Sommeren 2027 skal Giuditta Cordero-Moss ved Institutt for privatrett holde det prestisjefulle «General Course» i internasjonal privatrett. Forelesningsrekken varer over tre uker og holdes årlig ved The Hague Academy of International Law i Nederland.
Tidligere har juristene Sjur Brækhus, Geir Ulfstein og Giuditta selv forelest ved akademiet i den litt mindre, men også høythengende forelesningsrekken kalt «Special Courses». En invitasjon til å holde «General Course» er imidlertid noe helt særegent. Hun er den første professoren ved et norsk universitet til å holde denne. Hun er tydelig beæret over invitasjonen og føler på et stort ansvar for oppdraget.
– Akademiet ble stiftet i Nederland for litt over 100 år siden. Det er ikke ment som et vanlig universitet med en fast lærerstab som gir rettsvitenskapelig utdanning til studenter, men er mer som et senter for forskning som inviterer internasjonalt anerkjente professorer, dommere og diplomater, forklarer hun.
De som deltar på forelesningene er ikke vanlige bachelor- og masterstudenter, men erfarne jurister og advokater, ph.d.-kandidater og diplomater fra hele verden som arbeider innen internasjonale forhold. Det er begrensede plasser og akademiet er selektive med hvem de plukker ut til å få delta på «General Course».
– Dette er en stor ære, både for Giuditta og Det juridiske fakultet ved UiO. Oppdraget anerkjenner den imponerende innsatsen Giuditta har lagt ned innenfor internasjonal privatrett gjennom flere tiår, både innen forskning, formidling og undervisning. Vi gratulerer, sier instituttleder ved Institutt for privatrett, Margrethe Buskerud Christoffersen.
Giuditta selv sitter i akademiets kuratorium som bestemmer det faglige programmet. Da invitasjonen til henne om å holde «General Course» ble behandlet, deltok hun imidlertid ikke i beslutningen. Kuratoriet har en lang venteliste med kvalifiserte kandidater til å holde enten «Special Courses» eller «General Course», basert på deres forskning og tematikk. Disse planlegges i god tid:
– På siste møte for et par måneder siden, valgte vi temaene for 2031, illustrerer Giuditta.
«General Course» holdes av én professor, og arrangeres annethvert år på engelsk og annethvert år på fransk. Av den grunn er det få professorer som får holde «General Course» på engelsk. Det forutsetter at medlemmene må tenke nøye gjennom hvilke professorer de vil invitere.
«Kontraktsbobla»
Før Giuditta ble professor arbeidet hun i 15 år som bedriftsadvokat. Da behandlet hun kontrakter og tvisteløsninger for store internasjonale bedrifter, blant annet for italienske Fiat og Norsk Hydro. Gjennom sin bakgrunn som både advokat og akademiker i feltet, har Giuditta fått stor innsikt i hvordan kommersielle avtaler og kontrakter skrives og tolkes. Kontraktene beskriver hun som stilistisk like, og som svært lange og omfattende:
– Alle disse kontraktsmønstrene som man bruker eller som man ser at andre parter bruker, de ligner på hverandre ganske mye. De er alle skrevet på engelsk, er ekstremt detaljerte og er preget av et nokså standardisert språk. De regulerer alt det som partene tror at kan oppstå av problemer, hvis det skulle oppstå problemer.
Giuditta forklarer at det kan gi illusjonen om at løsningen på alt allerede er regulert i kontrakten og kan få kontraktene til å framstå som komplette. Hvilket lands rett som gjelder ved eventuelle tvister, blir simpelthen ikke tatt i betraktning i utformingen av kontraktene:
– Du bryr deg ikke om det som kalles for «bakgrunnsretten». Du bryr deg ikke om hva jussen sier fordi du tenker at kontrakten utgjør hele jussen. Det er en veldig utpreget følelse man har, forklarer hun.
Dersom det skulle oppstå tvister mellom bedrifter kan disse løses med voldgift, en internasjonal privat mekanisme for tvisteløsning. De fleste kontrakter inneholder en «voldgiftsklausul» og kan gi en følelse av trygghet. Giuditta forklarer at bedrifter har en tendens til å oppfatte voldgiftsdommere som erfarne og kommersielt orienterte, med god forståelse for forretningsforhold og kontrakter, og som finner kommersielle løsninger uten å se for nøye på jussen.
– Du lever på en måte i din egen lille boble, en kommersiell parallell verden hvor kontrakten og det partene har ønsket er det eneste som teller. Det er den følelsen man har. Det er slik veldig mange parter opptrer. De skriver kontrakter uten å bry seg om det f.eks. er engelsk rett eller norsk rett som teller. Spesielt fordi eventuelle tvister går til voldgift, og de mener at voldgift har sin egen måte å gjøre ting på.
Men denne tilnærmingen har fått Giuditta til å klø seg i hodet:
– Helt fra første dag har jeg lurt på om dette stemmer. Engelsk rett er f.eks. veldig forskjellig fra norsk rett. Spiller det ingen rolle om kontrakten er regulert av den ene eller den andre? Alt jeg har skrevet og publisert i min karriere som forsker, gjelder denne problemstillingen – sett fra ulike perspektiver.
Empirisk forskning motbeviser allmenn oppfatning om voldgift
Ifølge Giuditta har det over tid vokst frem en oppfatning om at internasjonale kontrakter behandles på en transnasjonal og kommersiell måte, uavhengig av nasjonal rett:
– Det er noe jeg har bestridt. Ikke bare jeg, men flere andre er også uenige i den tilnærmingen.
De siste 20 til 30 årene har Giuditta forsøkt å motbevise ideen om at voldgift har en ensartet måte å tolke kontrakter på som er uavhengig av nasjonal rett. Forskningen hun skal presentere i Haag bygger hovedsakelig på to prosjekter. I det første prosjektet fikk hun tilgang til arkivet til «International Chamber of Commerce» (ICC), verdens største voldgiftsinstitusjon, som inneholder store mengder konfidensiell informasjon. Fra arkivet leste hun voldgiftsdommer fra 2000, 2010 og 2020. Ved hjelp av statistiske metoder og bistand fra samfunnsvitere kartla hun hvor ofte voldgiftstribunalene anvendte nasjonal rett:
– Over 80 prosent har gjort det. Så da stemmer det ikke overens med teorien om at man i praksis ikke anvender nasjonal rett. Det synes jeg er et morsomt resultat, sier Giuditta smilende.
I det andre prosjektet inviterte hun 110 voldgiftsdommere fra ulike deler av verden til en spørreundersøkelse hvor de fikk ti ulike case-spørsmål knyttet til hypotetiske kontrakter, med mål om å kartlegge hvilke tilnærminger de tok til casene. Voldgiftsdommerne kunne enten velge å forankre avgjørelsen sin i nasjonal rett, kontraktsteksten i scenarioet alene eller transnasjonale prinsipper. Resultatene avslørte at omtrent halvparten av voldgiftsdommerne ville vektlegge nasjonal rett.
Forskerne fant også at voldgiftsdommerne i enkelte saker kom frem til ulike utfall, selv om de hadde valgt samme utgangspunkt. Hvilket rettsgrunnlag en voldgiftsdommer tar utgangspunkt i, forutsier dermed ikke nødvendigvis utfallet av saken. Voldgiftsdommerens egen tolkning kan ha større betydning enn tidligere antatt og gi ulike resultater:
– Det viser at det ikke finnes en ensartet måte å lese kontrakter på, selv om kontraktene er veldig detaljerte. Det finnes heller ikke en ensartet transnasjonal rett. Det har vi bevist empirisk.
Har brukt syv år på å forberede seg
Giuditta ble allerede i 2020 oppnevnt til å holde «General Course». Haag-akademiet har høye forventninger til forskningen foreleserne presenterer; forskningen skal være ny og banebrytende, og egnet for publisering i Haag-akademiets prestisjetunge bokserie Collected Courses. Bokserien omfatter i dag 450 bind og regnes som en av de viktigste publikasjonene innen folkerett og internasjonal privatrett.
– Da trenger man å forberede seg, sier Giuditta.
Å gjennomføre empiriske studier knyttet til oppfatningen av voldgift har lenge ligget i bakhodet til Giuditta. Hadde det ikke vært for at hun skal holde «General Course», innrømmer professoren, ville hun kanskje aldri satt i gang med et så omfattende og tidkrevende prosjekt.
– Da de oppnevnte meg til forelesningsrekken, så tenkte jeg: «Ja, nå har jeg en god grunn til å sette i gang».