Marte Eidsand Kjørven

• Kjørven, Marte Eidsand; Gjøsteen, Kristian & Wærstad, Tone Linn (2026). Safe and inclusive or unsafe and discriminatory? European digital identity wallets and the challenges of ‘sole control’. Computer Law & Security Review (CLSR). ISSN 2212-473X. 60, s. 106235–106235. doi: 10.1016/j.clsr.2025.106235. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Wærstad, Tone Linn (2025). Digitalt utenforskap og diskriminering – I hvilken grad gir diskrimineringsregelverket og håndhevingen av dette et effektivt vern mot forskjellsbehandling på grunn av digitalt utenforskap som skyldes manglende tilgang til eID? I Kjørven, Marte Eidsand; Wærstad, Tone Linn & Hjort, Maria Astrup (Red.), Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2025. Karnov Group Norway AS. ISSN 9788293816317. doi: https:/www.karnovgroup.no/hubfs/Norway/downloads/Bruk%20og%20misbruk%20av%20elektronisk%20identifikasjon/8.%20Digitalt%20utenforskap%20og%20diskriminering.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Har alle rett til å få tilgang til en elektronisk identifikasjon (eID)? Hvordan skjer digitale ID-tyverier, og hvem utsettes for det? Kan en avtale være bindende selv om den bygger på misbruk av noens eID? Hvem har rett til en eiendom som er overført basert på ID-misbruk? Når eID misbrukes i nære relasjoner, hvordan blir den rettslige tapsfordelingen? Og hvilken rolle spiller menneskerettighetene i dette problemkomplekset? Denne antologien løfter frem ulike spørsmål knyttet til bruk og misbruk av eID. Et grunnspørsmål for antologien er hvordan alminnelige regler innenfor blant annet avtale- og kontraktsrett og prosessrett skal forstås i møte med ny teknologi. Systemer for eID spiller en nøkkelrolle i dagens samfunn. Ved bruk av eID kan vi blant annet få tilgang til private og offentlige tjenester, rapportere til skattemyndighetene, få innsikt i helseopplysninger, gjennomføre betalingstransaksjoner, overføre eiendomsretten til fast eiendom, signere lånekontrakter og registrere skilsmisse. Fordi systemer for eID også kan misbrukes til å gjennomføre en lang rekke kriminelle handlinger, inkludert ulike typer svindel, hvitvasking, korrupsjon og terrorisme, innebærer de også en risiko både for den enkelte borger og for samfunnet. I tillegg er det et problem at ikke alle borgere har tilgang til en eID. Dermed stenges de også ute fra sentrale offentlige og private tjenester. Særskilt regulering av eID, blant annet i den nye finansavtaleloven, behandles også. I tillegg reises spørsmål om menneskerettigheter.

• Praag, Emanuel Van; Steennot, Reinhard; Kjørven, Marte Eidsand; Wold, Vebjørn; Omland, Lars Petter Halvorsen & Guimarães, Maria Raquel [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Authorized Push Payment Fraud: Suggestions for the Draft Payment Services Regulation. European Review of Private Law. ISSN 0928-9801. 33(Issue 5/6), s. 1072–1072. doi: 10.54648/erpl2025066. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article addresses the rising prevalence of Authorized Push Payment (APP) fraud in the digital payment landscape and the need for new regulations by the EU legislature. APP fraud, where the payment service user (PSU) authorizes a payment under the influence of a fraudster, presents a growing issue that is inconsistently addressed under the current EU Payment Services Directive (PSD2). The article analyses existing legal frameworks and case law across various EU Member States, highlighting inconsistencies in the interpretation of authorized and unauthorized transactions. It emphasizes the need for the EU legislature to clarify liability for payment service providers (PSPs) in the proposed Payment Services Regulation (PSR) regarding APP fraud. The authors advocate for a harmonized approach where PSPs are held liable for APP fraud, particularly in cases of bank impersonation fraud. The authors further suggest that the definition of ‘gross negligence’ in the context of APP fraud should be clarified. They also propose that if PSPs take on greater responsibility for fraud monitoring and prevention in order to improve safety of payment transactions this should be balanced with the privacy and autonomy of the PSU. Key conclusions include the necessity for the EU legislature to ensure a uniform interpretation of authorized transactions and clarify the potential for national liability rules. Additionally, the authors recommend that liability for APP fraud should not be limited to bank impersonation fraud but should also cover other scenarios of payment fraud, provided the fraudster abuses the trust in the payment system by convincing the PSU that he needs to take action to keep his funds safe. Résumé: Cet article, aborde la prévalence croissante de la fraude par paiement push autorisé (APP) dans le paysage des paiements numériques et la nécessité de nouvelles réglementations par le législateur de l’UE. La fraude APP, où l’utilisateur du service de paiement (PSU) autorise un paiement sous l’influence d’un fraudeur, présente un problème croissant qui est traité de manière incohérente sous la directive actuelle sur les services de paiement de l’UE (PSD2). L’article analyse les cadres juridiques existants et la jurisprudence dans divers États membres de l’UE, mettant en évidence les incohérences dans l’interprétation des transactions autorisées et non autorisées. Il souligne la nécessité pour le législateur de l’UE de clarifier la responsabilité des prestataires de services de paiement (PSP) dans le règlement proposé sur les services de paiement (PSR) en ce qui concerne la fraude APP. Les auteurs plaident pour une approche harmonisée où les PSP sont tenus responsables de la fraude APP, en particulier dans les cas de fraude par imitation de banque. Les auteurs suggèrent en outre que la définition de la ‘négligence grave’ dans le contexte de la fraude APP soit clarifiée. Ils proposent également que si les PSP assument une plus grande responsabilité en matière de surveillance et de prévention de la fraude afin d’améliorer la sécurité des transactions de paiement, cela devrait être équilibré avec la confidentialité et l’autonomie du PSU. Les principales conclusions incluent la nécessité pour le législateur de l’UE de garantir une interprétation uniforme des transactions autorisées et de clarifier la portée des règles de responsabilité nationales. De plus, les auteurs recommandent que la responsabilité pour la fraude APP ne soit pas limitée à la fraude par imitation de banque, mais couvre également d’autres scénarios de fraude de paiement, à condition que la confiance des personnes dans le système de paiement soit abusée par le fraudeur, en convainquant l’utilisateur du service de paiement qu’il doit prendre des mesures pour assurer la sécurité de ses fonds. Zusammenfassung: Dieser Artikel behandelt die zunehmende Verbreitung von Betrug durch autorisierte Push-Zahlungen (APP fraud) im digitalen Zahlungsverkehr und die Notwendigkeit neuer Vorschriften durch den EU-Gesetzgeber. APP fraud, bei dem der Zahlungsdienstnutzer (PSU) eine Zahlung unter dem Einfluss eines Betrügers autorisiert, stellt ein wachsendes Problem dar, das unter der aktuellen EU-Zahlungsdienste-Richtlinie (PSD2) uneinheitlich behandelt wird. Der Artikel analysiert bestehende Rechtsrahmen und Rechtsprechung in verschiedenen EU-Mitgliedstaaten und hebt Inkonsistenzen in der Interpretation von autorisierten und nicht autorisierten Transaktionen hervor. Er betont die Notwendigkeit, dass der EU-Gesetzgeber in der vorgeschlagenen Zahlungsdienste-Verordnung (PSR) die Haftung der Zahlungsdienstleister (PSP) bei APPBetrug klärt. Die Autoren plädieren für einen harmonisierten Ansatz, bei dem PSPs für APP-Betrug haftbar gemacht werden, insbesondere in Fällen von Bankimitationsbetrug (bank impersonation fraud). Die Autoren schlagen auch vor, die Definition von ‘grober Fahrlässigkeit’ im Kontext von APP-Betrug zu klären. Sie schlagen außerdem vor, dass PSPs, wenn sie mehr Verantwortung für die Betrugsüberwachung und -prävention übernehmen, um die Sicherheit von Zahlungstransaktionen zu verbessern, dies mit der Privatsphäre und Autonomie des PSU abwägen sollen. Zu den wichtigsten Schlussfolgerungen gehört die Notwendigkeit, dass der EU-Gesetzgeber eine einheitliche Interpretation von autorisierten Transaktionen sicherstellt und den Spielraum für nationale Haftungsregeln klärt. Darüber hinaus empfehlen die Autoren, dass die Haftung für APP-Betrug nicht auf Bankimitationsbetrug beschränkt sein sollte, sondern auch andere Szenarien von Zahlungsbetrug umfassen sollte, sofern das Vertrauen der Menschen in das Zahlungssystem vom Betrüger missbraucht wird, indem er den PSU davon überzeugt, dass er Maßnahmen ergreifen muss, um seine Gelder zu schützen. Resumen: Este artículo aborda la creciente prevalencia del fraude de pagos autorizados por el cliente (APP) en el panorama de los pagos digitales y la necesidad de nuevas regulaciones por parte del legislador de la UE. El fraude de APP, en el que el usuario de servicios de pago (PSU) autoriza un pago bajo la influencia de un estafador, representa un problema creciente que se aborda de forma inconsistente en la actual Directiva de Servicios de Pago de la UE (PSD2). El artículo analiza los marcos legales y la jurisprudencia vigentes en varios Estados miembros de la UE, destacando las inconsistencias en la interpretación de las transacciones autorizadas y no autorizadas. Destaca la necesidad de que el legislador de la UE aclare la responsabilidad de los proveedores de servicios de pago (PSPs) en el Reglamento de Servicios de Pago (PSR) propuesto en relación con el fraude de APP. Los autores abogan por un enfoque armonizado que responsabilice a los PSP del fraude de APP, especialmente en los casos de suplantación de identidad bancaria. Además, sugieren que se aclare la definición de ‘negligencia grave’ en el contexto del fraude de APP. También proponen que, si los PSPs asumen una mayor responsabilidad en la vigilancia y prevención del fraude para mejorar la seguridad de las transacciones de pago, esto debería equilibrarse con la privacidad y la autonomía del PSU. Entre las conclusiones clave se incluye la necesidad de que el legislador de la UE garantice una interpretación uniforme de las transacciones autorizadas y aclare la posibilidad de establecer normas nacionales de responsabilidad. Además, los autores recomiendan que la responsabilidad por fraude en APP no se limite al fraude de suplantación de identidad bancaria, sino que abarque también otros supuestos de fraude en los pagos, siempre que el defraudador abuse de la confianza depositada en el sistema de pago al convencer al PSU de que debe tomar medidas para proteger sus fondos.

• Kjørven, Marte Eidsand; Brataas, Ellen Bennin; Skar, Nathaniel Eide; Fosdahl, William & Wold, Vebjørn (2024). Ansvar og egenandeler ved ikke godkjente betalingstransaksjoner etter finansavtaleloven. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. doi: 10.18261/jv.59.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg reglene i finansavtaleloven kapittel 4 om tapsfordeling ved ikke godkjente betalingstransaksjoner. Ansvarsregimet innebærer i korte trekk at betalingstjenesteyteren som hovedregel må bære tap som skyldes «ikke godkjente» betalingstransaksjoner. Kunden er på sin side ansvarlig for en egenandel som øker med graden av skyld (klanderverdighet) på kundens hånd, jf. § 4-30. Artikkelen drøfter blant annet grensedragningen mellom godkjente og ikke godkjente betalingstransaksjoner og de ulike tersklene for kundens ansvar for egenandeler. Finansavtaleloven inneholder også noen praktisk viktige bestemmelser av prosessuell karakter, herunder reglene om tilbakeføring/prosessbyrde, som behandles avslutningsvis i artikkelen.

• Kjørven, Marte Eidsand (2023). Unfair Terms in Banking and Financial Contracts in Norway. I Busch, Danny & Lehmann, Matthias (Red.), Unfair Terms in Banking and Financial Contracts. Oxford University Press. ISSN 9780192866592. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Woxholth, Geir (2023). Foreldelse av restitusjonskrav med utspring i "urimelige" avtalevilkår - særlig om forholdet til EUs forbrukeravtaledirektiv og EMK. I Barbo, Jan Einar & Bruserud, Herman (Red.), Kontrakter og anskaffelser - Festskrift til Lasse Simonsen 70 år. Gyldendal Juridisk. ISSN 9788205555518. s. 394–413. doi: 10.1093/law/9780192866592.001.0001. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Christoffersen, Margrethe Buskerud (2023). Formuerettslige konsekvenser av digitale identitetskrenkelser i selskapsforhold, Juss og mangfold. Festskrift til Geir Woxholth 70 år. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205558526. s. 182–215. Fulltekst i vitenarkiv
• Utne, Norland Line & Kjørven, Marte Eidsand (2022). Elektroniske signaturer og avtalebinding. I Kjørven, Marte Eidsand; Hjort, Maria Astrup & Wærstad, Tone Linn (Red.), Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2022. Karnov Group Norway AS. ISSN 9788293816317. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Systemer for elektronisk identifikasjon (eID) spiller en nøkkelrolle i dagens samfunn. Ved bruk av eID kan vi blant annet få tilgang til private og offentlige tjenester, rapportere til skattemyndighetene, få innsikt i helseopplysninger, gjennomføre betalingstransaksjoner, overføre eiendomsretten til fast eiendom, signere lånekontrakter og registrere skilsmisse. Fordi systemer for eID også kan misbrukes til å gjennomføre en lang rekke kriminelle handlinger, inkludert ulike typer svindel, hvitvasking, korrupsjon og terrorisme, innebærer de imidlertid også en risiko både for den enkelte og for samfunnet. I tillegg er det et problem at ikke alle borgere har tilgang til en eID. Dermed stenges de også ute fra sentrale offentlige og private tjenester. Denne antologien løfter frem ulike spørsmål knyttet til bruk og misbruk av eID. Har alle rett til å få tilgang til en eID? Hvordan skjer digitale ID-tyverier, og hvem utsettes for det? Kan en avtale være bindende selv om den bygger på misbruk av noens eID? Hvem har rett til en eiendom som er overført basert på ID-misbruk? Når eID misbrukes i nære relasjoner, hvordan blir den rettslige tapsfordelingen? Og hvilken rolle spiller menneskerettighetene i dette problemkomplekset? Et grunnspørsmål for antologien er hvordan alminnelige regler innenfor blant annet avtale- og kontraktsrett og prosessrett skal forstås i møte med ny teknologi. Særskilt regulering av eID, blant annet i den nye finansavtaleloven, behandles også. I tillegg reises spørsmål om menneskerettigheter

• Kjørven, Marte Eidsand; Høgberg, Alf Petter & Woxholth, Geir (2021). BankID-opplysninger på avveie – om vilkårene for aktivering av forsettsansvaret etter finansavtaleloven § 35 (3) og ny finansavtalelov § 4-30 (4). Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 60(6), s. 335–366. doi: 10.18261/issn.1504-3061-2021-06-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg hvilke krav som må stilles for å aktivere det strenge forsettsansvaret for BankID-opplysninger på avveie etter gjeldende og kommende finansavtalelov.

• Kjørven, Marte Eidsand (2021). Current and future liability concepts in European financial market regulation. I Chiu, Iris H-Y & Gudula, Deipenbrock (Red.), Routledge Handbook of Financial Technology and Law. Routledge. ISSN 9780367344146. s. 177–190. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2020). Who Pays When Things Go Wrong? Online Financial Fraud and Consumer Protection in Scandinavia and Europe. European Business Law Review. ISSN 0959-6941. 31(1), s. 77–110. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Online financial fraud targeted at consumers through phishing attacks and identity theft, for example, is a growing problem. Because it can be difficult to recover losses from the person who committed the fraud, the loss will often remain with either the financial institution or the consumer. This paper’s research question relates to how losses following online financial fraud are and should be allocated between these two parties according to relevant Scandinavian and European law. For payment-transaction fraud, questions of loss allocation are regulated by national rules implementing the liability regime for unauthorised payment transactions under the payment services directive. For other financial services, these questions are resolved according to general rules on contract and tort. The analysis shows that consumers are often left to deal with the losses caused by online financial fraud. It is argued that the digitalisation of the financial services industry has in practice led to a shift in who bears the risk for attacks against financial institutions. This conflicts with the EU’s stated policy goals to provide strong consumer protection in the field of cybercrime. The paper concludes that a larger portion of the losses incurred from online financial fraud should be allocated to financial institutions.

• Kjørven, Marte Eidsand (2019). Closet Index Funds and Retail Investor Protection – A Scandinavian Perspective. Tilburg Law Review. ISSN 2211-0046. 24(1), s. 125–138. doi: 10.5334/tilr.141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper1 discusses the need for legal measures to ensure a higher degree of investor protection against closet indexing. ‘Closet indexing’ refers to practices where a fund claims to attempt to beat the market, despite following a passive investment strategy in practice. Such practices may harm investors, who might end up paying higher fees than necessary while not receiving the service they expect. The analyses herein are based on the European legal framework for fund management and examine how this framework is applied in Scandinavian countries. Practices from Scandinavian countries reveal the need for legal measures to improve investor protection against closet indexing practices. In particular, the paper concludes that there is a need for a coordinated approach to identifying closet indexing and to securing a better interplay between the European legal framework for fund management and national rules on contract and tort law.

• Kjørven, Marte Eidsand (2019). Foreldet til tross for fristavbrytende skritt – en kritisk analyse av foreldelseslovens regler om virkningen av fordringshaverens skritt til inndrivelse som ikke fører til realitetsavgjørelse om fordringen. Tidsskrift for forretningsjus. ISSN 0805-4355. 25(2), s. 159–189. doi: 10.18261/issn.0809-9510-2019-02-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg reglene om virkningene for foreldelse av fordringshaverens skritt til inndrivelse som ikke fører til realitetsavgjørelse om fordringen, og den gir en rettssystematisk analyse av om reglene gir klare og forutsigbare løsninger. Fremstillingen behandler blant annet forholdet mellom foreldelsesloven og tvistelovens særregulering av tilfelle der en sak innstilles i forliksrådet. De norske reglene sammenholdes med anbefalte løsninger i DCFR og UNIDROIT. Det konkluderes med at foreldelseslovens regulering av virkningene for foreldelse av fordringshaverens fristavbrytende skritt som ikke leder til realitetsavgjørelse, er komplekse, inkonsistente og uforutsigbare. Revisjon av foreldelsesloven anbefales.

• Kjørven, Marte Eidsand (2018). Closet index funds and retail investor protection - A scandinavian perspective. Tilburg Law Review. ISSN 2211-0046. 24(1), s. 125–138. doi: 10.5334/tilr.141. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2013). Replikk til Kyrre Eggens kommentar til min artikkel om Rt. 2010 s. 355 (Lognvik-dommen). Lov og Rett. ISSN 0024-6980. s. 185–189. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2013). Fokus Bank-saken - Rt. 2012 s. 1926. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2012). Anvendelse av avtaleloven § 36 ved salg av finansielle instrumenter til forbruker - kommentar til Rt. 2012 s. 355 (Lognvik-saken). Lov og Rett. ISSN 0024-6980. s. 387–406. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2012). Anvendelse av avtaleloven § 36 ved salg av lånefinansierte sammensatte investeringsprodukter - Rt. 2012 s. 355. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. s. 23–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2011). Virkningene av avbrytelse av foreldelsesfristen, Foreldelse av fordringer. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017303. s. 406–457. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2011). Vilkår for avbrytelse av foreldelsesfristen, Foreldelse av fordringer. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017303. s. 295–401. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kjørven, Marte Eidsand; Wærstad, Tone Linn & Hjort, Maria Astrup (2025). Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2025. Karnov Group Norway AS. ISBN 9788293816317. doi: https:/www.karnovgroup.no/fagboeker/bruk-og-misbruk-av-elektronisk-identifikasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Har alle rett til å få tilgang til en elektronisk identifikasjon (eID)? Hvordan skjer digitale ID-tyverier, og hvem utsettes for det? Kan en avtale være bindende selv om den bygger på misbruk av noens eID? Hvem har rett til en eiendom som er overført basert på ID-misbruk? Når eID misbrukes i nære relasjoner, hvordan blir den rettslige tapsfordelingen? Og hvilken rolle spiller menneskerettighetene i dette problemkomplekset? Denne antologien løfter frem ulike spørsmål knyttet til bruk og misbruk av eID. Et grunnspørsmål for antologien er hvordan alminnelige regler innenfor blant annet avtale- og kontraktsrett og prosessrett skal forstås i møte med ny teknologi. Systemer for eID spiller en nøkkelrolle i dagens samfunn. Ved bruk av eID kan vi blant annet få tilgang til private og offentlige tjenester, rapportere til skattemyndighetene, få innsikt i helseopplysninger, gjennomføre betalingstransaksjoner, overføre eiendomsretten til fast eiendom, signere lånekontrakter og registrere skilsmisse. Fordi systemer for eID også kan misbrukes til å gjennomføre en lang rekke kriminelle handlinger, inkludert ulike typer svindel, hvitvasking, korrupsjon og terrorisme, innebærer de også en risiko både for den enkelte borger og for samfunnet. I tillegg er det et problem at ikke alle borgere har tilgang til en eID. Dermed stenges de også ute fra sentrale offentlige og private tjenester. Særskilt regulering av eID, blant annet i den nye finansavtaleloven, behandles også. I tillegg reises spørsmål om menneskerettigheter.

• Kjørven, Marte Eidsand; Hjort, Maria Astrup & Wærstad, Tone Linn (2023). Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2023. Karnov Group Norway AS. ISBN 9788293816317. 320 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Hjort, Maria Astrup & Wærstad, Tone Linn (2022). Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2022. Karnov Group Norway AS. ISBN 9788293816317. 320 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Systemer for elektronisk identifikasjon (eID) spiller en nøkkelrolle i dagens samfunn. Ved bruk av eID kan vi blant annet få tilgang til private og offentlige tjenester, rapportere til skattemyndighetene, få innsikt i helseopplysninger, gjennomføre betalingstransaksjoner, overføre eiendomsretten til fast eiendom, signere lånekontrakter og registrere skilsmisse. Fordi systemer for eID også kan misbrukes til å gjennomføre en lang rekke kriminelle handlinger, inkludert ulike typer svindel, hvitvasking, korrupsjon og terrorisme, innebærer de imidlertid også en risiko både for den enkelte og for samfunnet. I tillegg er det et problem at ikke alle borgere har tilgang til en eID. Dermed stenges de også ute fra sentrale offentlige og private tjenester. Denne antologien løfter frem ulike spørsmål knyttet til bruk og misbruk av eID. Har alle rett til å få tilgang til en eID? Hvordan skjer digitale ID-tyverier, og hvem utsettes for det? Kan en avtale være bindende selv om den bygger på misbruk av noens eID? Hvem har rett til en eiendom som er overført basert på ID-misbruk? Når eID misbrukes i nære relasjoner, hvordan blir den rettslige tapsfordelingen? Og hvilken rolle spiller menneskerettighetene i dette problemkomplekset? Et grunnspørsmål for antologien er hvordan alminnelige regler innenfor blant annet avtale- og kontraktsrett og prosessrett skal forstås i møte med ny teknologi. Særskilt regulering av eID, blant annet i den nye finansavtaleloven, behandles også. I tillegg reises spørsmål om menneskerettigheter

• Kjørven, Marte Eidsand (2021). Hjelp, jeg studerer juss - en studieguide. Universitetsforlaget. ISBN 9788215029689. 208 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2017). Ytelse av investeringstjenester til forbruker: verdipapirrettslige, kontraktsrettslige og erstatningsrettslige krav til atferd. Universitetsforlaget. ISBN 9788215028330. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Bruserud, Herman; Nyland, Espen; Holdø, Håvard H.; Lervåg, Jon Vegard & Nygård, Mona (2011). Foreldelse av fordringer. Universitetsforlaget. ISBN 9788215017303. 561 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte (2008). Avbrytelse av foreldelsesfristen ved rettslige skritt mv. - vilkår og virkninger. Privatrettsfondet. ISBN 9788272361913. 174 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kjørven, Marte Eidsand & Christoffersen, Margrethe Buskerud (2025). Misuse of Electronic Identification (eID) in the Incorporation and Representation of Limited Liability Companies in Norway: Private Law Implications. Karnov tidsskrifter. doi: https:/www.karnovgroup.dk/hubfs/denmark/Nordic%20Commercial%20Law%20Review%20-%20Articles/Kj%C3%B8rven_Christoffersen_Misuse%20of%20eID%20in%20company%20law_new.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Høringssvar til NOU 2024:21 Trygge og enkle betalinger. doi: https:/www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-21-trygge-og-enkle-betalinger-for-alle/id3075115/?uid=7ca9d853-16cb-4b41-ad7c-1cc5d3e7a06c. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Høringssvar - Forslag til endringer i folkeregisterforskriften om status unik. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/sodi/publikasjoner/rapporter-mv/horingssvar-fra-sodi-om-status-unik-i-folkeregisteret.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). ID-tyveri og bedrageri. doi: https:/fairplaybyggoslo.no/arskonferanse-2025/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Digitalisation, eID and Digital Identity Wallets: A gateway for fraud and discrimination. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Trygg og inkluderende digital identitetsforvaltning: Styringsprinsipper og utfordringer. doi: https:/norsis.no/identitet2025/#dag-1-%E2%80%93-20.-mai. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). A European Concept of Consent in Financial Services? Social Engineering, Payment Fraud and Coerced Dept in a European Market for Financial Services. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Teknologinøytral lovgivning: Nøytralt og effektivt - for hvem? doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/prosjekter/klarsprak/arrangementer/konferanser/lovkonferanse/2025/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Wærstad, Tone Linn & Gjøsteen, Kristian (2025). European Digital Identity Wallets: A gateway for fraud and discrimination? doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/sodi/events/2025-august-two-day-seminar.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Identitetsmisbruk som ledd i økonomisk kriminalitet - utfordringer og løsninger. doi: https:/www.okrim.no/informasjon/nyheter/vis/?T=Programmet%20for%20%C3%85rskonferansen&ID=54164&af=1. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Riisnæs, Rolf (2025). SODI-prosjektet oppsummert: Hovedfunn og forslag til tiltak. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/sodi/arrangementer/seminarer/2025/20251125-sluttkonferanse.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Riisnæs, Rolf; Mahler, Tobias; Gjøsteen, Kristian; Langford, Malcolm & Wærstad, Tone Linn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Helhetlig, trygg og inkluderende digital identitetsforvaltning i Norge: Anbefalinger fra SODI-prosjektet. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/sodi/publikasjoner/rapporter-mv/sodi-rapport-5-2025.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Gjøsteen, Kristian (2025). Skytespill i BankID? Er det noen voksne hjemme? | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BankID er ikke en lekeplass, men kritisk digital infrastruktur. Når selskapet legger inn skjulte spill i appen, åpner det døren for svindlere, rokker ved tilliten – og kan være i strid med lovverket.

• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Digital post: Effektivisering på bekostning av rettssikkerhet? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(4), s. 224–224. doi: 10.18261/lor.64.4.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Bedrageribølgen er en varslet katastrofe | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Økonomisk kriminalitet starter med svikt i ID-forvaltningen.

• Riisnæs, Rolf; Mahler, Tobias; Gjøsteen, Kristian; Langford, Malcolm; Wærstad, Tone Linn & Omland, Lars Petter Halvorsen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Når BankID er nede, stopper Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2025). Tapene fra svindel bør deles på flere aktører. Fulltekst i vitenarkiv
• Gregers, Tone Fredsvik; Langford, Malcolm; Maasø, Arnt; Brevik, Lisbeth M.; Mjaaland, Marius & Mirmotahari, Omid [Vis alle 25 forfattere av denne artikkelen] (2025). Utdanningskvalitet: Hva kan vi forvente av UiOs framtidige rektorteam? Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Omland, Lars Petter Halvorsen (2024). Hvilke banker er best til å bekjempe svindlerne? | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Enkelte banker lykkes godt med å forebygge og håndtere svindelsaker, andre ikke. Hvem de er, får ikke forbrukerne vite.

• Kjørven, Marte Eidsand (2024). ID-misbruk i selskapsforhold. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/sodi/arrangementer/seminarer/2024/20241115-avslutningsseminnar.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). Misbruk av eID i selskapsforhold. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Omland, Lars Petter Halvorsen; Langford, Malcolm; Wærstad, Tone Linn; Wold, Vebjørn & Johansen, Silje Kristine Noer (2024). Sluttrapport for rettshjelpsprosjektet ID-juristen. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/sodi/publikasjoner/rapporter-mv/sluttrapport_id-juristen_endelig.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Wærstad, Tone Linn (2024). Societal security and digital identities. Fulltekst i vitenarkiv
• Wærstad, Tone Linn & Kjørven, Marte Eidsand (2024). Tilgang til eID i et rettighets- og diskrimineringsperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Wærstad, Tone Linn & Omland, Lars Petter Halvorsen (2024). Karianne Tung taler med to tunger. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). Norske bankkunder tar store deler av svindeltapene. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). BankID muliggjør økonomisk kriminalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). Enklere grep for tryggere BankID. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Omland, Lars Petter Halvorsen & Wærstad, Tone Linn (2024). Digitalisering av offentlige tjenester gir diskriminering. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). Må sikre oss rett til å betale med kort. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand & Wærstad, Tone Linn (2024). BankID og eldre: en skandale at folk umyndiggjøres og utestenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). Staten ofrer enkeltmennesker på digitaliseringens alter. Fulltekst i vitenarkiv
• Wold, Vebjørn & Kjørven, Marte Eidsand (2024). A presentation of the SODI prosject and topical legal questions arising from financial fraud against consumers. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2024). Rettssikkerhetsforedraget: Digitaliseringens skyggesider. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Johansen, Silje Noer; Dines, Petter; Randsborg, Stig; Woxholth, Helle & Sannes, Knut Anders [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Opplæringsseminar ID-juristen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For saksbehandlere og advokater tilknyttet ID-juristen arrangeres et lukket SODI-seminar.

• Kjørven, Marte Eidsand (2023). Foreldelsesfristens utgangspunkt for erstatningskrav etter uriktig myndighetsutøvelse - HR-2023-877-A. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjøsteen, Kristian & Kjørven, Marte Eidsand (2023). Tekniske og juridiske krav til sikkerhet i systemer for eID og elektroniske signaturer Særlig om kravet til brukerens enekontroll («sole control»). Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2023). Svindelofre må betale tilleggsskatt på stjålne BSU-penger. Fulltekst i vitenarkiv
• Slyngstadli, Ole Martin Juul & Kjørven, Marte Eidsand (2023). Reglene om tapsfordeling ved misbruk av elektroniske signaturløsninger i finansavtaleloven 2020 kapittel 3 del III. I Kjørven, Marte Eidsand; Hjort, Maria Astrup & Wærstad, Tone Linn (Red.), Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2023. Karnov Group Norway AS. ISSN 9788293816317. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand; Noss, Amund; Bjelland, Asle; Randsborg, Stig; Woxholth, Helle & Sveen, Petter Bilit (2023). Bruk og misbruk av eID. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Seminaret arrangeres i regi av SODI-prosjektet. Seminaret retter seg primært mot saksbehandlere tilknyttet prosjektets rettshjelptilbud og gjennomføres i opplæringsøyemed.

• Kjørven, Marte Eidsand; Brattaas, Ellen Bennin; Fosdahl, William; Wold, Vebjørn; Skar, Nathaniel Eide & Christoffersen, Margrethe Buskerud (2023). Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Leirvåg, Edvin Tengs; Jensen, Marte Vidnes; Åsrum, Trude; Lauten, Marie; Frigland, Victoria Hovig & Østerby, Ingvild [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). eID i offentlig forvaltning - sårbarhet, risiko og løsninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Program 12.30: Oppmøte og servering av kaffe, te og frukt. 12.45: Velkommen ved Digital velferdsstat og SODI med professor Ingunn Ikdahl og professor Marte Kjørven. 12.55: Introduksjon: Om eID i offentlig forvaltning. med Trude Myklebust, førsteamanuensis, Institutt for privatrett, og Edvin Tengs Leirvåg, Digitaliseringsdirektoratet. 13.25: «Aktørstafett»: korte oppspill om sårbarhet og risiko. Nav v/ Marte Vidnes Jensen Skatteetaten v/ Trude Åsrum. Brønnøysundregistrene v/ Marie Lauten. Spørsmål fra salen. 14.05: Pause 14.20: «Aktørstafett»: korte oppspill om sårbarhet og risiko. LDO v/ Victoria Hovig Frigland. Norsk Forbund for Utviklingshemmede v/ Ingvild Østerby. Om eID i fengsel, vitenskapelig assistent Mira Stokke. Spørsmål fra salen 15.00: Akademisk høyttenking: Hvordan kan vi tenke om eID i offentlig forvaltning fremover? Inger Johanne Sand, professor emerita, Institutt for offentlig rett. Gisle Natvik, professor, Institutt for samfunnsøkonomi, BI. Kristin Bergtora Sandvik, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Luca Tosoni, Datatilsynet, tidligere stipendiat på Institutt for privatrett. 15.55: Avslutning v/ Trude Myklebust og Ingunn Ikdahl.

• Wold, Vebjørn & Kjørven, Marte Eidsand (2022). Høringssvar - utkast til ny strategi for eID i offentlig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Wærstad, Tone Linn; Omland, Petter; Johansen, Silje Noer; Svensson, Amelia Ella; Bratås, Ellen Bennin & Sein, Karin [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Research Seminar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This research seminar is open only for invited participants and Advisory board members of the SODI project.

• Kjørven, Marte Eidsand; Johansen, Silje Noer; Kleppestø, Audun; Hambro, Cathrine; Kielland, Kyrre & Berset, Tone M. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Heldagsseminar - ID-juristen og SODI. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Velkommen til heldagsseminar for advokater og saksbehandlere tilknyttet ID-juristen og SODI-prosjektet. Seminaret er kun for inviterte.

• Holter, Katrine; Slyngstadli, Ole Martin Juul & Kjørven, Marte Eidsand (2022). Rett og Slett #20: Olga-svindel og ID-tyveri. [Radio]. Alle podkastspillere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva skjer når bestemor blir utsatt for svindel? Det skal Høyesterett snart ta stilling til. Til nå har flere eldre kvinner måttet selge hus og hjem etter at bankkontoer har blitt tappet av kyniske svindlere. For bankene dekker ofte ikke tapet. Heldigvis finnes det hjelp. Jeg har fått med daglig leder i rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss, Ole Martin Juul Slyngstadli, og professor i privatrett Marte Eidsand Kjørven, som mener at svindelofre har blitt utsatt for økonomiske justismord. I denne episoden får du også råd om hvordan du unngår å bli utsatt for identitetstyveri og hva du bør gjøre hvis det likevel skulle skje. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

• Kjørven, Marte Eidsand; Randsborg, Stig; Sveen, Petter & Tho, Cecilie (2022). Bruk og misbruk av eID. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Webinaret arrangeres i regi av SODI-prosjektet og retter seg primært mot saksbehandlere tilknyttet prosjektets rettshjelptilbud, og gjennomføres i opplæringsøyemed.

• Kjørven, Marte Eidsand; Brataas, Ellen Bennin & Svensson, Amelia Ella (2022). Forskningsprosjekt om samfunnssikkerhet og digitale identiteter (SODI): Empirisk data om misbruk av elektroniske identiteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Ranshon, Anthisha; Kjørven, Marte Eidsand; Johansen, Silje Noer; Wold, Vebjørn; Noss, Amund & Bjelland, Asle [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). ID-misbruk; personvernrettslige og forbrukerrettslige problemstillinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2022). Misbruk av BankID. Olgasvindel-saken - HR-2022-1752-A. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 24(4), s. 21–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2021). De vanskelige kreditorene og hva gjør vi? Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2021). Bankenes ansvar ved svindel. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2021). Hvem tar regningen når vi blir svindlet på nett? Bør bankene ha større ansvar? Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2014). Det privatrettslige forbrukervernet på finansområdet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2013). Miriam Skag, Starttidspunkt for foreldelsesfrister, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2012. 533 sider. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørven, Marte Eidsand (2011). Fredric Korling: Rådgivningsansvar - särskilt avseende finansiell rådgivning och investeringsrådgivning Jure Förlag AB, Stockholm 2010, 743 sider. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. s. 310–312. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA