Mennesker & Rettigheter 4/2002:

Bokomtalar

Nye bøker sendt til redaksjonen

Utarbeidd av biblioteksleiar Betty Haugen

Amnesty International. The Russian Federation: Denial of Justice, London: Amnesty International Publ. 2002, 102 s., ill. ISBN 0862103185 (h.)

Med denne rapporten lanserer Amnesty International sin verdensomspennende Russlandskampanje. Rapporten omhandler menneskerettighetsbrudd i hele den russiske føderasjonen. Amnesty fokuserer spesielt på den omfattende bruken av tortur og mishandling i rettssystemet og mangel på rettssikkerhet for utsatte grupper som kvinner, barn og etniske minoriteter. Et eget kapittel tar for seg menneskerettighetsbruddene i Tsjetsjenia og i særlig grad fraværet av straffeforfølgelse.

Bell, Mark. Anti-discrimination law and the European Union. Oxford: Oxford University Press 2002. XXV, 269 s. (Oxford Studies in European Law). ISBN 0-19-924450-2 (ib.)

Hittil har EUs antidiskrimineringslovgivning konsentrert seg om diskriminering på grunnlag av kjønn og nasjonalitet. Denne boka ser på utviklingen i EUs lovgivning og rettspraksis for å forhindre diskriminering på grunnlag av rase eller seksuell legning. Den analyserer relevante direktiv og rettsavgjørelser fra Europadomstolen og vurderer forholdet mellom nasjonal og EU-lovgivning. Forfatteren kaster et tilbakeblikk over faktorene som har formet EU-lovgivningen på dette feltet, og skisserer framtidsperspektiver. Har bibliografi og register.

Bergem, Knut V., Gunnar M. Karlsen & Beate Slydal (red.). Menneskerettigheter: en innføring. Rev. utg. Oslo: Humanist Forlag 2002. 207 s., ill. ISBN 82-90425-33-3 (h.)

Denne innføringen i menneskerettigheter kom ut første gang i 1999. I denne utgaven er noen rettelser av faktafeil foretatt, og boka er oppdatert i forhold til utviklingen de siste tre år. I tillegg til redaktørene har Njål Høstmælingen, Øyvind Thiis og Gro Hillestad Thune bidratt. De tre første kapitlene beskriver ulike typer menneskerettigheter, deres historiske bakgrunn og de internasjonale og regionale organene for overvåking av dem. De neste kapitlene drøfter aktuelle problemstillinger som rasisme, religions- og ytringsfrihet, barns og kvinners rettigheter, handel og menneskerettigheter, terrorisme. Ett kapittel omhandler menneskerettigheter i Norge. Boka er skrevet for videregående skole og voksenopplæring. Den er gjennomillustrert og har mange eksempler, fra bruken av glattceller i Norge til internasjonale saker som Kosovo-krisen og bombingen av Irak. Hvert kapittel kan leses for seg, og inneholder ordforklaringer og spørsmål til ettertanke/diskusjon/oppgaver. Boka har liste over de viktigste menneskerettighetsdokumentene; Verdenserklæringen er tatt med i heltekst. I tillegg fins stikkordregister, oversikt over norske organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, aktuelle nettsteder og forslag til videre lesing.

Bør en mulig grunnlovsreform inkludere en menneskerettighetskatalog? Torkel Opsahls minneseminar 2000. Oslo: Institutt for menneskerettigheter 2002. 126 s. ISBN 82-90851-37-5 (h.)

Denne publikasjonen bygger på innleggene som ble holdt under Torkel Opsahls minneseminar 2000. Den inneholder følgende artikler: Fra menneskerettsloven til grunnlovfesting av menneskerettigheter / Carsten Smith; Den finska grundlagsreformen: några erfarenheter / Kaarla Tuori; Normkontrollen i den svenska högsta förvaltningsdomstolen (Regeringsrätten) / Rune Lavin; Høyttenkning om grunnlovsrevisjon / Thomas Chr. Wyller. Referat fra seminarets avsluttende debatt, teksten til Norges Grunnlov og utsnitt fra Finlands Grundlag er også inkludert.

Campbell, Tom, K.D. Ewing & Adam Tomkins (red.). Sceptical essays on human rights. Oxford: Oxford University Press 2001. XXXV, 423 s. ISBN 0-19-924669-6 (ib.), 0-19-924668-8 (h.)

Storbritannias Human Rights Act av 1998 har vært tema for mange bøker og artikler. De fleste av disse har vært skrevet av jurister, og har vært teknisk eller praktisk innrettet. Begeistringen har vært enorm; få kritiske røster har latt seg høre. Denne boka plasserer loven i en større juridisk og politisk sammenheng, og framlegger alternative synsvinkler. Som tittelen antyder har de 21 medvirkende forfatterne funnet lite å juble over, og mye å være skeptisk til ved loven. Fokus er på inkorporering av menneskerettigheter i britisk lovgivning, men en seksjon av boka henter inspirasjon fra tilsvarende prosesser i andre land.

Compilation of decisions on communications of the African Commission on Human and Peoples’ Rights: extracted from the Commission’s activity reports 1994–2001. Banjul: Institute for Human Rights & Development in Africa 2002. VII, 432 s. ISBN 9983-9907-0-9 (h.)

Artikkel 55 i Den afrikanske menneskerettighetskonvensjon gir klageadgang med en prosedyre som ligner den som er nedfelt i den valgfrie protokollen til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne samlingen inneholder alle avgjørelser fattet av Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen fra 1994–2001, som gjengitt i Kommisjonens aktivitetsrapporter fra nr. 7–14. (Kommisjonen offentliggjorde sine avgjørelser for første gang i den sjuende aktivitetsrapport. De har siden inkludert avgjørelsene i alle årlige aktivitetsrapporter.) Sakene er ordnet alfabetisk etter land. Avgjørelsens originaltekst er bevart, men typografiske feil og feil i nummerering av avsnitt er rettet. Inneholder teksten til Den afrikanske menneskerettighetskonvensjon og utdrag av prosedyreregler for klageadgang. Har register over avgjørelser etter konvensjonsartikkel.

Dunér, Bertil. The global human rights regime. Lund : Studentlitteratur,
2002. 227 s. ISBN 91-44-01031-1 (h.)

Menneskerettigheter har blitt stadig viktigere for studier og forskning innen statsvitenskap. Forfatteren ønsker å motvirke tendensen til at statsvitere overlater arenaen til jurister. I denne boka framlegger han en “vareopptelling” av FNs menneskerettighetssystem fra et statsvitenskapelig synsvinkel. Boka beskriver systemets historie og utvikling, definerer problemområder og skisserer framtidsmuligheter. Systemkritikk innenfor FN er gitt spesiell oppmerksomhet. Både staters, bedrifters og frivillige organisasjoners roller er analysert. To kapitler er viet til menneskerettigheter i utenrikspolitikk, herunder bruk av makt for å forsvare menneskerettigheter.

Evans, Malcolm D. & Rachel Murray (red.). The African Charter on Human and Peoples’ Rights: the system in practice, 1986–2000. Cambridge: Cambridge University Press 2002. XX, 397 s. ISBN 0-521-80207-5 (ib.)

Sammenliknet med det europeiske og det inter-amerikanske menneskerettighetssystem, har det afrikanske systemet hittil vekket liten oppmerksomhet. Boka prøver å rette på denne mangelen ved å gi en analytisk oversikt over det afrikanske systemet. En rekke eksperter fra Den afrikanske menneskerettighetskommisjon, FN, den akademiske verden og frivillige organisasjoner har bidratt. De fleste av disse har vært aktivt involvert i iverksetting av systemet siden opprettelsen i 1981. Kapitlene dekker konvensjonens rapporteringssystem, Kommisjonens tolkning av rettighetene, Domstolens framtidsperspektiv og rollen som de frivillige organisasjoner kan spille. Inneholder konvensjonsteksten, bibliografi, stikkord- og sakregister.

Hammer, Leonard M. The international human right to freedom of conscience: some suggestions for its development and application. Aldershot: Ashgate 2001. IX, 301 s. ISBN 0-7546-2132-4 (ib.)

Denne boka omhandler ikke religionsfrihet, forsamlingsrett eller ytringsfrihet. Forfatteren mener at disse aspektene av tankefrihet har vært gjenstand for mange solide vitenskapelige bøker og artikler, og ønsker gjennom denne boka å dekke det som sjeldnere har vært gjenstand for diskusjon. Forfatteren definerer conscientious belief som en tro som ikke springer ut fra en formalisert religion. Boka innledes med en kort skisse av den historiske utviklingen av tankefrihet, fulgt av en tolkning av bestemmelser fra relevante internasjonale og regionale konvensjoner. Ett kapittel omhandler militærnekting, et annet det å nekte å betale skatt på samvittighetsgrunnlag. Samvittighet som fenomen og dens rolle i en større sosial sammenheng er også analysert. Boka avsluttes med å foreslå en gruppe-orientert innfallsvinkel til tankefrihet, og skisserer et rammeverk for realisering av tanke- og samvittighetsfrihet. Har bibliografi og register.

Hinz, Veronika U. & Markku Suksi. Election elements: on the international standards of electoral participation. Turku/Åbo: Institute for Human Rights, Åbo Akademi University 2002. VI, 115 s. ISBN 952-12-0946-1 (h.)

I første delen av boka presenterer Markku Suksi en metodisk tilnærming til valg med utgangspunkt i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 25. Han identifiserer de ulike elementer som artikkel 25 beskriver og ser på deres relasjon til hverandre. I del to utdyper Veronika Hinz disse valgelementer med tolkninger fra internasjonale og regionale menneskerettighetsorgan. Forfatternes mål har vært å bidra til en praktisk forståelse av nasjonale valg i et internasjonalt perspektiv. Boka egner seg bl.a. for undervisning av valgobservatører.

Høgdahl, Kristin, Ingrid Kvammen Ekker & Lalaine Sadiwa (red.). Manual on human rights monitoring: an introduction for human rights field officers. [2nd ed.]. [Oslo]: Norwegian Institute of Human Rights [2002]. 1 b. (flere pag.). ISBN 82-90851-20-0

Ringperm med 11 hefter.

Denne håndboka er utarbeidet av Det norske institutt for menneskerettigheters NORDEM-prosjekt (Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights). Første utgave ble utgitt i 1997. Denne utgaven har samme struktur og format som den første, men vesentlige tillegg og oppdateringer avspeiler både endringer i feltet og tilbakemeldinger fra mer enn 600 delegater som har utført feltarbeid for NORDEM gjennom de siste fem år. Boka inneholder følgende kapitler: The United Nations, democracy and human rights / Anne Gallagher; The international human rights machinery / Øyvind W. Thiis, Marius Emberland og Gunnar M. Karlsen; Working in the field for the UN and other IGOs: human rights operations / Paul LaRose-Edwards; Non-governmental organizations / Maja Kirilova Eriksson og Lalaine Sadiwa; How to recognize human rights issues in practice / Marius Emberland; Monitoring human rights / Marit Mæhlum; Monitoring the administration of justice / William G. O’Neill; Trial observation / Tor Bøhler, Trond Dolva, Donna Gomien og Marit Mæhlum; Election observation / Kristin Høgdahl; Case preparation for the International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia / Morten Bergsmo og Michael J. Keegan; Practical issues before and during fieldwork / Kåre Løvstakken.

Ingelse, Chris. The UN Committee against Torture: an assessment. Kluwer 2001. XVIII, 464 s. ISBN 90-411-1650-8 (ib.)

FNs torturkonvensjon trådte i kraft i 1987. Torturkomiteen, som skal overvåke oppfyllelse av konvensjonen, er avhengig av samarbeid fra statene for å oppfylle sitt mandat. Den enkelte stat kan trenere levering av statusrapporter eller avstå fra å la Komiteen behandle individklager. Komiteens avgjørelser er ikke juridisk bindende. Forfatteren har undersøkt Komiteens rolle i utvikling av konvensjonen. Et av funnene er at Komiteen har befestet sin autoritet gjennom uavhengige og kvasijuridiske aktiviteter. De fleste av disse aktivitetene har imidlertid ikke gått lengre enn det som hadde vært ivaretatt av FNs menneskerettighetskomité, som hadde vært i funksjon før Torturkomiteens opprettelse. Forfatteren framholder at Torturkomiteens praksis befester Menneskerettighetskomiteens resultatoppnåelse og bekrefter virkningen av ”mykt” diplomati gjennom internasjonalt tilsyn. Boka har bibliografi, sakregister og register over avgjørelser og kommentarer fra Torturkomiteen, Menneskerettighetskomiteen og andre relevante organer.

Jacobs, Francis G. & Robin White. The European Convention on Human Rights. 3rd ed. / Clare Ovey & Robin White. Oxford: Clarendon Press 2002. XLVII, 506 s. ISBN 0-19-876580-0 (h.)

Første utgave av denne boka kom i 1975, annen i 1996. I mellomtiden har det europeiske menneskerettighetssystemet blitt revidert, og saksmengden har vokst betraktelig. Denne utgaven er revidert og oppdatert fram til 1. januar 2002. Boka omhandler i større grad konvensjonens bestemmelser enn dens implementering i medlemslandene. Den har som referansepunkt praksis fra Domstolen og Kommisjonen. Hoveddelen av boka er ordnet etter konvensjonens artikler. Den inneholder også bl.a. kapitler som drøfter Domstolens prosedyreregler og Ministerkomiteens rolle. Har bibliografi, stikkord- og domsregister.

Lempinen, Miko. Challenges facing the system of special procedures of the United Nations Commission on Human Rights. Turku/Åbo: Institute for Human Rights, Åbo Akademi University 2001. XII, 307 s. ISBN 952-12-0893-7 (h.)

FNs menneskerettighetskommisjon har adgang til å oppnevne spesialrapportører for å undersøke menneskerettighetsbrudd i alle deler av verden. Etter en kort innledning gir boka en historisk oversikt over utviklingen av denne mekanismen og gjeldende retningslinjer for rapportørenes arbeid. Hoveddelen av boka drøfter utfordringene som rapportørene står overfor, som f.eks. trusler mot rapportørenes uavhengighet, enkelte staters manglende samarbeidsvilje, og praktiske og administrative problemer. Boka har bibliografi og flere tabeller som gir oversikt over rapportørenes mandat og aktiviteter. En tidligere versjon ble godkjent som lisensiatavhandling ved Åbo Akademi University august 2000.

Lødrup, Peter, Steinar Tjomsland, Magnus Aarbakke & Gunnar Aasland (red.). Rettsteori og rettsliv: festskrift til Carsten Smith til 70-årsdagen 13. juli 2002. Oslo: Universitetsforlaget 2002. XXVII, 990 s. ISBN 82-15-00232-3 (ib.)

Carsten Smith var i mange år professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Oslo, inntil han ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius i 1991. I tillegg til en biografisk artikkel om Carsten Smith inneholder festskriftet 58 artikler om aktuelle juridiske emner, de fleste skrevet av norske jurister. Som Jan Helgesen bemerker i sin artikkel har menneskerettigheter ”ligget Carsten Smiths hjerte og hjerne meget nær”. Dermed er det passende at flere av forfatterne har viet sine artikler til menneskerettslige temaer. I tillegg til Helgesen gjelder dette følgende forfattere: Johs. Andenæs, Arne Fliflet, Isi Foighel, Berge Furre, Hanne Sophie Greve, Arild Kjerschow, Ole Henrik Magga, Erik Møse, Jørgen Nørgaard, Jens Edvin A. Skoghøy og Lord Woolf. Har omfattende bibliografi over Smiths forfatterskap, utarbeidet av Pål Bertnes og Anna Klanderud.

Malmgren, Otto (red.). International human rights documents: a compilation of United Nations conventions, optional protocols, general comments and general recommendations. 2nd ed. Oslo: Norwegian Institute of Human Rights 2002. 349 s. ISBN 82-90851-36-7 (h.)

Denne publikasjonen samler en mengde viktige dokumenter fra FNs traktatorganer, dvs. de organene som er satt til å følge opp implementering av FNs menneskerettighetstraktater (CCPR, CESCR, CERD, CEDAW, CAT og CRC). Samlingen inneholder 96 kommentarer og anbefalinger utarbeidet fra 1972 til 2001. Dokumentene er tilgjengelig på Internett, men er også nyttig å ha tilgjengelig i samlet, trykt form. En lignende samling utgis av FN selv, med noe ujevne mellomrom. Otto Malmgren har brukt FNs nyeste samling (HRI/GEN/I/Rev. 5) som utgangspunkt, men har lagt til ”merverdi” i form av register etter tema og paragraf i den enkelte konvensjon. Registeret tar sikte på å gi en så fullstendig innfallsport som mulig til alle konvensjonsartikler, så vel som relevante FN-dokumentsymboler og emner. Også informasjon fra dokumentenes fotnoter er indeksert. Dokumentenes tekst er gjengitt som i den offisielle versjonen. Referanse til dokumentets FN-symbol er inkludert. Dokumentene er ordnet etter den enkelte konvensjon, dernest etter paragraf. Paragrafenes tekst er også inkludert. Oppdatert juli 2002.

Matlary, Janne Haaland. Intervention for human rights in Europe. Houndmills, Basingstoke: Palgrave 2002. XVIII, 286 s. ISBN 0-333-79424-9 (ib.)

På bakgrunn av sin forskning og erfaring som statssekretær ved Utenriksdepartementet i Norge, skriver forfatteren om den rollen menneskerettigheter spiller i internasjonal politikk. Hun tar utgangspunkt i det som kalles det ”europeiske menneskerettighetsregime”, dvs. verdier og mekanismer utarbeidet av EU, OSCE og Europarådet. Boka analyserer innvirkningen av dette ”regimet” både i form av ”myk intervensjon” (diplomati) og ”hard intervensjon” (militære operasjoner). Har bibliografi og register.

Meyer Siri & Myklebust, Sissel (red). Kunnskapsmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk 2002. 262 s. ISBN: 82-05-30598-6 (h.)

Den siste boka i Makt- og Demokratiutredningen tar for seg vitenskapens makt i Norge. Her debatteres blant annet forskerens rolle, utformingen av norsk klimapolitikk og forskningsrådenes styring av kunnskapen. Sentralt for bokas tema står bruken av språket som maktmiddel. Boka er redigert av kunsthistoriker Siri Meyer og historiker Sissel Myklebust. Andre bidragsytere er Sissel Høvik, Inger J. Birkeland, Kristin Asdal, Vidar Enebakk, Kjetil Jacobsen, Yngve Nilsen, Knut Ågotnes og Tore Tennøe.

Møse, Erik. Menneskerettigheter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2002. 590 s. ISBN 82-02-19801-1 (ib.)

Boka gir en grundig framstilling av menneskerettighetsvern fra en folkerettslig synsvinkel. Første delen av boka gir oversikt over det internasjonale systemet. Hovedvekten er lagt på de tre konvensjonene som ble inkorporert i norsk lovgiving i 1999: Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FN-konvensjonene om sivile og politiske og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (henholdsvis SP og ØSK). Annen del omhandler de enkelte rettighetene og tilsynsorganenes praksis, særlig dommene fra EMK. Høyesteretts avgjørelser om EMK er også tatt med. Fra SP er vekten lagt på Menneskerettighetskomiteens generelle kommentarer. Framstillingen er oppdatert til utgangen av 2001. Det er utarbeidet et fyldig registerverk. I tillegg til stikkordregister fins også register etter konvensjonsartikkel (EMK, SP, ØSK og andre internasjonale konvensjoner), aktuelle paragrafer fra norske lover, og domsregistre (EMK, Den europeiske menneskerettighetskommisjon, FNs menneskerettighetskomité og Norges Høyesterett). Boka er skrevet med norske jusstudenter og praktiserende jurister som målgruppe, men vil trolig også være av interesse for jurister fra de øvrige nordiske land.

Murray, Rachel & Malcolm Evans (red.). Documents of the African Commission on Human and People’s Rights. Oxford: Hart 2001. X, 828 s. ISBN 1-84113-092-3 (h.)

Boka sikter mot å gjøre Den afrikanske menneskerettighetskommisjons arbeid bedre kjent gjennom publikasjon av dens basisdokumenter. Dokumenter fra Kommisjonen er vanskelig tilgjengelig, også på det afrikanske kontinent. Boka omfatter dokumenter produsert av Kommisjonen fra dens opprettelse i 1987 og fram til og med dens tolvte aktivitetsrapport fra 1999. Den første delen av boka inneholder konvensjonstekster, prosedyreregler, retningslinjer for statsrapporter og protokollen om opprettelse av en afrikansk menneskerettighetsdomstol. Del to inneholder, i kronologisk rekkefølge, aktivitetsrapporter, resolusjoner, pressemeldinger og kommunikeer. Samlingen er dessverre ikke uttømmende; redaktørene har ikke klart å få tak i alle kommunikeer. Boka er ikke en offisiell publikasjon fra Kommisjonen. Materialet har vært reprodusert fra kopier hentet fra en rekke kilder, noe som har resultert i noe uensartet form. I tilfeller der flere versjoner av samme dokument har vært tilgjengelig, har redaktørene valgt versjonen som de har vurdert å være den mest autentiske. Boka har register.

Rettslig vern mot etnisk diskriminering: utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 3. mars 2000: avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 14. juni 2002. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltningen 2002. 419 s. (Norges offentlige utredninger; NOU 2002:12) ISBN 82-583-0651-0 (h.)

Den 3. mars 2000 oppnevnte den norske regjering et utvalg for å utarbeide forslag til nytt lovverk mot etnisk diskriminering. Utvalget hadde følgende sammensetning: Gudrun Holgersen (leder), Ronald Craig, Jan Erik Helgesen, Johan Gerhard Henriksen, Selma Ilyas, Gro Nystuen, Liv Undheim, Johan Kr. Øydegard (seinere avløst av Ellen Stensrud). Utvalget presenterer grunnleggende begreper og gjør rede for den faktiske og rettslige situasjon når det gjelder etnisk diskriminering i Norge, EU og noen utvalgte land. Det drøfter hvordan FNs rasediskrimineringskonvensjon kan innarbeides i norsk rett, vurderer det strafferettslige vernet mot rasistiske handlinger og ytringer, og drøfter utforming av en ny lov mot etnisk diskriminering. Herunder vurderes håndheving av loven og reaksjoner mot overtredelser. Behovet for tiltak ut over lovforbud er også vurdert, så vel som den framtidige rollen til Senter for etnisk diskriminering. Inneholder teksten til selve lovforslaget. Har bibliografi og engelsk sammendrag.

Ruud, Morten & Geir Ulfstein. Innføring i folkerett. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget 2002. 299 s. ISBN 82-15-00208-0 (ib.)

Første utgave av denne boka kom i 1998. Annen reviderte utgave er ajourført med relevante internasjonale dommer og aktuelle eksempler fra statenes praksis. Boka er skrevet for å dekke pensumkravene i folkerett ved Det juridiske fakultet i Oslo, men vil også kunne være nyttig for studenter ved andre undervisningssteder og for praktiserende jurister. Forfatterne har forsøkt å gjøre framstillingen problemorientert. Kapitlene tar opp et bredt spekter av folkerettslige emner, bl.a. humanitærrett og menneskerettigheter. Har litteraturliste, oversikt over aktuelle forkortelser og doms-, traktat- og stikkordregister.

Sano, Hans-Otto & Gudmundur Alfredsson (red.). Human rights and good governance: building bridges. The Hague: Martinus Nijhoff 2002. X, 261 s. (The Raoul Wallenberg Institute Human Rights Library; 9). ISBN 90-411-1776-8 (ib.), 90-411-1777-6 (h.)

Boka stammer fra et nordisk forskningsprosjekt ledet av Det Danske Center for Menneskerettigheder og Raoul Wallenberg Institute, med deltakere fra de finske og norske menneskerettighetsinstituttene. I tillegg til redaktørene har følgende forfattere bidratt: Bård-Anders Andreassen, Marella Buckley, Karin Buhmann, Asbjørn Eide, Tor Halvorsen, Mette Kjær, Klavs Kinnerup, Ida Elisabeth Koch, Gunnar Guddal Michelsen, Martin Scheinin og Markuu Suksi. Prinsippene for ”good governance” har hittil vært mest omtalt i et utviklingsperspektiv. Bokas hovedbudskap er at retningslinjer for ”good governance” bør ha mer universell anvendelse: i både offentlig og privat sektor, i land både nord og sør. Forfatterne framhever fordelene med å benytte eksisterende nettverk og bygge nye broer på juridisk, institusjonelt, analytisk, økonomisk og politisk grunnlag, for å styrke båndene mellom retningslinjer for ”good governance” og menneskerettsnormer.

Wilkinson, Paul. Terrorism versus democracy: the liberal state response. London: Frank Cass 2001. XVI, 255 s. (Cass Series on Political Violence; 9). ISBN 0-7146-8165-2 (h.), 0-7146-5139-7 (ib.)

Forfatterens forord til boka er datert april 2000; boka ble m.a.o. skrevet ferdig vel ett år før 11. september 2001. Stikkordregisteret har en henvisning til Osama Bin Laden, i kapitlet om behovet for forsterket flysikkerhet. Boka er en oppfølger til forfatterens tidligere verk: Terrorism and the liberal state (rev. utg. 1986). Den nye boka konsentrerer seg om problemene med å finne fram til og iverksette en effektiv respons til terrorisme, uten å gi avkall på demokratiske grunnprinsipper. Det innledende kapitlet definerer begrepene terrorisme og opprør og deres forhold til krig, kriminalitet og revolusjon. De neste kapitlene gir et innblikk i moderne terrorisme og hvilken trussel den representerer for demokratiet. Bokas kjerne evaluerer og sammenligner de ulike responsene som demokratiske stater hittil har brukt mot terror: politiske prosesser, diplomati, fredsprosesser; rettsforfølgelse; militærmakt. Egne kapitler omhandler gisseltaking; flyterrorisme; forholdet mellom media og terrorisme; og verdien av internasjonalt samarbeid for å bekjempe terrorisme. Boka har stikkordregister, litteraturliste, oversikt over relevante internasjonale konvensjoner og websider.