Videoen viser nåværende og tidligere forskere ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi som på ulike måter jobber med digital kriminologi. Videoen veksler mellom å vise nøkkelord og forskerne som snakker.
Silje Anderdal Bakken:
– Kunstig intelligens, algoritmer, big data, sosiale medier, roboter, store teknologiselskaper, plattformer, dingser og enheter. Mange utviklinger endrer samfunnet vårt, og med det alt kriminologer er interessert i.
Mareile Kaufmann:
– Digitale teknologier påvirker allerede eksisterende former for kriminalitet, men de skaper også nye.
Silje Anderdal Bakken:
– Politiet bruker nye verktøy for å etterforske og kontrollere kriminalitet, og det samme gjør hele rettssystemet. Domstoler og fengsler må også forholde seg til nye realiteter og teknologier. Vi kan også bli utsatt for nye typer overgrep, for eksempel via ID-tyveri, falske nyheter, og vi kan bli misbrukt digitalt.
Mareile Kaufmann:
– Kriminologer må kunne analysere dette. Det kriminologiske fagfeltet endres raskt, men disse endringene påvirker også viktige samfunnsstrukturer og verdier. Endringene reiser spørsmål om makt, demokrati, styring, kontroll, legitimitet og kunnskapsproduksjon. For oss kriminologer er det viktig å studere digitaliseringens fortid, nåtid og fremtidige teknologiske utviklinger, både online og offline realiteter, lav- og høgteknologi. Det er også viktig å forstå hvordan mennesker er sentrale i digitale og teknologiske praksiser. Mange av disse aspektene er ofte ikke så synlige. Derfor er det vår oppgave å se nærmere på og studere digitalisering fra forskjellige perspektiver.
Jan Christoffer Andersen:
– Internett gir unge gutter og menn en plattform for å uttrykke frustrasjon over ensomhet, dating og mannens rolle. Jeg ser på incels for å forstå hvilken rolle online rom spiller når det gjelder å lufte sinne, tenke på selvmord og potensiell vold.
Silje Anderdal Bakken:
– Online kommunikasjonsplattformer som sosiale medier og darkweb legger til rette for salg av narkotika. Disse nye formene for markedsføring endrer grunnleggende sosiale faktorer som hvordan selgere og kjøpere oppfatter risiko.
Solveig Laugerud:
– Digitalisering fører også til nye former for seksuell vold. Vi ser at nakenbilder eller seksualiserte bilder deles uten samtykke. Disse kan også være manipulerte bilder som blir mer problematiske med deepfake-teknologier. Hvordan forstås disse utfordringene for de involverte, og hvordan svarer de på det?
Heidi Mork Lomell:
– Jeg er interessert i historie, spesielt starten av den såkalte digitale tidsalderen, det vil si 1950- og 60-tallet. Hvilke visjoner hadde politiet og andre om digital teknologi? Hva forestilte de seg at digital teknologi kunne gjøre? Og hvordan tenkte de at det kunne hjelpe dem?
Camilla Løvschall Langeland:
– I dag bruker politiet rutinemessig digitale verktøy for å lage analyser av kriminalitetstrender og potensielle trusler. Jeg er interessert i å forstå informasjonen og kunnskapen som ligger til grunn for disse analysene.
Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus:
– Å kunne ta beslutninger basert på tilgjengelig informasjon er avgjørende for å forstå urett og sikre rettferdighet. Jeg er interessert i hvordan dette påvirkes av fremveksten av digitale data og programvare for å analysere disse.
Maja Vestad:
– Politiet er avhengige av digitale verktøy for å gjøre spor fra åsteder om til bevis i etterforskning. Jeg ser på utfordringer knyttet til det.
Mareile Kaufmann:
– Mer og mer av vårt genomiske data lagres og analyseres for overvåkingsformål. Hvem kan få tilgang til disse dataene? Hvordan analyseres DNA-et vårt? Hva brukes det til?
Stefano Mazzilli Daechsel:
– Endrer bioteknologier hvordan vi tenker om biologisk og digital informasjon? Hva er de etiske utfordringene ved å bruke slike data?
Thea Myrvang:
– Digitalisering, for eksempel AI, former i økende grad utviklingen av domstolene. Jeg er interessert i hvordan disse endringene påvirker rettsvesenet og arbeidslivet til dommere.
Katja Franko:
– Hvordan påvirker digitalisering forståelsen av ekspertise innen strafferett og definisjonsmakten hos bestemte aktører?
Rose Elisabeth Lunde:
– Digitale teknologier påvirker både hverdagen til innsatte i fengsel og arbeidet til betjentene. Innsattes tilgang til internett og digitale løsninger er fremdeles begrenset. Dette skaper problemer når innsatte skal løslates. Hvordan håndterer ansatte disse utfordringene?
Marina Hiller Foshaugen:
– Hvordan kan vi forstå én-stjernes anmeldelse av et fengsel på Google Maps? Jeg ser på hvordan folk uttrykker sitt forhold til kriminalitet og kontroll på nett.
Mareile Kaufmann:
– Ta dette som inspirasjon til de mange temaene som fremdeles bør utforskes.
Silje Anderdal Bakken:
– Besøk nettsiden vår for å finne ut mer om digital kriminologi, våre forskningsprosjekter, og hvordan vi inkluderer teknologier i studiene våre.