Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case

Ifølge professorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen er det klart at staten må la oljen og gassen i Arktis ligge, dersom Norge skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser. I denne artikkelen gjennomgår de nasjonal, europeisk og internasjonal rett for å vurdere hvilke forpliktelser Norge er bundet av og hvordan dette påvirker det politiske og rettslige handlingsrommet til norske politikere.  

Rapport nr. 03/2016, Norsk Klimastiftelse

Artikkelens tema er spørsmålet om storstilt olje- og gassutvinning i Arktis er lovlig etter internasjonal, europeisk og nasjonal rett. Artikkelen fokuserer særlig på Norge som case, som en av de arktiske statene. Artikkelen tar for seg folkerett, og argumenterer for at storstilt olje- og gassutvinning vil stride mot FNs klimakonvensjon (UNFCCC), generelle miljøprinsipper, Havrettskonvensjonen(UNCLOS), Biomangfoldskonvensjonen samt internasjonale menneskerettighetsavtaler og -erklæringer, herunder FNs erklæring om urfolks rettigheter. Det vil også stride mot EU traktatenes mål om bærekraftig utvikling.

Miljøbestemmelsen i Grunnloven gir sterkere vern

På nasjonalt plan ble den norske grunnloven endret i mai 2014, med en klargjøring av statens plikter etter miljøbestemmelsen. Denne endringen medfører at den norske befolkningen, på egne eller på fremtidige generasjoners vegne, gis en større mulighet til å håndheve sin rett til et levelig miljø.

Som et absolutt minimum innebærer retten til et levelig miljø at kritiske prosesser i miljøet, som regulerer støttesystemet for liv på jorden, sikres. Banebrytende forskning om planetens tålegrenser angir ni parametere som avgjørende for om jordens støttesystem kan trygge menneskehetens eksistensgrunnlag, herunder klima.

Utenlandsk rettspraksis viser vei

Avgjørelsene i den nederlandske Urgendasaken og den amerikanske Our Children’s Trust-saken indikerer en gryende tendens til at rettsvesenet kan tjene som vokter av selve vårt eksistensgrunnlag. Drøftelsen av spørsmålet om nye og omfattende olje- og gassprosjekter i Arktis sett i lys av Norges internasjonale forpliktelser, EØS-rettslige forpliktelser, og spesielt den forsterkede grunnlovsbestemmelsen, fører/til en konklusjon om at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis er lovstridig.

Oljen må ligge

Dette begrunnes i kunnskapen om at mesteparten av de kjente olje- og gassressurser må bli liggende under bakken om vi skal klare å holde oss under togradersgrensen. Logiske og åpenbare konsekvenser av dette er at vi må avstå fra å utvinne fossilt brensel som utvinnes ved bruk av de mest forurensende metodene og i de mest sårbare områdene, hvor utnyttelse vil kunne medføre størst negativ påvirkning på miljø og menneskerettigheter, samt bidra til de største klimaendringene.

Norge må etterleve sine forpliktelser

Ved å la norsk fossil industri fortsette i stor skala vil det bli umulig å etterleve Norges forpliktelser til å sikre et levelig miljø. En naturlig første grense vil være å avstå fra olje- og gassutvinning i Arktis (sammen med ukonvensjonelle utvinningsmetoder, slik som med tjæresand i Canada). Norge kan derfor rettslig sett ikke dele ut lisenser for utvinning av fossilt brensel i de områder av Arktis som er under norsk jurisdiksjon. Den norske staten er også, som majoritetsaksjonær i Statoil, forpliktet til å forhindre at Statoil søker om eller anvende lisenser i andre arktiske områder.

Det er Norsk klimastiftelse som står bak utgivelsen av artikkelen, med støtte fra Fritt Ord.

Les rapporten hos Norsk Klimastiftelse.

Om forfatterne

Beate Sjåfjell er professor dr. juris, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Leder for forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø.

Anita Halvorssen er dr. juris, professor II, University of Denver, Sturm College of Law og Director, Global Legal Solutions.

Publisert 10. mai 2016 11:35 - Sist endret 17. okt. 2016 13:31