Begreper om lov i norsk rett

Prosjektets tema er betydninger av «lov» i norsk rett. Spørsmålet studeres gjennom å analysere begreper om lov og lovgivning i grunnloven i lys av historiske, komparative og analytiske perspektiver.

Christian Fredrik avlegger troskapsed foran grunnlovsforsamlingen

Foto: Universitetet i Bergen, Brosings samling

Om prosjektet

En stor del av norsk rett bygger på formell lov, og særlig den offentlige retten er gjennomregulert av formell lov (og forskrifter). Men formell lov er kun en av flere kilder til gjeldende normer i norsk rett. Vi har også sedvaner og domstolsskapt rett, normer som følger direkte av grunnloven, eiendomsrett og rett som bygger på avtale. Likevel fremhever både domstoler og juridiske forfattere at formell lov har en opphøyd plass i vårt rettssystem og at det er nødvendig i en rekke situasjoner. Det tydeligste uttrykket for dette er «legalitetsprinsippet», som kommer til uttrykk i Grunnloven § 113, men formell lov er ikke bare fremhevet i den sammenheng.

Formålet med avhandlingen er å studere hvilke begreper om «lov» som benyttes i grunnloven, og hvordan begreper om «lov» knytter seg til andre deler av rettssystemet. Blant temaene som behandles er særegenhetene ved lovgivning som opphav til normer, forholdet mellom lov og andre rettsstatlig og demokratiske verdier, hvorvidt det i dag er grunn til å skille mellom formelle lover og stortingsvedtak (plenarvedtak) og hvordan vi bør forstå krav om at formell lov er nødvendig for visse rettsvirkninger («lovskrav»).

Utgangspunktet for temaet er lovbegrepene i grunnloven, men disse vil belyses av historisk og komparativt materiale, og satt inn i en teoretisk sammenheng.

Mål

Målet med prosjektet er å bidra til bedre forståelse av forholdet mellom lov og rett.

Publisert 14. des. 2021 23:12 - Sist endret 14. des. 2021 23:12