Om prosjektet
Systemer for elektronisk identifikasjon (eID) spiller en sentral rolle i digitaliseringen av samfunnet. Ved bruk av eID kan både borgere og virksomheter få tilgang til en lang rekke offentlige og private tjenester, blant annet rapportere til skattemyndighetene, se helseopplysninger, gjennomføre betalingstransaksjoner, overføre eiendom og signere låneavtaler. Som en «universalnøkkel» for samfunnsdeltakelse, kan manglende tilgang til eID skape digitalt utenforskap. Samtidig utgjør eIDsystemer en betydelig risiko for svindel og misbruk, noe som kan ramme både enkeltpersoner, virksomheter og offentlige myndigheter.
Det tverrfaglige samarbeidsprosjektet Societal Security and Digital Identities (SODI) har undersøkt hvordan risikoene knyttet til både utenforskap og misbruk av eID kan forhindres og håndteres gjennom et samspill mellom juridiske og teknologiske løsninger. Målet har vært å bidra til en tryggere og mer inkluderende digitalisering.
Resultater
Prosjektet har hatt hovedfokus på eID-systemene i Norge, med sammenligninger mot tilsvarende løsninger i Estland. Forskningen er gjennomført av forskere fra flere forskningsinstitusjoner i Norge og Estland, i tett samarbeid med offentlige myndigheter, private aktører og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Et sentralt element i prosjektet har vært etableringen av rettshjelpsklinikken ID-juristen. I perioden 2021-2024 har ID-juristen gitt gratis rettshjelp til personer som ikke får tilgang til en eID, eller som har opplevd misbruk av sin eID til ulike typer av svindel. Klinikken har samlet data til prosjektet og gitt en unik innsikt i de problemene overgangen fra fysisk til elektronisk identifisering har skapt, hvem som rammes og hvilke konsekvenser det har. ID-juristen har bidratt direkte til økt rettssikkerhet, regeletterlevelse og rettsutvikling blant annet ved å rapportere funn direkte til tilsynsmyndighetene og å føre flere prinsippsaker for Finansklagenemnda, samt én sak for Høyesterett.
Den tekniske forskningen i prosjektet har utviklet metoder for å analysere sårbarheter i eID-systemer, blant annet ved å studere samspillet mellom tekniske løsninger og menneskelig atferd. Gjennom laboratorietester av mulige fremtidige eID-løsninger og avanserte sikkerhetsanalyser har prosjektet bidratt til økt forståelse av den samlede tekniske risikoen i digitale identitetssystemer.
Den rettsvitenskapelige forskningen har blant annet analysert hvem som bærer tap ved eID-svindel, hvilke plikter tilbydere av eID har, hvordan diskrimineringsregelverket kommer til anvendelse ved manglende tilgang til eID, og hvilke rettslige konsekvenser digitale identitetskrenkelser kan få i ulike sammenhenger.
I prosjektets sluttfase er det, i tett samarbeid med prosjektets samarbeidspartnere, utviklet et normativt rammeverk for helhetlig, trygg og inkluderende digital identitetsforvaltning, med over 100 konkrete anbefalte tiltak. Prosjektet har også lagt stor vekt på formidling, blant annet gjennom konferanser, åpne seminarer og dialog med offentlige og private aktører, for å sikre at forskningsresultatene kommer til nytte i praksis.
.jpg)
