Tarjei Bekkedal

• Bekkedal, Tarjei (2020). The Internal, Systemic, and Constitutional Integrity of EU Regulation 883/2004 on the Coordination of Social Security Systems: Lessons from a Scandal. Oslo Law Review.  ISSN 2387-3299.  s 145- 167
• Bekkedal, Tarjei (2020). Understanding the nature of the EEA Agreement: On the direct applicability of regulations. Common market law review.  ISSN 0165-0750.  57(3), s 773- 798
• Bekkedal, Tarjei (2019). Third State Participation In EU Agencies: Exploring The EEA Precedent. Common market law review.  ISSN 0165-0750.  56(2), s 381- 416 Full text in Research Archive.
• Bekkedal, Tarjei (2018). Article 59 [Public undertakings, services of general economic interest], In Finn Arnesen; Halvard Haukeland Fredriksen; Hans Petter Graver; Ola Mestad & Christoph Vedder (ed.),  Agreement on the European Economic Area - A Commentary.  Nomos.  ISBN 978-3-8487-3219-7.  Chapter.  s 568 - 584
• Bekkedal, Tarjei & Farsethås, Hans Christian (2018). Om subsumsjon. Jussens venner.  ISSN 0022-6971.  53(1), s 1- 32 . doi: 10.18261/issn.1504-3126-2018-01-01
• Bekkedal, Tarjei & Hertzberg, Ingrid (2018). Suverenitet og homogenitet. Om Norges tilslutning til EUs finansbyråer (I). Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  (3), s 131- 157 . doi: 10.18261/issn.1504-3061-2018-03-02
• Hertzberg, Ingrid & Bekkedal, Tarjei (2018). Kompetanse uten kontroll? Om Norges tilslutning til EUs finansbyråer (II). Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  (4), s 205- 226 . doi: 10.18261/issn.1504-3061-2018-04-03
• Hillion, Christophe Alfred Pierre; Bekkedal, Tarjei & Andenæs, Mads (2018). Brexit, EØS og Norge. Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  57(10), s 604- 624 . doi: 10.18261/issn.1504-3061-2018-10-03
• Bekkedal, Tarjei (2017). Overkonstitusjonalisert og underanalysert. En EØS-rettslig analyse av Høyesteretts plenumsavgjørelse i Havnearbeiderdommen. Jussens venner.  ISSN 0022-6971.  52(5), s 273- 314 . doi: 10.18261/issn.1504-3126-2017-05-01 Full text in Research Archive.
• Bekkedal, Tarjei (2017). The Reach of Free Movement. A Defence of Court Discretion, In Mads Andenæs; Tarjei Bekkedal & Luca Pantaleo (ed.),  The Reach of Free Movement.  T.M.C. Asser Press.  ISBN 978-94-6265-195-1.  Chapt. 2.  s 17 - 56
• Bekkedal, Tarjei (2016). Investeringstraktater med investor-stat tvisteløsning (ISDS) - i strid med Grunnloven?. Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  55(6), s 331- 352 . doi: 10.18261/issn.1504-3061-2016-06-02 Full text in Research Archive.
• Bekkedal, Tarjei (2016). Suverenitet og samarbeid. Grunnlovens skranker for delegasjon av statsmakt.. Kritisk juss.  ISSN 0804-7375.  42(1), s 3- 37 . doi: 10.18261/issn.2387-4546-2016-01-02 Full text in Research Archive.
• Bekkedal, Tarjei (2015). Avveiningen mellom ytringsfriheten og privatlivets fred - replikk til Ellen Lexerød Hovlid. Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  54(2)
• Bekkedal, Tarjei (2015). Kontraktsrettens betydning på familierettens område. Jussens venner.  ISSN 0022-6971.  50(3), s 150- 184
• Bekkedal, Tarjei (2015). Lengstlevendes rådighet over uskifteboet. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål.  ISSN 1503-2965.  13(1), s 59- 96
• Bekkedal, Tarjei (2015). Om grunnlovens medlemskapsprinsipp ved overføring av myndighet til internasjonale organisasjoner. Kritisk juss.  ISSN 0804-7375.  41(4), s 197- 230 . doi: 10.18261/issn.2387-4546-2016-01-02 Full text in Research Archive.
• Bekkedal, Tarjei (2014). Avveiningen mellom ytringsfriheten og privatlivets fred - om EMDs balansetest. Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  53(6), s 315- 333
• Bekkedal, Tarjei (2014). To høyesterettsdommer om naturutlegg etter ekteskapslovens § 67 - Rt.2013 s. 1630 og Rt. 2013 s. 1637. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret.  ISSN 1501-9594.  16(1), s 14- 16
• Bekkedal, Tarjei (2012). Felles prosjekt; om sameie i ekteskaps- og samboerforhold. Jussens venner.  ISSN 0022-6971.  47(3), s 159- 183
• Bekkedal, Tarjei (2012). Om dom for realiteten i forvaltningssaker. Grunnlag for en ny teori om domstolenes kontroll med forvaltningens maktutøvelse.. Jussens venner.  ISSN 0022-6971.  47(4), s 217- 249
• Bekkedal, Tarjei (2006). Privilegerte foretak og monopoler fellesskapsrettens skranker. Jussens venner.  ISSN 0022-6971.  41(3), s 142- 170
• Bekkedal, Tarjei (2004). Digitalt bakkenett for kringkasting og EØS-avtalen. Tidsskrift for forretningsjus.  ISSN 0805-4355.  (1), s 92- 118
• Bekkedal, Tarjei (2003). Økonomisk utnyttelse av opphavsretten til kringkastingssendringer - vurdert i et konkurranserettslig perspektiv, I: Jens Schovsbo (red.),  Immaterial rettens afbalancering. Netværksmødet 2003.  Jurist- og Økonomforbundets Forlag.  ISBN 87-574-0207-8.  1. Del.  s 43 - 58

View all works in Cristin

• Andenæs, Mads; Bekkedal, Tarjei & Pantaleo, Luca (ed.) (2017). The Reach of Free Movement. T.M.C. Asser Press.  ISBN 978-94-6265-195-1.  417 s. Show summary

  The reach of free movement within the EU Internal Market and what constitutes a restriction are the topics of this book. For many years the tension between free movement and restrictions have been the subject of intense discussion and controversy, and this includes the constitutional reach of the rights conferred by the Treaty of Lisbon. Anything that makes movement less attractive or more burdensome may constitute a restriction. Restrictions may be justified, but only if proportionate. The reach of free movement is fundamental to the Internal Market, both for the economic constitution and increasingly for individual rights in a European legal order that provides constitutional guarantees for rights, exceeding those of free movement. The interaction between fundamental rights and fundamental freedoms to movement distinguishes the EU legal order from the national legal systems. The book falls into four parts, namely ‘The reach of free movement', ’Justifications and Proportionality’, ‘Fundamental rights’, and ‘Looking Abroad’. The clear discussion of the fundamentals and dilemmas regarding the subject of this book should prove useful for academics, practitioners, graduate students as well as EU officials and judges wishing to stay updated on the ongoing scholarly debate regarding relevance to case law. Mads Andenas is Professor at the Department of Private Law, University of Oslo and at the Institute of Advanced Legal Studies, School of Advanced Studies, University of London. Tarjei Bekkedal is Professor at the Centre for European Law, University of Oslo and the Chair of the Norwegian Association for European Law. Luca Pantaleo is a Lecturer in EU law at The Hague University of Applied Science, who obtained a PhD in International and EU Law in 2013 at the University of Macerata in Italy, and who was previously a Senior Researcher at the T.M.C. Asser Institute and Postdoctoral researcher at the University of Luxembourg.

• Andenæs, Mads; Szyszczak, Erika; Davies, Jim & Bekkedal, Tarjei (ed.) (2011). Developments in Services of General Interest. T.M.C. Asser Press.  ISBN 978-90-6704-733-3.  266 s.
• Bekkedal, Tarjei; Madell, Tom & Neergaard, Ulla (red.) (2011). Den nordiska välfärden och marknaden. Nordiska erfarenheter av tjänter av allmän intresse i en EU-rättslig kontext. Iustus förlag.  ISBN 978-91-7678-782-3.  399 s.
• Bekkedal, Tarjei (2008). Frihet, likhet og fellesskap. fagbokforlaget.  ISBN 9788245007442.  515 s.

View all works in Cristin

• Bekkedal, Tarjei (2020). Nav-saken, likebehandlingsprinsippet og retten til fri bevegelighet. Lov og Rett.  ISSN 0024-6980.  59(4), s 191- 212
• Bekkedal, Tarjei (2019). Egnethetsprøving av store eiere i finansforetak, utredning avlevert til Finansdepartementet.
• Bekkedal, Tarjei (2019). Har forordninger direkte virkning under EØS-avtalen?. Tidsskrift for Rettsvitenskap.  ISSN 0040-7143.  132(3-4), s 342- 378
• Ikdahl, Ingunn; Eriksen, Christoffer Conrad & Bekkedal, Tarjei (2019). Fem grunner til at Tolley-saken er viktig. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Hillion, Christophe Alfred Pierre; Alvik, Ivar & Bekkedal, Tarjei (2016). Norges plass i partnerskapet mellom EU og USA – institusjonelle og regulatoriske aspekter. NUPI Working Paper. 873. Full text in Research Archive. Show summary

  Abstract Det følgende omfatter to delrapporter som tjener som underlagsmateriale for sammenfatningene i hovedrapporten TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg; henholdsvis delrapport I: Norsk deltakelse i handels-partnerskapet mellom EU og USA og delrapport II: Investeringsbeskyttelse og investor-stat tvisteløsning i TTIP – implikasjoner for Norge. Rapportene behandler spørsmålet om eventuell norsk tilknytning til TTIP fra et rettslig perspektiv. Vi peker i den sammenheng på relevante konstitusjonelle problemstillinger norsk deltakelse kan komme i berøring med. Utgangspunktet for vår analyse er at Grunnloven åpner for at Norge påtar seg omfattende folkerettslige forpliktelser. Det viktige er at Stortinget vet hva det gjør og har kontroll med fremtidig utvikling. Derfor er det særlig konkret anvendelse og videreutvikling av traktatforpliktelsene som er interessant å studere nærmere fra et rettslig perspektiv. Slik dynamikk finner sted gjennom regulatorisk samarbeid som leder frem til nye forpliktelser, og ved tvisteløsning – særlig den planlagte investorstat tvisteløsningsmekanismen. Delrapportene er blitt til gjennom samarbeid oss tre imellom. Delrapport I er i hovedsak ført i pennen av Tarjei Bekkedal mens delrapport II i hovedsak er ført i pennen av Ivar Alvik.

• Melchior, Arne; Alvik, Ivar; Bekkedal, Tarjei; Medin, Hege; Grünfeld, Leo A.; Gjems Theie, Marcus; Mittenzwei, Klaus; Pettersen, Ivar; Veggeland, Frode & Felbermayr, Gabriel (2016). TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg. NUPI Report. 8. Full text in Research Archive.
• Melchior, Arne; Alvik, Ivar; Bekkedal, Tarjei; Mittenzwei, Klaus; Pettersen, Ivar; Grünfeld, Leo A.; Theie, Marcus Gjems; Felbermayr, Gabriel; Veggeland, Frode & Medin, Hege (2016). TTIP and Norway: Impact and trade policy options. Full text in Research Archive. Show summary

  This study analyzes TTIP, its implications for Norway and Norway’s trade policy choices. TTIP will hardly be concluded under Obama's presidency, but the agreement could become a reality within a few years. TTIP aims at comprehensive cooperation in the regulatory area. In the short term there will be limited harmonization of standards but regulatory cooperation between different systems. In the long term, the goal is stronger cooperation in the regulatory area. TTIP will from what we know not lead to a lowering of European health regulations or a "race to the bottom". If TTIP is realized and Norway remains outside, the EEA Agreement will be little affected and the overall economic impact is moderate. If Norway joins TTIP, there will be a significant real income gain, with estimates ranging from 2236 to 6772 NOK per capita in the various scenarios. There is considerable variation across sectors. With Norway outside TTIP there will be a moderate negative impact for a majority of the sectors, especially some manufacturing sectors that face tougher competition in the EU and USA export markets. The oil industry will benefit from increased demand and higher prices. If Norway joins TTIP, a clear majority of industries will benefit; especially business services and a number of other service industries. The public sector gains from TTIP, mainly due to cheaper inputs. TTIP will contribute to the dismantling of import protection for Norwegian agriculture and without compensating measures, production and employment will be reduced. TTIP will still allow some import protection and this margin of maneuver, which depends on future negotiations, is important for the outcome. With a larger margin of manoeuvre and unchanged budgetarty support, most of Norway’s agriculture can be maintained. With less margin of manoeuvre, it will be more challenging. Norwegian accession to TTIP may occur in the form of a standard trade agreement in which Norway or EFTA are formally equal to the EU and the United States. Alternatively, Norway may participate in a European pillar as in today's "Open Skies" agreement on air traffic. If TTIP succeeds in establishing comprehensive regulatory cooperation, the latter solution is most likely. Such a solution implies that Norway will become more closely integrated with the European Union also in trade policy towards third countries. Norwegian entry into TTIP implies that we have to accept the established rules and negotiate bilaterally with the EU and the USA on market access. The negotiations with the USA will apply to all aspects of market access, while negotiations with the EU will apply only to areas in which the EEA agreement is not already deeper. The negotiations with the EU for TTIP entry will thus include, among other issues, tariffs for seafood and agriculture. As an alternative to membership in TTIP, Norway or EFTA may initiate a trade agreement with the USA. Such an agreement would likely be less extensive in the regulatory area. Such an agreement will also provide an economic gain for Norway, but less than accession to TTIP. For Norway as a whole, accession to TTIP creates a real income gain between 12.5 and 35 billion NOK according to various scenarios, while a free trade agreement with the United States results in a gain of about 7.4 billion NOK. TTIP also includes negotiations on so-called Investor-State Dispute Settlement (ISDS), whereby foreign-owned companies can sue a state if they are unfairly or inappropriately treated. Such rights also exist in national law but international tribunals have to some extent extended the interpretation of what is considered unfair. The European Union has proposed a solution in TTIP with a permanent court as well as rules that discipline the interpretation of the principles, and thus avoids that ISDS unduly interferes into the states’ "right to regulate". This and many other issues are analysed in this report and six background papers.

• Bekkedal, Tarjei (2004). EØS-avtalen artikkel 59.
• Bekkedal, Tarjei (2004). Konkurransesituasjonen for norske medier.

View all works in Cristin