Idébank med avhandlingstemaer for studenter som vil skrive miljørettslige avhandlinger

Rettskilde/metodespørsmål
Prinsipper
Virkemidler
Naturvernspørssmål
Forurensing/avfall
Kulturminnevern
Planlegging
Internasjonal miljørett/miljørettslige prinsipper
Spesielle saksområder

 

Rettskilde- eller metodespørsmål i miljøretten

  • Formålsparagrafers betydning for lovtolkingen.
  • En polysentrisk rettskildelære.

Prinsipper Det er her tatt med prinsipper som både er nasjonale og internasjonal eller bare nasjonale. Rene internasjonale prinsipper er tatt med under punktet om internasjonal miljørett nedenfor.

  • Føre-vàr-prinsippet i internasjonal og/eller norsk rett. (Halfdan Mellbye)
  • Naturens tålegrense-rettslig relevans?
  • Hvordan varetas fremtidige generasjoners interesser i norsk (miljø)rett?
  • Vugge til grav-prinsippet/Extended producer responsibility.
  • Bærekraftig utvikling

Virkemidler

  • Konsekvensutredninger - en gjennomgang av praksis og rettslige problemer.
  • Rettslige skranker for bruk av miljørelaterte subsidier.
  • Rettslige skranker for å legge vekt på miljøhensyn ved offentlige innkjøp.
  • Retten til miljøinformasjon i norsk rett, med særlig vekt på "bedriftshemmeligheter". EU-direktiv. Jf også pliktaspekt i forskjellige relasjoner; myndighetenes plikt til å innhente miljøinfo hos bedriftene, bedriftenes plikt til selv å gå ut med miljøinfo (herunder miljømerking), myndighetenes plikt til å gå ut med miljøinfo.
  • Avtaler i forurensningspolitikken (Espen Moen, SNF; kontaktperson)
  • Avtaler i avfallspolitikken, bl.a. med tanke på sk. free riders og forholdet til fvl.
  • Juridiske problemer relatert til ulike typer miljøskatter/avgifter. (Jon Strand, Sosialøkonomisk Institutt, kan kanskje skaffe finansiering.)
  • Rettslig klageinteresse, en studie av praksis.

Naturvernspørsmål

  • Biodiversitetskonvensjonen og norsk rett (m/varianter)
  • Barskogvernet - rettslige problemstillinger bl.a. internasjonale forpliktelser
  • Vern av truede rovdyr/Faunakriminalitet, CITES, økokrim.
  • Emner fra vilt- og fiskelogivningen.
  • Erstatning etter naturvernlovens §§ 20 og 20 a. Rettspraksis.
  • Støyspørsmål utenom veitrafikkstøy.
  • Miljøvernregler for Forsvarets virksomhet, hvilke regler finnes og hvem skal håndheve dem?
  • Bio/Genteknologiloven - praksis, forholdet til EU-retten.
  • Friluftsloven - aktuelle problemstillinger; friluft som miljøtrussel, betaling for friluftsliv
  • "Strandretten" - planer, private rettigheter, almenhetens rettigheter, "tilflottsrett", rett til utfylling, brudd på planbestemmelser bl.a. om sanksjonene er tilstrekkelig strenge når bruddet har uopprettelige skadevirkninger, grunneiers plikt til landskapsvern.
  • Skjøtselshjemmelen i naturvernloven.

Forurensninger - avfall.

  • "Avfallsrett" (jfr. E.M. Basses bok)
  • "Gamle synder" - ansvarsforhold ved nedlegging, konkurs m.v.
  • Forurensning som kontraktsbrudd ( f.eks. som mangel ved avhendelse av fast eiendom, Stede G. Nilsen, Ifp, kan kontaktes.)
  • Gjennomgang av praksis iht. ulike konsesjonsordninger.
  • Juridiske problemer relatert til omsettelige utslippskvoter.
  • Eksport av farlig avfall (norsk og internasjonal rett)
  • Lugano-konvensjonen - sammenlignet med norsk rett.
  • EU-direktivet om Integrated Pollution Control - innhold og forhold til norsk rett.

Kulturminnevern

  • Fredning etter kulturminneloven - vilkår og virkninger
  • Regulering til "bevaringsområde"

Planlegging

  • Rettsvirkninger av kommuneplanens arealdel Regulering til naturområde.
  • Arealplanlegging for miljøformål.
  • Kommunal organisering av miljøforvaltningen (gjerne empirisk studie av ordningen i en eller flere kommuner).
  • Kommunal organisering av miljøforvaltningen (gjerne empirisk studie av ordningen i en eller flere kommuner).Reguleringsplaner og erstatning.
  • Kommunene og miljøet: Ansvar og oppgaver.

Internasjonal miljørett
Miljørettslige prinsipper


Det er her kun tatt med prinsipper som bare får anvendelse internasjonalt og ikke nasjonalt. Se derfor også under punktet om prinsipper ovenfor.

  • Felles, men differensiert ansvar/Common, but differentiated responsibilty.
  • Felles gjennomføring/Joint implementation.
  • Beslutningsprosesser i internasjonale institusjoner. Den tradisjonelle beslutningsformen er enstemmighet (konsensus). Til en viss grad er det imidlertid åpnet for ulike former for flertallsavgjørelser. Det bør studeres både hvordan ulike regler er, hvordan de praktiseres og hvor effektive de er.

Spesielle saksområder

  • Biodiversitet Innholdet i og implementeringen av biodiversitetskonvensjonen burde reise flere interessante problemstillinger.
  • Klima: Arbeidet med en bindende protokoll til klima-konvensjonen reiser spørsmål om differensierte forpliktelser og felles gjennomføring.
  • Farlige stoffer: Det eksisterer flere regelverk om farlige stoffer/avfall, slik som Basel-konvensjonen, PIC (Prior Informed Consent). Det arbeides med en konvensjon om POPs (Persistent Organic Pollutants). Hvordan virker eksisterende ordninger? Bør det lages en kjemisk konvensjon?
  • Havforurensning
  • Forurensning i Arktis/Miljøreguleringer i Antarktis Jfr bl a Rovaniemi-prosessen.
  • Finansiering/GEF (Global Environmental Facility) Verdensbanken/IMF
  • Handel/miljø
Publisert 2. juli 2008 14:10 - Sist endret 27. okt. 2009 11:49