstand er empirisk forskning på alle typer kilder for å undersøke hvordan rettens institusjoner, aktører og praksis fungerer og hvilke virkninger de har.
Snever rettsempiri definerer jeg som empirisk forskning på skriftlige rettslige kilder på enkeltsaksnivå for å avklare rettslige spørsmål. Målet er at jurister, innenfor rettsvitenskapen, skal kunne forske på hvordan regler etterleves og håndheves i praksis.