Staters adgang til bruk av represalier etter folkeretten

Doktorgradsavhandlingen har arbeidstittel The public international law of peace-time reprisals og vil være en monografi om folkerettens regulering av represalier, også kjent i nyere terminologi som mottiltak (counter-measures).

Bildet kan inneholde: landemerke, bygning, arkitektur, borg, staselig hjemme.

Illustrasjonsfoto: UiO

Om prosjektet

Med mottiltak menes i folkerettslig sammenheng handlinger som normalt er folkerettsstridig, men som stater rettmessig kan foreta som svar på et rettsbrudd fra en annen stat.

Dette kan for eksempel omfatte økonomiske sanksjoner fra en stat mot en annen stat, som involverer tiltak som normalt strider med den utøvende statens folkerettslige forpliktelser. Det kan også omfatte andre håndhevelseshandlinger som for eksempel arrest eller annen fysisk tvang.

Slike sanksjoner krever særskilt hjemmel, ettersom de innebærer tiltak som strider med statens rettslige forpliktelser. Mottiltak er en generell håndhevelseshjemmel i internasjonal rett og vil ofte være den eneste tilgjengelige hjemmelen for sanksjonstiltak, med mindre det kan vises til en autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd eller annen spesialregulering.

Mål

Prosjektet har til hensikt å klargjøre hvilken funksjon og form mottiltak er forutsatt å ha iht. internasjonal sedvanerett. Dette gir en plattform for å diskutere hvilken relevans dette konseptet har i dagens folkerettslige system.

Publisert 13. des. 2016 10:12 - Sist endret 6. mai 2020 12:09