Forhandlingsøvelsen

Om øvelsen

Forhandlingsøvelsen på JUS3112 Formuerett I er et eksempel på hvordan erfaringsbaserte læringsaktiviteter kan kombineres med innlæring av teori. Øvelsen ble en obligatorisk del av emnet i 2020. Det var professor Marte Eidsand Kjørven som utviklet øvelsen i samarbeid med professor Harald Irgens-Jensen og med støtte fra CELL. Forhandlingsøvelsen gjør studentene i stand til å forstå og mestre ny kunnskap i en trygg ramme, og gir dermed rom for refleksjon og eksperimentering. Estimert tidsbruk for hver student er på 19 timer, mer detaljert tabell følger senere.

Øvelsen tar utgangspunkt i et utkast til generelle betingelser om leasing av ny bil, det vil si en tidsbestemt avtale om langtidsleie av bil mellom en næringsdrivende og forbruker. Kontrakten er en noe forkortet og forenklet versjon av en ekte kontrakt som er i bruk av bilforhandlere som leaser biler til forbrukere. Som mange standardavtaler i forbrukerforhold er den ekstremt ubalansert i favør av den næringsdrivende.

Målet er at studentene skal forhandle frem en avtale som er tydeligere, mer balansert og i tråd med EØS-rettslige minstekrav. Opplegget åpner også for å inkludere etisk refleksjon – særlig i forhandlingselementet. Er formålet med forhandlinger alltid å skaffe sin part best mulig betingelser, selv om avtalen dermed blir urimelig i disfavør av motparten? 

Formål og læringsutbytte

Formålet med øvelsen å gi studentene dypere innsikt i utvalgte og sentrale emner i avtale-, kontrakts- og pengekravsrett, inkludert EØS-rettens betydning. Kunnskapen skal brukes til å utvikle ferdigheter knyttet til forhandlinger og utforming av kontrakter. Øvelsen bruker forhandlinger som læringsform til å styrke forståelsen av kontraktsretten.

Studentene lærer å identifisere kritiske aspekter ved kontrakter, og hvordan disse påvirker forholdet mellom partene i forhandlingen. Opplegget understreker at begge sider mener eksisterende kontraktsvilkår er uhensiktsmessige. Dermed må også de gruppene som representerer næringssiden ta aktiv stilling til hva som er gode avtalevilkår for begge parter.

Studentene utvikler også ferdigheter i juridisk analyse, som gir et solid fundament for å navigere i komplekse forhandlinger og kontraktsutforming. Dette styrker evnen til juridisk resonnering og beslutningstaking i arbeidslivet.

Øvelsen legger stor vekt på samarbeid og kunnskapsdeling gjennom gruppearbeid. Studentene må bidra til gruppens samlede innsats, og jobbe sammen for å nå felles mål. Øvelsen fremmer også evnen til selvstendig arbeid, ved at studentene engasjerer seg i selvstudium og forbereder seg grundig i forkant av kurset.

I kjernen av læringsutbyttet ligger kritisk tenking og refleksjon. Studentene må tenke kritisk om kontraktsvilkår, bakgrunnsretten, og hvordan partenes interesser balanseres. De må reflektere over forhandlingsutfallet, og vurdere om løsningene var balanserte, og i tråd med lovens intensjoner. Øvelsen utvikler også forhandlingsferdigheter som er kritiske for å oppnå effektive og bærekraftige løsninger.

Hvordan ble øvelsen gjennomført?

Opplegget ble utviklet med forutsetning om ca. 24 studenter på hvert kurs, men inndelingen er også passende for grupper mellom 16-24 studenter. Dersom det er færre enn 16 studenter vil undergruppene bli ujevnt fordelt, hvor noen kan havne i en undergruppe alene.

Studentenes estimerte ressursbruk

I tabellen under kan du se en fremstilling av den estimerte tidsbruken for hver student. 

Kursdag 1 - Introduksjon til kurset

Kurslæreren introduserer øvelsens struktur og formål. Studentene blir delt inn i to hovedgrupper, som representerer henholdsvis forbrukersiden og næringssiden. Disse gruppene blir videre delt inn i undergrupper, der hver gruppe får tildelt et spesifikt tema relatert til ekte leasingkontrakter. Temaene tildele med utgangspunkt i de fire sentrale forholdene, slik det er nevnt over.

Se animasjon av hvordan studentene ble fordelt i ulike grupper og undergrupper.

Første kursdag skal alle studentene, under kurslærerens tilrettelegging, diskutere noen spesifikke spørsmål knyttet til øvelsen. Dagen er viktig for å etablere en grunnleggende forståelse av kursets kjerneområder og til å forberede studentene til forhandlingene som skal forekomme.  De følgende spørsmålene ble benyttet i en runde med forhandlingsøvelse:

• Hvorfor inngås avtaler om leasing? Hva kan gå galt i en avtale om leasing? Hvilke typer av risiko oppstår i et slikt avtaleforhold? Hvor sannsynlig er det at ulike typer av problemer oppstår?
• Hvordan kan den fravikelige bakgrunnsretten brukes som argumenter i kontraktsforhandlingene?
• Hvilke minimumskrav stiller ufravikelig forbrukerlovgivning, særlig forbrukeravtaledirektivet, til standardavtaler i forbrukerforhold?

Kursdag 2 - Forberedelse til forhandlinger

I forkant av andre kursdag skal hver undergruppe utarbeide forslag til endringer i kontrakten. Dette gjøres på vegne av foreningen de representerer og med utgangspunkt i undergruppens tildelte tema. I tillegg til forslaget skal studentene levere inn et kort notat på maks 1 side. Dette skal inneholde: 

• Det opprinnelige utkastets forhold til bakgrunnsretten
• Studentenes endringsforslag og forslagets forhold til bakgrunnsretten
• Eventuelle sammenhenger med de andre temaene som studentene mener bør påpekes

Én student skal på vegne av undergruppa levere dokumentene i Canvas senest klokken 23.59 dagen før andre kursdag. Dokumentet merkes med tema, og hvilke studenter gruppa består av.

Når studentene møter opp til andre kursdag skal undergruppene som representerer forbrukersiden og næringssiden, fremlegge og diskutere endringsforslagene. Dette foregår i to separate økter. Økta ledes av kurslæreren som gir tilbakemeldinger og råd for videre forhandling. Formålet er å veilede studentene til å vektlegge viktige aspekter i forhandlingene og unngå ubalanserte vilkår. 

I etterkant av andre kursdag, skal undergruppene komme sammen slik at studentene på både næringssiden og forbrukersiden kan samles separat. Her skal de koordinere en samlet forhandlingsstrategi, basert på erfaringene og tilbakemeldingene de har fått på kursdagen. 

Kursdag 3 - Gjennomføring

I forkant av kursdagen, skal hver undergruppe utarbeide forslag til kontraktsvilkår for sitt tema. Forslaget sendes til undergruppen som representerer motsatt side senest ved midnatt. 

Selve kursdagen er viet til forhandlinger blant undergruppene. Forhandlingsmøtet innledes av kursleder, som informerer om hvordan forhandlingene skal foregå. Undergruppene fra hver side forhandler om sitt tema. Kurslæreren går rundt til gruppene, svarer på spørsmål, men bidrar ikke direkte i forhandlingene. Studentene kan velge å fortsette forhandlingene etter timen dersom de ikke har kommet til enighet.

Innen klokken 23.59 samme dag skal hver forhandlingsgruppe, representert av en undergruppe fra forbrukersiden og en undergruppe fra næringssiden, levere følgende i Canvas. 

• Dersom enighet er oppnådd: Levere inn omforente vilkår om det temaet som gruppen har forhandlet om
• Dersom enighet ikke er oppnådd: Levere inn et samlet dokument som inneholder hver sides siste utkast, og en kort beskrivelse av hvorfor gruppen ikke kom til enighet. 

Kursdag 4 - Debrief

I forkant av kursdagen skal gruppene gjennomføre et kollokvium slik at alle er forberedt til å kunne delta i diskusjonene på selve kursdagen. Kursleder gjør tema og spørsmål tilgjengelig på forhånd, slik at de kan bruke kollokviet til å forberede seg. Det bør settes av to timer til dette.

Kursdag 4 og 5 skal det være diskusjoner om de fire temaene i plenum. Tema for fjerde kursdag er:

• Time 1: Risiko for skjulte feil og mangler ved bilen: I hvilken grad svarer utleier for skjulte feil og mangler ved bilen? Kan leietaker kreve avslag i leien eller erstatning på grunn av skjulte feil og mangler? Hvilke krav til undersøkelser og reklamasjon oppstiller kontraktsutkastet
• Time 2: Risiko for forsinkelse: I hvilken grad er utleier ansvarlig for forsinket levering av bilen? Hvilket ansvar har leietaker for forsinket betaling?

På kursdag 4 diskuterer studentene risiko for skjulte feil og mangler ved situasjonen, og vurderer disse aspektene opp mot det opprinnelige avtaleutkastet. Kurslederen leder sesjonen, og tar opp det opprinnelige utkastet til avtalen og studentenes fremforhandlede vilkår. Formålet med disse kursdagene er for å finne ut om studentene har vurdert risiko i henhold til de aktuelle spørsmålene, om studentene har kommet frem til en løsning som er balansert og forholder seg til bakgrunnsretten. 

Kursdag 5 - Debrief

I likhet med fjerde kursdag skal gruppene gjennomføre et kollokvium slik at alle er forberedt til å kunne delta i diskusjonene på selve kursdagen. Kursleder gjør tema og spørsmål tilgjengelig på forhånd, slik at de kan bruke kollokviet til å forberede seg. Det bør settes av to timer til dette.

Tema for femte kursdag er:

• Time 1: Heving og hevingsoppgjør – hva skal til for at hver av partene kan heve avtalen og hvordan gjennomføres hevingsoppgjøret?
• Time 2: Risiko for endrede forhold (skade på bilen, endret behov for bilen, endret betalingsevne, endrede markedsforhold osv.): I hvilken grad kan hver av partene komme ut av eller endre avtalens innhold i leieperioden? (adgang til oppsigelse, overdragelse av rettigheter, endring av leiebeløpet mv.)

På femte kursdag fortsetter diskusjoner om heving av avtalen og hevingsoppgjør, samt risiko for endrede forhold i leieperioden. Her vil studentene dypere evaluere forhandlingsresultater og komme med ulike forbedringsforslag om kontraktsvilkårene.

Hva bør du tenke på som underviser?

For å gjennomføre en forhandlingsøvelse effektivt bør undervisere: 

• Ha klare målsettinger

• Forberede seg grundig

• Skape et støttende læringsmiljø

• Tilby aktiv veiledning

• Gi konstruktive tilbakemeldinger

Forberedelse 

• Ha grundig forståelse av øvelsens formål, formidle øvelsens formål, oppbygging og de spesifikke juridiske prinsippene som skal utforskes til studentene
• Sørge for at materialer og ressurser er tilgjengelige, både i form av litteratur og digitale hjelpemidler
• Skape et trygt og åpent læringsmiljø, som oppmuntrer til dialog og vise til at prøving og feiling er en del av læringsprosessen

Veiledning

• Aktiv veiledning gjennom øvelsens forskjellige faser, særlig under forberedelsene til forhandlingene
• Være tilgjengelig for å svare på spørsmål, og gi tydelige og forståelige svar

Tilbakemelding/ refleksjon  

• Gi konstruktive tilbakemeldinger på studentenes innsats og bidrag, både individuelt og som gruppe
• Oppfordre studentene til å reflektere over hva de har lært gjennom øvelsen, og hvordan de kan anvende erfaringene i andre sammenhenger

Fleksibilitet

• Være observant på studentenes behov, og justere øvelsen og dens forløp ved behov, for å sikre at alle får mest mulig ut av øvelsen
• Være forberedt på å møte og håndtere uforutsette utfordringer underveis, og justere etter dette

Evaluering

• I etterkant av øvelsen bør du gjennomføre en evaluering. Tilbakemeldingene fra studentene kan bidra til videreutvikling og forbedring av øvelsen

Vurderingsform

Forhandlingsøvelsen i JUS3112 Formuerett I er en obligatorisk aktivitet studentene må bestå for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Øvelsen er altså ikke karaktersatt. Det er mulig å karaktersette en slik praktisk øvelse, men spørsmålet er om det er hensiktsmessig. Øvelsen har et formativt læringsformål, og karaktersetting kan derfor være i konflikt med dette formålet. Studentenes motivasjon og læringsutbytte kan påvirkes av et prestasjonspress som kommer med karaktersetting.

På den andre siden kan øvelsen virke irrelevant for eksamen, og dermed nedprioriteres av studentene. Øvelsen kan også virke stressende, fordi det medfører tilleggsarbeid som ikke bunner ut i en karakter eller direkte eksamensrelevant læring. Dette kan begrense læringsutbyttet av slike øvelser. Disse faktorene er viktige å huske på når du vurderer om du skal karaktersette en slik øvelse.

Vedlegg

Les mer om forhandlingssatsingen til CELL her