Har stebarn av en EØS-borger som tidligere arbeidet i Norge en varig oppholdsrett? Kan barnets biologiske forelder i så fall avlede en oppholdsrett fra sitt barn? Og består deres oppholdsrett dersom barnets foreldre separeres eller skiller seg? I sin ferske avgjørelse i sak E-16/20 svarte EFTA-domstolen bekreftende på blant annet disse spørsmålene, med henvisning til forordning 492/2011 artikkel 10.
EFTA-domstolens avgjørelse er interessant også i et bredere perspektiv. Spørsmålene Oslo tingrett hadde forelagt var egentlig om barnet og den biologiske forelderen hadde oppholdsrett etter unionsborgerdirektivet. EFTA-domstolen omformulerte disse til spørsmål om tolkningen av forordning 492/2011. Avgjørelsen inviterer dermed til en nærmere diskusjon om grenseflaten mellom forordning 492/2011 og unionsborgerdirektivet. I denne sammenheng er det også verdt å diskutere forholdet mellom denne sekundærretten og traktatreglene, sett i lys av EFTA-domstolens tidligere avgjørelse i E-28/15 Jabbie [2016].
Førsteamanuensis Stian Øby Johansen innleder om EFTA-domstolens avgjørelse, og inviterer til diskusjon av særlig disse bredere spørsmålene.
Delta via Zoom: https://uio.zoom.us/j/66290855867?pwd=aDFJSWtxa0N0NVNEQjJjelluYURyUT09