Kommentatorer:
- Professor Thomas Elholm, Syddansk universitet
Leder for evalueringen og veileder:
- Midtveisevalueringen ledes av professor Aslak Syse.
- Holmboes veileder er professor Ulf Stridbeck og professor Tor-Geir Myhrer.
For disposisjon og tekstutkast, kontakt Morten Holmboe.
Fengsel og frihet
”Hvorfor straffer vi?” er et grunnleggende spørsmål vi aldri blir ferdige med. Dette henger nøye sammen med ”hvordan straffer vi?” Innledningsvis ønsker jeg å forankre drøftelsen av hensynene bak straff i rettsfilosofiske teorier, og sammenligne den norske løsningen med sammenlignbare land.
Mye av diskusjonen om straffeteoriene har dreid seg om hvorfor vi skal straffe de mest alvorlige lovbruddene. Det er viktig nok, men de fleste dommer på ubetinget fengsel er på 90 dager eller mindre. Mitt ønske er å utforske straff i teori og praksis i grenselandet mellom fengsel og mildere reaksjoner.
Hovedformålet med avhandlingen er å lese høyesterettspraksis i lys av straffeteoriene og mer grunnleggende rettsfilosofiske betraktninger. Det mest sentrale feltet blir høyesterettsavgjørelser fra perioden 2002 og fremover.
Et alternativ til ubetinget fengsel kan være bruk av såkalt restorative justice – gjenopprettende prosess. Konfliktrådene kan ses som et utslag av dette prinsippet. Noe av det jeg ønsker å undersøke, er om restorative justice kan gjenfinnes i rettspleien ellers: Har den tatt veien fra konferansesalen til rettssalen? Samtidig: Kan en ordning med restorative justice som alternativ til de strengere straffer reise spørsmål om vernet mot selvinkriminering er trådt for nær?
En side ved straffutmåling som er lite undersøkt, er andre konsekvenser av reaksjonsvalget – som politiattest, tap av førerett, tap av rett til arv og forsikringsytelser osv. Jeg vil ha med et kapittel om dette.
Målet med undersøkelsen er å skaffe grundigere kjennskap til samspillet mellom teori og praksis i reaksjonsfastsettelsen.