I anledning utgivelsen av boka Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forskning på sensitive temaer inviterer Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) og Universitetsforlaget til seminar om etisk ubehag i forskning.
Seminaret er åpent for alle – snacks og drikke til de første som kommer. Dørene åpner kl. 17:30. Arrangementet starter kl. 18.
Se også Facebook-arrangementet.
Hvordan ser forskningsetikken ut i praksis, sånn egentlig?
Kvalitativ forskning på sensitive temaer er sjelden er en så ryddig og oversiktlig affære som det kan se ut som i metodebøker og i ferdige forskningspublikasjoner. Selv om vi følger de forskningsetiske retningslinjene til punkt og prikke, og planlegger og gjennomfører forskningen vår etter malen fra metodebøkene, oppstår det også situasjoner der en er uforberedt:
Det kan være at et intervju ikke går etter planen, at en blir følelsesmessig overveldet og ikke er profesjonell nok. Noen ganger kan forskningsdeltakere tråkke over egne, våre eller forskningssituasjonens grenser.
Men hvor, eksakt, går den grensa? Og kan man egentlig vite hvor den går før den er tråkka på – eller over?
Med boka Etisk ubehag. En ærlig lærebok om kvalitativ forskning på sensitive temaer skaper forfatterne engasjement for en forskningsetikk som går utover 'prosedyreetikken' og utvider diskusjonen om forskeres ansvar for historiene og livene vi møter, hører, leser, analyserer og gjenforteller.
På dette seminaret får du høre eksempler fra forskningsetisk ubehag bidragsyterne har stått i med utgangspunkt i den kompliserte forskningshverdagen og virkeligheten der etikken settes ut i livet – og du får høre bokprosjektet kommentert, diskutert og kanskje kritisert av kolleger i akademia.
Program
17:30 Dørene åpner
18:00 Velkommen ved ordstyrer Kjersti Lohne, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
18:05 Etiske ubehag i kvalitativ forskning – en kort introduksjon ved redaktører Anja Emilie Kruse og Anette Bringedal Houge
18:15 Forskningsetiske dilemmaer fra vår forskningshverdag – tre eksempler:
- Monika Grønli Rosten, Velferdsforskningsinstituttet NOVA/OsloMet
- Helga Eggebø, Nordlandsforskning
- Elisabeth Stubberud, NTNU
18:45 Kort pause
18:55 Kommentarer fra
- Jenny Maria Lundgaard, Politihøgskolen
- Vidar Enebakk, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
- Sveinung Sandberg, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
19:15 Panelsamtale og spørsmål fra salen
19:45 Mingling
Om redaktørene
Hva tenker menn som har blitt dømt for voldtekt om det de har gjort? Dette er et av spørsmålene Anja Emilie Kruse har brukt mye tid på, og som også har gitt henne mang en erfaring med forskningsetiske dilemmaer og ubehag i jobben. Anja er kriminolog, postdoktor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, og forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Hvor går grensen mellom det som er nødvendige beskrivelser av volden man forsker på og sensasjonalisering av den samme volden, egentlig? Anette Bringedal Houge er førsteamanuensis i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og har forsket på politisk og seksuell vold, overgriper- og utsatteperspektiver, og (internasjonal) strafferetts betydning. Hun har enda ikke funnet et svar å slå seg til ro med.
Sagt om boka
«Ydmykt og modig, ærlig og åpent, bretter denne boka ut en rekke sider ved kvalitativ forskning som utløser etisk ubehag. Som en god venn gir boka trøst, oppmuntring og kloke råd til kvalitative forskere som ønsker å gjøre det rette, men som ofte befinner seg i situasjoner hvor det er nesten umulig å ikke gjøre feil.» – Kristian Mjåland (UiA)
«En sjeldent modig bok som tør å problematisere gråsonene i forskningsetikken. Milevis fra manualorienterte og oppskriftsbaserte tilnærminger, bidrar boka til å utpeke refleksivitet som hjertet av all forskningspraksis. En velplassert knyttneve mot tendensen til spisse albuer og jakten på ufeilbar excellence i dagens akademia.» –Maren Toft (UiO)
«Etisk ubehag er et viktig verktøy i et krevende landskap. Når forskningsetiske dilemmaer ikke kan møtes med entydige svar, betyr det ikke at det er hipp som happ hva forskeren gjør, men at behovet for kontinuerlig refleksjon er svært høyt. Denne boka, med sine ulike stemmer og mange eksempler, gir solid næring til nettopp denne refleksjonsevnen.» – Jørgen Carling (PRIO)
«I en tid hvor etikk og etiske vurderinger er viktigere enn noen gang, evner denne boken å løfte fram et tema som de fleste forskerne kjenner igjen, men få har våget å diskutere inngående i den akademiske debatten. Denne nøye utformede samlingen byr på tankevekkende og nyanserte eksempler som inspirerer leseren til å vurdere og revurdere egne erfaringer og etiske vurderinger.» – Nerina Weiss (FAFO)