Andrea Vige Grønningsæter

• Arnesen, Lars & Grønningsæter, Andrea Vige (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne; Grønningsæter, Andrea Vige; Patursson, Frøydis & Stokke, Mira Sofie (2025). Hvorfor trenger vi JURK og kvinneretten i dag. I Hellum, Anne; Grønningsæter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Frøydis (Red.), 50 år i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205607873. s. 15–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige & Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). Den transinkluderende kvinneretten. I Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Stewart, Julie; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (Red.), Hellums metode. Festskrift til Anne Hellum 70 år. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205582859. s. 309–320. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønningsæter, Andrea Vige (2021). Rett tilflyktningstatus på grunnlag av seksuell orientering - Fra handling til identitet. I Hellum, Anne & Sørlie, Anniken (Red.), Frihet, likhet og mangfold: Kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig kontekst. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205518698. s. 408–433. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønningsæter, Andrea Vige & Arnesen, Lars Andre Strøm (2021). The Civil Status of Trans Persons in Norwegian Law. Ius Compartum - Global Studies in Comparative Law. ISSN 2214-6881. doi: 10.1007/978-3-030-68494-5_22. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønningsæter, Andrea Vige & Arnesen, Lars Andre Strøm (2019). Recognition of the civil status of transgender people in Norwegian law. Kvinnerettslig skriftserie. ISSN 1891-5183. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hellum, Anne; Grønningsæter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Frøydis (2025). 50 år i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205607873. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Grønningsæter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie; Hellum, Anne & Patursson, Frøydis (2025). JURK og kvinneretten i femti år. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 51(2-3), s. 63–69. doi: 10.18261/kj.51.2-3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønningsæter, Andrea Vige & Hellum, Anne (2025). JURK og kvinneretten 50 år. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 2025 2-3, s. 63–69. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/kj.51.2-3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne; Berglund, Ask Aleksi; Jentoft, Christine Marie & Grønningsæter, Andrea Vige (2022). Hvorfor er transpersoner spesielt utsatt? Gjør politikerne nok? Fulltekst i vitenarkiv
• Vige, Åshild Marie Grønningsæter; Jessen, Reidar Schei & Grønningsæter, Andrea Vige (2018). Kastrasjonskrav for endring av juridisk kjønn. Fett. ISSN 1504-1921. s. 36–39. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tekst om Tobias Reitan og søksmålet han anla mot den norske stat på grunn av tidligere kastrasjonskrav i forbindelse med endring av juridisk kjønn.

• Jessen, Reidar Schei & Grønningsæter, Andrea Vige (2017). Inkluderende feminisme. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg til forsvar for Sosialistisk Venstrepartis beslutning om å trekke tilbake invitasjonen av Julie Bindel.

• Grønningsæter, Andrea Vige (2024). Concealment, Credibility and the Construction of the Sexual Minority Refugee. Universitetet i Bergen. ISSN 9788230853597. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne avhandlingen kobles to av de sentrale debattene angående rett til flyktningstatus på grunnlag av seksuell orientering: spørsmålet om «hemmelighold» og spørsmålet om «troverdighet». Historisk sett har en av de største utfordringene for seksuelle minoriteter som søker om internasjonal beskyttelse, vært den utbredte oppfatningen om at skeive asylsøkere kan pålegges å skjule sin seksuelle orientering for å unngå forfølgelse i hjemlandet. I løpet av de siste tiårene har det funnet sted en stadig økende anerkjennelse av at krav om flyktningstatus ikke kan avvises på grunnlag av at det forventes eller kreves at seksuelle minoriteter skal oppføre seg «diskré» ved en retur til hjemlandet. Avvisningen av «diskresjonskravet» har blitt beskrevet som et fundamentalt vendepunkt i flyktningretten, og har blitt ansett som en anerkjennelse av at seksuelle minoriteter har krav på samme nivå av beskyttelse mot forfølgelse som andre grupper flyktninger. Samtidig har «diskresjonstankegang» vist seg å være et tilpasningsdyktig og seiglivet fenomen. Selv om antakelsen om at man normativt sett kan kreve at seksuelle minoriteter skal skjule sin seksuelle orientering har blitt avvist, har spørsmålet om hemmelighold fortsatt å dukke opp i vurderingen av seksualitetsbaserte asylsaker, ofte omformulert som et faktisk spørsmål om hvorvidt det er sannsynlig at søkeren vil velge å oppføre seg «diskré» ved en eventuell retur til hjemlandet. Dette gjør at enkelte forskere innenfor flyktningretten har beskrevet spørsmålet om hemmelighold som et «virus» som enkelt tilpasser seg vaksiner ved å mutere. I takt med den økende konsensusen om at det ikke kan kreves at asylsøkere skal skjule sin seksuelle orientering, viser forskning i tillegg at det har skjedd et skifte i vurderingen av seksualitetsbaserte asylsaker «fra diskresjon til mistro». Med andre ord: mens krav om flyktningstatus fra seksuelle minoriteter tidligere ofte ble avvist på grunnlag av at de kunne unngå forfølgelse ved å avstå fra åpent å uttrykke sin seksuelle orientering, blir slike krav nå i stedet avvist fordi søkerens anførte seksuelle orientering ikke anses for å være troverdig. Med dette bakteppet foretar jeg en kritisk vurdering av hvordan forståelsen av retten til flyktningstatus på grunnlag av seksuell orientering har utviklet seg i løpet av de siste årene. Dette vil bli gjort i form av en juridisk diskursanalyse. Målet med analysen er å undersøke hvordan forståelsen av den skeive flyktningen har endret seg som en følge av avvisningen av «diskresjonskravet». Ved hjelp av skeiv teori og analyser av såkalt homonasjonalisme, undersøker jeg hvordan oppfatningen av at flyktningretten beskytter retten til å leve ut en iboende seksuell identitet «fritt og åpent» i praksis avgrenser både hvem den troverdige skeive asylsøkeren er, og «hva slags» troverdige skeive asylsøkere som har krav på flyktningstatus. Avhandlingen består av to hoveddeler. I del II analyserer jeg hvordan et normativt krav om hemmelighold ble introdusert, formulert og til slutt avvist i seksualitetsbaserte asylsaker. Ved å bruke den britiske Høyesterettsdommen HJ (Iran) & HT (Kamerun) som et eksempel, ser jeg nærmere på hvilke konsekvenser avvisningen av «diskresjonskravet» kan sies å ha hatt, både for spørsmålet om hemmelighold og for vurderingen av hvem som anses som en troverdig, skeiv asylsøker. I del III skifter jeg fokus fra det generelle til det spesielle, og analyserer hvilken betydning spørsmålene om hemmelighold og troverdighet har hatt i en nasjonal kontekst gjennom en saksgjennomgang av seksualitetsbaserte asylsaker fra Norge. Samlet sett kan avvisningen av kravet om at seksuelle minoriteter skal «holde seg i skapet» for å unngå forfølgelse i sine hjemland beskrives som en positiv utvikling innenfor flyktningretten. Samtidig er en av de sentrale funnene i avhandlingen at forståelsen av seksuell orientering som en fundamental og iboende del av personers identitet, som man har rett til å leve ut åpent i den offentlige sfæren, i praksis resultert i at den tidligere «diskresjonstankegangen» har blitt snudd på hodet. Der det tidligere ble forventet at seksuelle minoriteter skulle skjule sin seksuelle orientering, forventes det nå i økende grad at denne gruppen skal være «åpne» for å ha rett til beskyttelse. Dermed kan det argumenteres med at man i seksualitetsbaserte asylsaker har gått fra en «usynlighetsnorm» til en «synlighetsnorm».

• Brekke, Jan-Paul; Grønningsæter, Andrea Gustafsson & Larsen, Kjetil Mujezinovic (2018). Tilbakekall: Rettssikkerhet og kontroll ved tilbakekall av tillatelser etter søknad om beskyttelse. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277635910. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul & Grønningsæter, Andrea Gustafsson (2017). Family reunification regulations in Norway and the EU. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Today, family immigration constitutes more than one-third of the immigrants coming from outside Europe (EEA) to Norway and the EU countries. It is the explicit goal of the Norwegian Government to adapt its immigration policies to European standards. But, EU countries also differ in how they regulate family migration. This report compares family reunification regulations in Norway to those in the EU member states. The report is based on the EMN’s 2017 focused study, named Family Reunification of Third-Country Nationals in the EU: National Practices.

Se alle arbeider i NVA