Konsekvensene av tiltakene for å bekjempe koronoautbruddet er alvorlige for norsk økonomi. Rekonstruksjonsloven fokuserer på å finne løsninger før det er for sent og skyldner ikke kan gjøre opp for seg. Loven åpner for at virksomheten kan be om gjeldsforhandlinger (rekonstruksjonsforhandlinger) når bedriften «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».
Loven gjør midlertidig unntak fra statens fortrinnsrett for de fleste skatte- og avgiftskrav, og har nye regler om prioritering av pant og konvertering av gjeld.
Dette reiser en rekke rettslige problemstillinger av stor betydning for det norske samfunn.
-
Norsk rett har tradisjonelt vært svært kreditorvennlig, det vil si, for de som har krav på betaling. I hvilken grad krever vellykkede snuoperasjoner i norsk økonomi at lovgivningen blir mer vennlig mot de som skylder penger (debitorvennlig)? Hvordan sikrer vi at regelverket ikke blir konkurransevridende?
- Loven har ingen spesielle regler for håndtering av lønnskrav og nedbemanning. Lar staten arbeidstakerne i stikken når loven ikke har regler som hjelper bedriftene med raskere nedbemanning og dekning av lønnskrav i rekonstruksjonsforhandlinger?
- Hvis loven virker, og flere forsøker rekonstruksjonsforhandlinger, vil dette gi økt påtrykk på et allerede presset domstolsapparat. Hva slags domstolskapasitet og kompetanse er det behov for å investere i nå?
Panelet
- Advokat Stine Dalenhag Snertingdalen (Kvale)
- Professor Karin S. Thorburn (NHH)
- Stipendiat og advokat Marie Meling (UiO)
Moderator:
Professor Kristin Bergtora Sandvik