Nye perspektiver på Grunnloven: Grunnlovens §94 og den norske lovboken

Gjennom §94 i Grunnloven ble Stortinget pålagt å vedta nye lovbøker som skulle reformere norsk rett, både i form og innhold. Dette ledet til et omfattende lovgivningsarbeid med politiske konflikter og institusjonelle spenninger i det nye konstitusjonelle Norge.

Illustrasjon: Henrik Wergelands tegning fra stortingsmøtet 10. februar 1814, "Vademecum eller Collection de caricatures" (Forsidebilde fra boken "Kodifikasjon og konstitusjon", Pax forlag 2013).

Grunnlovens §94 første ledd lyder: " En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er muligt, paa andet ordentlige Storthing". Norge fikk en konstitusjon, og Stortinget fikk et pålegg om å gjennomføre en ny kodifikasjon - en samling av lovverket mellom to permer. Historien om §94 forstått som en historie om lovgivningens og lovgivningsideologiens plass i den nye norske staten er nå skrevet.

Grunnlovens funksjon og avgrensningen av den

§94 er med på å forklare hvorfor Grunnloven ble så kort, og hvorfor den inneholder så få "alminnelige rettigheter".

Grunnlovens funksjon var at den konstituerte et politisk system. Selve lovgivningen skulle være en frukt av dette systemet.

Betydningen av §94

Betydningen av §94 er mangeartet. Dels har bestemmelsen en internasjonal dimensjon idet den kobler seg til den rekken av kodifikasjoner som kom til i Europa og Amerika i tiårene rundt 1800.

Dels viser bestemmelsen hvordan eidsvoldsmennene så vesentlige sammenhenger mellom det å vedta en ny konstitusjon og det å utarbeide en ny kodifikasjon.

Den lange kodifikasjonsprosessen

Bestemmelsen førte til et omfattende lovgivningsarbeid med politiske konflikter og institusjonelle spenninger i det nye konstitusjonelle Norge. Norsk rett ble reformert med grunnlag i bestemmelsen, og kodifikasjonskravet bidro også til at rett ble et stort debattema i norsk offentlighet.

Av Øyvind Henden
Publisert 4. sep. 2013 18:36 - Sist endret 22. jan. 2016 14:32