.jpg){kind=link}
Livsløpskriminologi (life-course criminology) ser på tidsforløp og overgangsfaser i livet – barndom, ungdomstid, voksenliv – og hvordan tidlige erfaringer, familieforhold, utdanning og arbeid påvirker risiko for å begå kriminalitet. Sandbergs arbeid fremhever hvordan individuelle valg må forstås i lys av historisk periode, strukturelle rammer og konkrete sosiale relasjoner
Hvordan forklarer den sosiale konteksten kriminelle liv?
– Livsløps-tilnærmingen ser på hvordan identitetsprosesser og viktige overganger – som å få jobb, etablere familie eller avslutte rusbruk – kan enten bryte eller forsterke kriminelle mønstre, forklarer Sandberg. Hans forskning har vist hvordan endringer i selvforståelse og sosiale posisjoner ofte ligger til grunn for varig avstand fra kriminalitet.
Mens livsløpskriminologien tidligere hovedsakelig var basert på studier fra det globale nord har Sandberg vært interessert i å undersøke kriminelle livsløp i det globale sør og fortellinger blant innsatte i Latin‑America, med særlig fokus på hvilken rolle familien, arbeidsmarkedet, kulturen og staten spiller for kriminalitet og straff.
– En hovedforskjell vi ser er at arbeid ikke beskytter mot kriminalitet på samme måte. Det er fordi jobbene ofte er ustabile og dårlig betalte. Det å bli foreldre er heller ikke nødvendigvis knyttet til nedgang i kriminalitet siden det kan føre til større forsørgelsesbyrde og mange ofte er svært unge når de får barn.
Kriminalitet og livsløp: globale perspektiv
I sitt nye prosjekt CRIMLIFE ønsker han å kombinere kvalitative intervjuer og longitudinelle analyser for å vise hvordan endringer i selvforståelse og sosiale posisjoner ofte ligger til grunn for varig avstand fra kriminalitet.
– Vi har satt sammen et fantastisk team, med toppforskere fra Tsjekkia, Tyrkia, Nigeria og India – samt et svært sterk gruppe ved UiO i Oslo, forteller Sandberg.
– Dette prosjektet er en helt unik mulighet til å sammenligne kriminelle livsløp på fire forskjellige kontinenter – med både kvalitative og kvantitative data. Vi er opptatt av forskjeller, men også likheter – det allmennmenneskelige som går på tvers av samfunnsmessige kontekster. Vi er interessert i hvorfor og hvordan mennesker ender opp i kriminalitet og hvordan de selv forstår og forteller om dette. Vi tenker også at dette henger tett sammen. Livsløp former åpenbart livshistorier, men hvordan slike historier fortelles kan også endre livsløp.