Korona og rettsstaten: Når kassa er tom – konkurs eller gjeldsforhandling?

Den midlertidige loven om rekonstruksjon (gjeldsforhandlinger) skal redusere risiko for unødvendige konkurser. Virkemidlene i loven reiser rettslige problemstillinger av stor samfunnsmessig betydning. Vil lovendringen virke etter hensikten?

Illustrasjonsbilde av fallende aksjekurser med tekst Covid19
Foto: Getty Images/Yuichiro Chino
 

 

Konsekvensene av tiltakene for å bekjempe koronoautbruddet er alvorlige for norsk økonomi. Rekonstruksjonsloven fokuserer på å finne løsninger før det er for sent og skyldner ikke kan gjøre opp for seg. Loven åpner for at virksomheten kan be om gjeldsforhandlinger (rekonstruksjonsforhandlinger) når bedriften «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». 

Loven gjør midlertidig unntak fra statens fortrinnsrett for de fleste skatte- og avgiftskrav, og har nye regler om prioritering av pant og konvertering av gjeld.

Dette reiser en rekke rettslige problemstillinger av stor betydning for det norske samfunn. 

  • Norsk rett har tradisjonelt vært svært kreditorvennlig, det vil si, for de som har krav på betaling. I hvilken grad krever vellykkede snuoperasjoner i norsk økonomi at lovgivningen blir mer vennlig mot de som skylder penger (debitorvennlig)?  Hvordan sikrer vi at regelverket ikke blir konkurransevridende?
  • Loven har ingen spesielle regler for håndtering av lønnskrav og nedbemanning. Lar staten arbeidstakerne i stikken når loven ikke har regler som hjelper bedriftene med raskere nedbemanning og dekning av lønnskrav i rekonstruksjonsforhandlinger? 
  • Hvis loven virker, og flere forsøker rekonstruksjonsforhandlinger, vil dette gi økt påtrykk på et allerede presset domstolsapparat. Hva slags domstolskapasitet og kompetanse er det behov for å investere i nå?

Panelet

Moderator:

Professor Kristin Bergtora Sandvik

Teknisk moderator (ZOOM)

Professor Malcolm Langford

Publisert 14. mai 2020 07:42 - Sist endret 27. mai 2020 15:23