- Kommentator er professor Halvard Haukeland Fredriksen, Universitetet i Bergen
- Midtveisevalueringen ledes av professor Ulf Stribeck
- Narvestads veileder er professor Benedikte Moltumyr Høgberg og bi-veileder Christoffer Eriksen
For disposisjon og tekstutkast, kontakt Anders Narvestad.
Om avhandlingen
Hva er folkerettens virkning i norsk rett?
Hovedmålet med avhandlingen er å undersøke mulighetene for en rettslig teori om folkerettens virkning i norsk rett generelt. Et sentralt element vil være (1) å beskrive de rettslige forestillinger som måtte finnes om hva som er folkerettens virkning i Norge i dag, og (2) å konfrontere dette med en undersøkelse av hvordan internasjonal rett dukker opp og anvendes i norske domstoler.
(1) Dette forutsetter, på den ene siden, en teoretisk orientert undersøkelse. Hvilke grunnleggende oppfatninger har vi av internasjonal retts virkning i Norge i dag? Et sentralt tema her vil være det dualistiske prinsipp – den oppfatning at internasjonal rett som utgangspunkt bare får anvendes av norske domstoler og andre rettsanvendere i den utstrekning det har skjedd en særskilt gjennomføringshandling.
Det dualistiske prinsipp sier primært noe om når internasjonal rett får anvendes av norske domstoler, og i mindre grad, kan det sies, noe om hvordan norske domstoler skal anvende folkerett som har blitt gjennomført. Her finner vi imidlertid mer «sektorvis» teori, blant annet om betydningen av forrangsbestemmelsene i EØS-loven og menneskerettsloven, om hvordan norske domstoler skal forholde seg til ulike internasjonale organer, om betydningen av at folkeretten kan være uklar, og så videre. Finner vi under dette også spor av mer gjennomgripende tanker om hvordan norske domstoler skal forholde seg til gjennomført folkerett?
(2) På den andre siden er det nødvendig med en undersøkelse av rettspraksis. Avhandlingen undersøker her hvordan Høyesterett over tid har forholdt seg til EØS-retten og til de sentrale deler av det internasjonale menneskerettighetsvernet. Det er også meningen å si noe om hvordan Høyesterett forholder seg til ikke-gjennomført folkerett.
Etter dette vil avhandlingen være i bedre posisjon til å si noe generelt om hva som er folkerettens virkning i Norge. Kan vi fra Høyesteretts praksis se spor av én gjennomgripende tilnærming til ikke-gjennomført og gjennomført folkerett (eller eventuelt flere tilnærminger)? Hva er forholdet mellom den betydning som tilkjennes folkeretten av Høyesterett, og grunnlovsteksten? Springer folkerettens virkning i Norge «ut av» Grunnloven, eller har folkeretten noen virkning som ikke plausibelt kan spores tilbake til Grunnloven? I nær tilknytning til dette befinner det seg også spørsmål om hva som er Stortingets forhold til folkeretten: Bestemmer Stortinget suverent hva som er folkerettens betydning i Norge?