Arrangementer

Kan «Zambrano-doktrinens» anvendelse i EØS avvises med henvisning til manglende unionsborgerskap i EØS? Eller handler doktrinen om noe annet enn unionsborgerskap? Og hvilken betydning har rettsutviklingen fra EFTA-domstolen for diskusjonen?

EU-kommisjonen foreslår at ESMA får direkte tilsyn med en rekke markedsaktører og infrastrukturer som i dag står under nasjonalt tilsyn. Hva innebærer dette for Norge – og hvilke konstitusjonelle og praktiske spørsmål oppstår når mer tilsynsmyndighet samles på europeisk nivå?

Ole-Gunnar Nordhus vil under denne fagfrokosten gå i dybden om adgangen til å kreve oppreisning for myndighetenes brudd på EØS-retten. Det sentrale spørsmålet er: «Har ofrene for Nav-skandalen krav på oppreisning?».

Høyesterett fremhever at kontrakter som er inngått etter konkurranse i stor grad skal tolkes objektivt, i tråd med norsk kontraktpraksis. Hva vil dette si når konkurransen er grensekryssende og hva gjør EØS-retten med den objektive målestokken?

EU bruker i økende grad offentlige anskaffelser som handelspolitisk virkemiddel. Nye rettsakter stiller krav om eller gir insentiver til å velge leverandører, varer og tjenester fra EU. Hva innebærer denne utviklingen for Norge? Og hvordan skal regler som favoriserer europeiske leverandører og produkter håndteres innenfor EØS-avtalen?

Kan en mor som er tredjelandsborger ha avledet oppholdsrett i barnets hjemstat dersom barnet er unionsborger? Dette var det grunnleggende spørsmålet i «Safi-situasjonen». I kjølevannet av denne saken stiller arrangemnetets innleder et annet spørsmål: Kan et annet EØS-rettsgrunnlag sikre homogenitet i lyset av «Safi-situasjonen»?

Mariana har bodd i Spania i 15 år og har tre barn der, men mangler oppholdstillatelse. På ferie i Norge blir hun stanset på Gardermoen og utvist med ti års innreiseforbud til hele Schengen-området. Etter norsk rett skal hennes tilknytning til Spania og barna der i utgangspunktet ikke inngå i forholdsmessighetsvurderingen. Men kan Norge treffe et vedtak med virkninger for hele Schengen-området uten å ta hensyn til hennes tilknytning til andre Schengen-stater?

I Norge, som i mange andre europeiske land, er det prioritert en rask og effektiv prosessordning for inndrivelse av forfalte pengekrav. Følgen av dette er at en stor andel av betalingskrav mot forbrukere tvangsfullbyrdes uten domstolsbehandling. Samtidig stiller EU-domstolen strengere krav til prosessuelt forbrukervern. Hvilken betydning får dette for den norske prosessordningen?

En operativ leder i det børsnoterte selskapet Hybricon fikk vite at selskapet hadde tapt en anbudskonkurranse, og tipset to bekjente om å selge aksjene sine før nyheten ble offisiell. De unngikk kursfallet, ble tiltalt for innsidehandel, og forsvarte seg med at opplysningen allerede var «offentlig» – anbudsavgjørelsen kunne tross alt kreves utlevert av hvem som helst etter svensk offentlighetslov. Det var EU-domstolen ikke enig i.

Hvor prinsipiell er EFTA-domstolen i sine begrunnelser? Kan eller bør EFTA-domstolen begrunne sine avgjørelser på en annen måte?

Etter å ha innkrevd 55 milliarder kroner i ulovlig arbeidsmarkedsavgift (AMBI), sto den danske regjeringen på 1990-tallet overfor et stort praktisk problem: Avgiften var i strid med EF-retten, og pengene måtte betales tilbake til over 200 000 virksomheter.

Norske myndigheter har flere ganger endret nasjonal rett for å være i tråd med EU-regler som er forventet innlemmet i EØS-avtalen, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. I dette arrangementet skal Marthe Emilie Hansen diskutere de EØS-rettslige grensene for såkalt førtidig gjennomføring av EU-rettsakter i norsk rett.

In this lecture, Minister Sandra Palmen-Schlangen reflects on her transition from lawyer to politician, drawing on her involvement in the Dutch childcare benefits scandal.

Hvor går grensen for hva som regnes som «økonomisk aktivitet» i EØS-retten? Vetle Magne Seierstad (NIM) drøfter vilkåret og betydningen det har for staters handlingsrom.

Professor Stian Øby Johansen presenterer forskningen på forholdet mellom EU- og EØS-retten – en av EURNORs arbeidspakker.

Professor emeritus Geir Ulfstein og professor Kjetil Mujezinovic Larsen innleder om en av EURNORs arbeidspakker, knyttet til metodeutfordringer når norsk rett skal tolkes i samsvar med EØS-retten.

Trygdeskandalen illustrerer at de lærde ofte strides om hvorvidt et bestemt rettsspørsmål må finne sin løsning i EU-forordninger og -direktiver eller i reglene om likebehandling og fri bevegelighet i EØS-avtalens hoveddel. Finnes det måter å analysere problemstillingen på som reduserer graden av tvil?

Professor Vibeke Blaker Strand og professor Christoffer Conrad Eriksen innleder om en av EURNORs «arbeidspakker», forskningen på EØS-avtalens betydning for styring og rettigheter.

Innledning om Veglovutvalgets arbeid med EØS‑rett som grunnlag for ny veglov. Diskusjon om lovutvalgenes rolle i EØS-arbeidet.

Da Stortinget den 5. februar 2026 debatterte forslaget om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, uttalte statsråd Terje Aasland: «Melkøya har fått reservert kapasitet i nettet fra Statnett, og det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å trekke denne reservasjonen tilbake." Hadde Aasland rett? Var det ikke noe juridisk grunnlag for å trekke tilbake den kapasiteten som var reservert Melkøya?

Førsteamanuensis Stian Øby Johansen innleder om presumsjonsprinsippets innhold i lys av de kravene som særlig EU-/EØS-retten stiller til nasjonal rettskildelære.

Sivilombudet har siden 2022 hatt en egen ressursgruppe for EØS-rett. I dette foredraget belyses hvilke typer EØS-saker ombudet møter, hvilke blindsoner som fortsatt finnes i forvaltningen, og hvordan kontrollorganet arbeider for å løfte disse problemstillingene.

I november 2025 besluttet Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig å gjenåpne Eltek-saken fra 2014, hvor en investor ble dømt til 120 dagers ubetinget fengsel for innsidehandel. Kommisjonen fant at verken lagmannsretten eller Høyesteretts ankeutvalg hadde vurdert forholdet til markedsmisbruksdirektivet (MAD), og at det var tvilsomt om domfellelsen var forenlig med EØS-retten.