Oppbyggingen av EU/EØS-rettslig kompetanse og innsikt ved så vel senteret som fakultetet for øvrig tilsier at senteret bør ta sikte på også å utvikle EØS-relaterte fagområder av samfunnsmessig betydning i Norge som ikke fanges opp av de øvrige instituttene.
I et slikt perspektiv er det noen områder som særlig peker seg ut. For det første sentrale fag innen materiell EU-/EØS-rett, som ikke fanges opp andre steder, slik som offentlige anskaffelser og «de fire friheter».
Videre har senteret fokus på de juridiske sidene av Norges og andre ikke-EU-lands tilknytninger til EU. Ved siden av EØS-avtalen samarbeider Norge med EU om blant annet passfrihet («Schengen-avtalen»), asyl («Dublin-avtalen»), justissamarbeid, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Disse områdene er både viktige for å forstå de rettslige sidene ved Norges relasjon til EU på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen, men også for å forstå de rettslige sidene ved, og variasjonene i, EUs nabolandspolitikk generelt.
Ved senteret forskes det også på de politiske og institusjonelle utviklingstrekkene i EU som har betydning for Norges samarbeid med resten av Europa. Særlig viktig i denne sammenheng er de juridiske sidene ved EUs eksterne relasjoner, utvidelse av Unionen, og «Brexit». Men også mer grunnleggende spørsmål reiser seg i denne sammenhengen, blant annet om interaksjonene mellom Unionens og medlemsstatenes rettssystemer, og grunnlagene for den europeiske integrasjonsprosessen.